Historiene som endrer…alt.

Historier er en av mine store fascinasjoner. Jeg syns historier er det mest essensielle vi har, alle og enhver. Uansett alder, levestandard, status, nasjon, vekt, høyde, bakgrunn, mastergrad, mastercard, husstørrelse, bryststørrelse, venner, kjerring, antall unger, osv… Er det ikke kun det vi driver med egentlig, og forteller vår egen og andres historie?

Alle reklamer er historier om hvor fantastiske produkter og tjenester vi kan få kjøpt. Jo bedre historie og ikke minst formidler, jo lettere blir vi påvirket til å tro at dette er bra for oss å besitte. Når jeg er sammen med venner, er det i hovedsak historiedeling vi driver med. Sammen med noen er det de historiene som det ryker litt av som kanskje gir størst ønsket effekt, nemlig, interessen for å høre mer. Nok en gang vil jeg påpeke at formidlingsevnen avgjør ganske mye. Intensjonen bak historiene du deler, spesielt de som omhandler andre, ofte de som ikke er tilstede i rommet, er avgjørende om det er slarv eller ikke. Det er jo selvsagt lettere å selge inn en historie om man legger til noen saftige virkemidler(adjektiver i dette tilfelle) Om det være seg slarv, et jobbintervju, eller et salg du prøver å gjennomføre.

Når vi velger utdannelse, så vil historiene til de som har gått veien før oss være avgjørende for hvordan vi velger. Den som beskriver og engasjerer, vil kanskje føre oss på en vei vi ikke hadde valgt ved å bare lese faktaopplysninger. Om ny kjærest står på ønskelista, så vil den historien du enten ha hørt andre fortelle om eller historien vedkommende selv prøver å selge inn, ha stor vekt. De som bor på små plasser, har muligens dårligere odds i slike sammenhenger, siden historien din har lett for å bli hengende ved. På godt og vondt. «Evig eies kun et dårlig rykte».

Om vi søker ny jobb, gjelder det å servere en historie som appelerer til innholdet i stillingsannonsen og til de som skal intervjue deg. Du kan gjerne ha en enormt kul historie, men om du ikke evner å formidle den som en selger, er du liksom kjørt. Ofte prøver vi å pynte på historien, for å fremstå som litt «bedre» enn vi er. Det er veldig fort gjort å bli avslørt på slike polerte versjoner, og stort sett er det ikke de som vekker størst oppsikt. Jeg tror vi liker gjenkjennelse. Og høre om hverdagshistorier, men alt som hører til, som vi kjenner igjen. Det gjør at vi ikke føler oss alene som feilbare mennesker. Vi liker folk som lykkes, men vi liker bedre og høre historien bak. Den som sier noe om hvordan de kom seg dit de er i dag.

Vi vet lite om hvordan historien vi prøver å fortelle, blir oppfattet av mottageren. Og er det mange mottagere av samme historie, er det lett at det sitter like mange oppfattelser som folk og hører på. Og når disse historiene gjenfortelles, er det kanskje ikke så rart at en fugl, blir til ti høns. Jeg har fortsatt mye å lære om og fortelle historier, men også om å lytte til andres. Det er ikke så mye nytt å hente i mitt hode for min egen del, men det er enormt mye å hente i å lytte til andre. Der har jeg litt å gå på.

Det som også fascinerer meg, er hvordan vi tror vi kjenner andres historie utifra minimalt med informasjon, og vi konkluderer raskt. Konklusjonen preger hvordan vi oppfører oss mot andre og hvilke holdninger vi utvikler. Historien viser at når vi blir bedre kjent med noen, så er det nesten uten unntak oppfattelser som korrigeres. Ofte til det bedre. Kanskje er det lettere å forstå andres atferd om vi kjenner til historien bak. Vi forstår hvorfor. Når man kjenner noens historie, endres holdningen og atferden vår drastisk.

Bær derfor din egen historie med stolthet, ikke la deg forføre av hva du tror andre vil høre. Du tiltrekker deg de som du trenger, om du tør å vise ditt sanne jeg.