Familien er ett nødvendig fellesskap……..i hvertfall førr meg….

Denni uka ha vøri fyllt mæ familiære samlinger ta små å store slag, mæ min egen familie, å mæ svigerfamilie (itte på ordentli da, førr je er itte gift, men er grådig god tel å late som)………………å nå si je sitt att mæ en følelse ta stor glede og små sorger………..det er itte ælle forundt å ha familien sin ett steinkast unna…………….min er litt spredd………gudskjelov ha je hatt`n far i nærheten, å nå i høst kom syster mi rækan telbarsatt på ei fjøl, å bosette seg i såmmå skolekretsen med sine to håpefulle som je er tante tel…………..det er såå godt å ha flere i nærheten, itte bære førr å kose seg mæ, men å ha noen du kænn vara 100% prosent deg sjøl mæ……å dom må bære hølle deg ut…………..deilig å kunne ha noen å skrike høgt att, grine mæ, å glise høgt i de mest bissare situasjoner mæ, å vara stille mæ uten att det føles det minste pinlig……… a mor, å bror min bo en god kjøretur unna…………i grunn ingen Amerika reise, men det føles slik innimellom………. etter samvær føles det så enormt tomt, å det virke som det er en evighet tel neste gong, men det rare er att når hverdagen kjæm så gå det dager, uker å måneder, å plutseli har et halvt år godt……………lett å ta oppatt tråden mæ de vaksne………..men førr de små er vi fræmne hår eneste gong, å tilit må bygges på nytt……utviklinga er radikal og følelsen ta å ha godt glipp ta mye viktig er ganske framtredende……………Je ska nok en gong prøve å bli flinkere tel å hølle kontakten, sjøl om je tru sjangsen førr telbakefall er stor…….Tryggeheten som en familie ska representere er itte ælle som få oppleve, å noen oppleve å bli svikte ta sine egne på det groveste………..ittno rart tilit bli umulig å gjennopprette førr noen…………je ha det heldigvis itte slik, men føle att je miste no viktig hår eneste dag. Den eneste som kænn ta ansvar førr att det bli en endring er jo meg sjøl, det er akkurat der je må byne……….kænn jo itte førrvente att noen andre ska starte en endring je ønske……….. ………takk å pris så ha je min egen lille familie på tre som je dele gleder og sorger mæ i hverdagen, så få gjensynsgleden vara ekstra stor de gonga vi andre treffes…….Je er umåtelig gla i dekk ælle sommen!  

Reklamer

3 kommentarer on “Familien er ett nødvendig fellesskap……..i hvertfall førr meg….”

  1. Stina sier:

    Er så glad i deg, Linda! Dette siste året hadde vært ganske så tøft uten deg! Du har lært uendelig mye…og uansett å mye jeg har jugi, late som og gjømt meg…har du stilt meg til veggs, og du skal vite at det har vært godt å ha noen som ser MEG, og at jeg IKKE trenger å juge, late som, og slettes ikke trenger å gjømme meg! Takk for at akkurat DU er søstra mi!

    • Husmorvikarn sier:

      Takk i ligemåde Stina 🙂 Om vi itte sku kunne vara øss sjøl sammen mæ familie, så lure je litt på åssen en ska klare å vara seg sjøl mæ andre. Ett bra stelle å byne å øve syns je, å vi klare øss da ganske bra 😉

  2. Stina sier:

    …du har lært meg uendelig mye…skulle det liksom stå..:o)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s