Både tufsete å tøff ………..

Åssen andre oppfatte øss tru je æ like førrskjellig som det finns antall menneskjer……..Je veit vel itte mæ sikkerhet åssen andre oppfatte meg, men kænn ha en viss anelse tatt utifra å je ha hørt, å sett ta reaksjoner oppigjennom åra. Noen oppfatte meg som ei slagferdig dame som få mye gjort på ei lita stund, førr je æ ei hændlingens dame. Å dæ æ helt riktig, men på samma tia på bakrgunn ta såmmå egenskapen, så oppfatte nok noen att je bli litt brautete, vældi snakkesalig, å litt slitsom…….je ser meg sjøl litt som en diger dampveivals som dundre igjennom lændskapet innimellom, å den få jo sjølsagt gjort et godt stykkje arbe, men æ itte like mild mæ omgivelsa sine…….. Å innimellom bli det tomt førr drivstoff…….. Veit å att je kænn bli oppfatte som ganske sjølsikker å modig akkurat førr de je æ ganske pratsom, å gjør mye som andre vegre seg førr……….oppfattelsen å sænnheta er nok itte helt like………je kænn faktisk unngå å gå igjennom Moelv sentrum en lordag mitt på dagen, førrdi je finn det grådig ubehageli………spesielt om det sitt mange folk ute……dom ser meg, mens je tørr itte å sjå på dom ………..Helt no ænna å stå på ei scene mæ ubegrense antall publikumere, da er je i mitt rette ess, hell spelle den rolla je er mest trygg på……..å roller ha je mange ta. Ittno rart oppfattelsen da bli så mangesidige. Je ha ei offentlig rolle som er den mæ flest oppfattelser ta, en rolle som mor, som litt færre meine no om, rolle som kjærest, som sikkert flere ha en oppfattelse ta, rolle som venn, rolle som dåtter, å mange flere tel. Linda som vældi privat……som itte er en rolle, men som er bære meg………der je er mest sårbar å tåle minst kritikk…….der je slæppe inn nesten ingen andre enn meg sjøl………..men ha bynt å slæppe inn litt flere i det siste…..der je itte kænn gjøra oppatt oppfattelsen noen ha fått førr det er bære slik je er……..men også der je bli æller mest gla om noen oppfatte meg som ett godt menneskje………mæ ælle rare utspell, innfall, impulser, sinnstemninger, glede, sorger……..tanker, tel å mæ tanker je noen gonger lure på om æ litt sjuke (vi ha det ælle, men dom er vældi personlige, å kænskje ha du itte tort å tenkje dom høgt sjøl en gong) Vi kænn tel å mæ meine det såmmå men oppfatte ting så ulikt att vi byne å diskutere mæ næn…… Loven om tiltrekning ha je stor tru på og prøve å leve mer etter enn je torde før. Je tru om vi tørr å vise den vi egentli er, så vil folk som er lik øss sjøl kåmmå tel øss( å da er det itte sikkert det er de folka du ønska å tiltrekke deg, det kænn tel å mæ vara folk du itte ha likt no særli, men da få du kænskje mer innsikt i åssen du sjøl bli oppfatte) å da kænn fellesskap mæ likesinnede bli skapt. Jo mere je tørr å gi slæpp på tanken om åssen andre oppfatte meg, jo bære byne je å få det mæ meg sjøl…………….Du ska itte tru dæ du ser, å itte på halvparten ta dæ du høre…….Je oppfatte detti som ett litt kaotisk innlegg, men akkurat nå er det litt kaotisk der tanken mine kjæm i fra……


Du er akkurat like verdifull sjøl om du itte er flink!

Je stå i fare innimellom førr å høres ut som moralens vokter, men je lev itte opp tel ælt je skriv om, bære reflektere høgt…….Je ha litt overfyllt huggu ætter i går, å må få tømt ut litt tel mens je er i siget. ……temaet å vara FLINK kom opp i forbindelse med barneoppdragelse…..(artig å vara på kafè der ingen prate om andre, bære om ælt mulig ænna ) Å er egentli å vara flink? Å når er vi flinke? Nå je va onge va je flink viss je itte møkke ut klea mine før vi skulle reise på besøk…..hell viss je rydde rommet mitt…….hell viss je vaske oppatt…..osv….lite visste je no om att dæ var et naturtalent je hadde…eh….å ældri ha je fått no særli oppmerksomhet rundt det i vaksen tid at je er flink på detti. Je bruke detti uttrykke ofte sjøl når je prøve å gjøra folk ut ta min pode, men må bevisstgjøra meg stadig vekk på å itte stigmatisere ve å kælle ælt mulig å vara flink. Nå va du flink å eta opp maten din si vi når onga er små……je trudde det va helt naturli å klare å eta, ganske nødvendig førr overleve i grunn. Nå va du flink å tel å ligga på rommet ditt åleine…..hmm……er du flink når du itte er redd? Førr da er du vel Uflink når du er redd da? Hu æ grådig flink tel å stå på kænn je si…..men å mæ ælle dom som itte ha forrutsetninger tel å vara så arbessomme? Jo mer je tenkje på det jo mer misslik je ordet Flink, som bli i såmmå gata som å vara best. Tenkj på ælle som itte er flinkest hell best i noe, øss er det flest ta……men ska vi slutte å gjøra no førr att vi itte er så flinke som de andre? Klart vi itte ska dæ, det er itte opp tel øss sjøl å dømme når vi er flinke tel no hell itte. Je lik å synge, å er itte så æller værst på amatørplan, men ska je slutte å synge førr att a Celin Dion er flinkere? Bli itte att mange ta øss tel å bidra med no, viss det er kun de flinkeste som dug. Noen gonger misunne je folk som er «flinke» tel å treine…….dæ kænn vel du å gjøra si folk at meg da………ja klart je kænn, men je syns det er pyton, å je få mye vondt når je gjør det…….er je uflink tel å treine da, hell ha noen større forrutsetninger førr å lykkes med fysiske utskeielser? (å sjølsagt andre ting) Itte så lett å slutte med å bruke et uttrykk som je ha brukt i så mange år, men je jobbe stadig med å finna litt andre vendinger å bruke. Så bra førr deg at du klarte å såvne åleine på rommet ditt sjøl om du er redd, da kænn det jo hende at du bli litt mindre redd neste gong…. Vi meine det godt når vi si at andre er flinke, det er jo et kompliment, men vil det si at vi er misslykka viss vi itte er flinke? Mange spesielt damer er sjuke akkurat på grunn ta «snill pike syndomet» (je er det) Vi bli sjuke førr vi ska vara så flinke tel ælt, men det vanke jo itte akkurat gullklokker å fanfarer om vi slit rævva ta øss, å det er jo egne førrventninger som utløse det… Grett å vælja seg litt færre arenaer å vara flink på, så bli itte fallhøgden så stor ………Oppmuntring er viktig, men je tru oppmuntring i form ta deltagelse, engasjement,vara der når noen treng deg, å bry seg om, er like viktig som å førrtælja næn å flinke vi er………..enn når ingen si att du er flink lengre………..( tru meg, detti æ no je itte er flink tel…)


Je æ en ta skattesnyltera!……….å je trives……

I dag ha je fått skikkeli påfyll ætter å ha vøri på trygdekafé ( klare nesten itte å vælja ti å je ska blogge om)……….Den æ kun førr folk som æ trygde på ett eller ænna vis……..Sjukmeldte, uføre, føre, pensjonerte, fødselspermiterte, Uavklarte, avklarte osv……ælle som ha noe utbetalt fra NAV enklere forklart. Detti må bygges videre på førr je syns det æ absolutt nødvendig å skape foraer førr folk som ha komprimert livserfaring (noen få like mye livserfaring på 5 år, som andre bruke ett helt liv på å få, om dom noen gong få det…..) Vi ha ulike forrutsetninger, å takk å pris førr dæ. Dessi historien må deles, å når dom deles, oppdage du plutseli att du æ høyst «normal» ………..Je ha vøri så hældi att je ha fått jobbe mæ å få folk freske att i noen år nå……enten i form ta litt småsjukelige bedrifter, sjuke folk, sjuke miljøer, sjuke høldninger, sjuke tanker ……………Det æ vældig mange måter å bli sjuk på, men det viktigste æ att det finn ænda flere måter å bli FRESK på 🙂 Det er lettere å bli FRESK i ett miljø som ha gode høldninger, å i ett miljø som ha innsikt…….. …..Å ha sjølinnsikt er noe ta det mest vanlige å ITTE vara i bestittelse ta, det er ofte dom som tru att dom sitt på størst innsikt som itte ha det. Dom ha antageli best utsikt…………..å væta mye om åssen andre virke ha ingenting mæ sjølinnsikt å gjøra. Det gå itte an å påstå att en ha sjølinnsikt før en ha hændla på sine egne utsagn fysst. Innsikt er førr meg å førrstå sine egne tankerekker og mekanismer, å åssen dom påvirke seg sjøl å omgivelsa………….komplisert, men grådig spennende. Je brenn førr å bli kvitt no gamle fordommer om å vara sjukmeldt, ufør hell andre tilstander som ha sætt deg uttaførr arbeslivet førr en kort hell lang periode!!! Generasjon før meg voks nok opp mæ oppdragelse som sa att du va lat å uduganes om du itte arbe, å helst arbe hardt………..Je husse nå vi va små, om vi va sjuke en dag, å måtte vara heme fra skola, så va det itte verdt å vise seg ute før neste dag…….akkurat som du itte kunne bli fresk att før ætter midnatt førr da va det ny dag………..Å skulle du vara så uhældi att noen såg deg, va det bæst om du såg litt småpjuskete ut, bære slik førr skams skuld. ……..Slike høldninger heng ti enda……….æ du sjukmeldt førrventes det att du ser litt hælvskræll ut (gud førrby om du skulle sjå ombytt ut, å i tillegg vara blid……) Beate mitt eminente søskenbarn sa så fint i dag att det gjeld nesten å åle seg fram mellom hyllen på butikken ……nesten som i Mr. Bean stil…..i håp om å itte bli oppdage……føle deg nesten som en kriminell om noen skulle ta deg i å henge opp klær å klyppe plen såmmå dagen, førr hu æ da tross alt sjukmeldt…..men det ser da itte slik ut…….slik som hu driv på. Hadde da klart å arbe å da ve??? Je ha vøri 100% sjukemeldt i snart ett år, men ha vøri vældi aktiv…..som ei slags aktiv sjukemelding sikkert………..men je styre mine egne dager akkurat som je vil, å dæ må je førr å kunne å bli fresk att. Om je driv på som en tørk i noen dager, så vil det få konsekvenser som je kænn tåle førr att je æ sjukemeldt, men som en arbesgiver hadde hatt problemer mæ å takle……(antageli itte så populært å vara borte litt hår viku….) det synes itte så godt de daga som æ dårlig….førr da æ`n jo inne…….men det hadde nok vøri mer tilfredstillende førr omgivelsa om je, å andre sjukemeldte hadde sett litt sjukere ut…….å helst itte hadde foretatt øss så mye……..men det æ itte slik folk bli freskere, Ha litt mer TILIT tel at folk kænn gjøra egen vurderinger førr egen helse…….vi veit itte å som røre seg i andres liv, vi bære tru vi ha greie på det……..Folk bli freskere ta å vara sosiale, ta å føle seg nyttige, ta å bli sett, å bli hørt( je gjentæk det tel det kjedsommelige, men det er essensielt) Det største ansvaret je tok som ansatt, va å innsjå att je itte va fresk nok tel å sjøtte jobben min lengre……..itte å trasse å bli der! Det vil bli flere trygdesamlinger, både i form ta kaffedrekking, å itte minst i form ta livsutvekslinger førr å freskne tel att i felleskap…..vælkømmin att!


Før kunne mænnfolk fara over kjærringa når dom ville………

Lure noen gonger på om det finns to univers………å om menn å damer æ født i hvert sitt……..tru faktisk at det bli førr snøtt å tenkje att vi æ født bære på hår sin planet……..Å da æ det utruli att det æ meininga att ett ta hårt slag ska puttes i ett hus, å prøve å leve sammen resten ta livet som en familie……i tilegg finns det ofte små avleggere som ska tas vare på oppi det hele…..å det æ itte sikkert det æ dom som bo sammen som eig avleggern, dæ kænn fort vara en ænna en fra en ænna planet att som du å ska førrhølle deg tel som bo i ett ænna hus(gudskjelov, viss itte hadde det vørti førr komplisert) …….æ det no rart det finns psykologer?????? Nå tala je itte førr ælle kvinnfolk kænskje, men je represtentere jo den arten, så da bli det mine refleksjoner som gjeld her…….Kvinnfolk sammenligne je mæ en minesveiper…..dæ vil si ei som ha aua langt framma seg hele tia, å synsfeltet æ bredt, å vi ha tel tider auer i nakken å……nesten rart kvinnfolk itte ha større auer enn mænnfolk så mye som vi ska observere hele tia……..Mens mænnfolk æ jo født mæ ett overflødig sidesyn, å borde hatt bittesmå auer…( men klart som treng jo å kjøre bil, så der kjæm det jo godt mæ)…….Førr å få litt innsikt i åssen detti kænn ha vørti slik, tru je vi må gå noen tusen år telbarsatt i tid…….helt telbarsatt tel den gongen folk va huleboere………..Da va kvinnfolka plassert i huler som den gongen vart betegne som ett hematt……..jordvegger, jordtak, jordgolv osv……..inni der skulle dom bo mæ ælle onga sine, å det va snakk om litt flere onger enn i dagens kjernefamilie……..dom hadde itte p-piller den gongen…….så dessi hulen kunne vara gansk trånge, men koselige å varme………..det fantes itte IKEA møbler den gongen så dom hadde lite krimskrams å skryte ta att naboen……Dom va itte så opptatt ta utseende hell, så håret fækk gro som det ville, å stylingprodukter va forebehølt tipptipptipptipptippptippp oldebarna doms.. Det vart ofte livate store hår som ga grobunn førr litt småmåltider ala lus å lopper ( detti va no mænn fækk som delikatesse de få gonga`n såg innattom familien sin) …….ellers va far i huset ute førr å fange mat tel familien sin, som da va en «krevende» jobb sia familien va ganske stor……..je tru dom late som den gongen att maten va frykteli vanskeli å få tak i, kun førr å få vara borte litt lengre…De få gonga dom stakk innatt om familien va det førr å levere no kjøttbætar, å pella delikatesser utta håret……fara over kjærringa som da antageli vart på tjukken att mæ avlegger nr. 16…….mumle litt gåsegg i skjegget sitt å så i vægen att…..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ittno rart att vi slit i dag………mor ska plutseli vara mæ ut å jakte på maten via ei hændlevogn på Coop OBS………itte nok mæ dæ, onga vil å vara mæ å bestemme( pedagogisk riktig i dag å læ onga få bestemme nesten ælt…..) Far vil vara mæ å bestemme åssen hula ska sjå ut inni å ha sterke meininger om interiør……..Når det kjæm tel sex, æ det itte slik att mænn i huset bære kænn stikke innattom å fara over kjærringa si……nei dæ kjæm ælt an på om kjærringa ha vondt i huggu, om det ligg to tre onger i dobbeltsenga( akkurat som dom brydde seg om dæ i steinældern)….hell andre ting som kænn kåmmå i vægen førr formeringsritualet…… Far ska kunna å tilberede maten helst lavkarbo mat, som mor ha fange att familien sin………..mens mor æ att frisør`n å få ekstensjen slik att far itte få tilgang på delikatessen som forfedrom hadde tilgang på……. Det æ knapt tilgang på hår i det hele tatt førr gud førrby om vi skulle bli oppdage mæ hår under arma……hell i ansiktet, hell rundt førrplantningsåpningen som i dag kælles bikinilinjer……….(litt rart att vi ska fjerne dæ som gjør att vi få større nytelse ta ting…..men det æ jo sexy da……..akkurat som dæ va vikti i steinældern…….der ælle gikk rundt i små lendekleder, å puppa fækk lov å leve i naturli gravitasjon)

Itte så rart menn ha rætte ut ryggen mæ åra da……..puppa ha jo fått ett løft i nyere tid……..

 

Hmmmm…….æ det no rart det bli trøbbel, når vi konstant ska prøve å motstride natur`n, å sjølrealisere øss hele tia………nesten så je ønske meg telbarsatt tel steinalder`n sommeter….. så je kunne stille opp førr onga, drite i naboen, læ håret gro på ælle kroppsdeler, vara villig når mænn kom innattom på snarvistitt, å smile når`n drog att………men neida………je vil bestemme sjøl je vettu, å da æ hælvette laus………..


Det finns ingen grenser uten skigard…………….

Noen gonger i livet æ det lett å læ andre gjøra ting mæ deg som du itte syns æ grett, men du læ det passere førr å slæppe en konfrontasjon. Je æ frykteli konfliktsky……..å dæ er en førrbannelse på mange måter. Det bli ofte itte noe mindre konfrontasjoner ta å vara slik……..dom bli ofte som vulkanutbrudd når dom kjæm……..da vælt det gørr ut fra ælle oldtider opp å laga konflikten så stor att det æ ittno rart en bli redd………å da bli jo erfaringen igjen att konflikter æ bæst å sky unna……Je treine på å ta opp ting litt før dom bli store, slik at je kænn få nye erfaringer som si att det itte æ farli. Å kjinne sine egne grenser æ noe en må treine på, å itte minst på å førrtælja andre å hen dom gå hen. Onger æ helt avhengig ta grenser førr å fungere, få dom ingen, bli oppførsel`n mer å mer ekstrem tel noen faktisk si i fra å grensa går hen. Ælle lik vi å væta å hen grensa går hen, mye lettere å hølle seg unna anna andres eiendom om det æ sætt opp ett skikkelig gjerde rundt. Da vil du i allefall stoppe opp å tenkje igjennom om det få konsekvenser å gå innaførr…….Om det itte æ ei grense, bli det mye letter å valse inn uten å ha vie det en tanke. Je ha kjøpt meg gjerdestolper, å æ i ferd mæ å måle opp hen gjerde ska stå hen…….bli nok å bruke mange år på detti prosjektet, men etterhvert som erfaringen gå i min favør, så bli det lettere å forsetta grensesettinga. Førr å finna ut å grensen gå hen, må en kjinne ætter i magan. Om ting kjinnes litt ugrett der, vil det nok bety att noen ha utfordre gjerde ditt. Om du ha mot nok tel å si i fra tel den det gjeld, så vil det muligens få konsekvenser, men dom gå tel sjuende å slutt i ditt favør. Itte sikkert resultatet bli akkurat som du ha tenkt, å noen gonger må en læ ting gå tapt……men du ha i det minste vøri tru mæ deg sjøl……å deg sjøl slæpp du Ældri unna……..


Ælle ha ei interessant historie å førrtælja…….absolutt ælle!

Historier æ en ta mine store fasinasjoner. Je syns historier er det mest essensielle vi ha…….. ælle å en hver. Uansett alder, levestandard, status, nasjon, vekt, høgde, bakgrunn, mastergrad, mastercard, husstørrelse, bryststørrelse, venner, kjærring, antall onger……..osv……. Er det itte kun dæ vi driv mæ egentli….å førrtælja historier?? Ælle reklamer er historier om å fantastiske produkter å tjenester vi kænn få kjøpt, jo bære historie ( å itte minst førrmidler) jo mer få dom solgt. Om je slarve sammen mæ venninnen mine så er det jo de beste historien som gjør meg interessant (nok en gong bety førrmidlingsevnen ganske mye) Jo mer innlevelse å drama, jo lettere bli historien solgt inn. Ska vi vælja øss en utdannelse så er det historien tel dom som ha tatt valga før øss som avgjør å som er mest populært å bli (å da avheng dæ ta den som ha førrtælt historia sjølsagt) Ska vi ha øss ny kjærest så vil historia tel den vara ganske avgjørende førr om det er interessant hell itte( noen skulle nok absolutt ha fått en ny sjanse, som kænskje ha fått ei uhældig historie …..spesielt på små plasser, heng slik væ) Ska vi søke ny jobb, vil dom gjerne ha greie på historia våres i arbeslivet, men itte nok med dæ, nå vil dom gjerne ha litt greie på den private historia di å, som si no om hvem du er. Å dæ skjønne je godt førr det er den historia som vi eig sjøl, å som gi øss identitet…………Vi lik å førrtælja om øss sjøl, å når noen lytte føle vi øss litt viktige akkurat der å da. Førr ælle ha vi ei helt unik historie, men det kreve litt mot å førrtælja historien akkurat slik som den er. Noen gonger pynte vi på historien førr att det høres litt penere ut, andre gonger dræg vi ti en liten løgn førr at historia ska få litt mer svung over seg……..men vi treng itte dæ………ei ærli historie røre væ folk på godt å vondt, å det er opp tel den som læs hell lytte tel historien å bedømme. Oppfattelsen ta ei historie er antagelig like mange som det finns mottagere, men dæ gjør det bære spennende. Itte var redd førr att di historie itte er spennende nok, førr dæ veit du ittno om førr du ha prøvd. Treng itte å vara fysste mænn på månen, hell tjene mæst, synge best, sjå best ut, ha utført store bragder førr å førrtælja DI historie………….je syns hverdagshistorien æ de beste, førr det er dom vi treng å høre førr å få bekrefte att det æller mæste æ «normalt»…….Oppfordringen bli å lytte tel noen som kænskje itte rope like høgt som meg, men som er litt i bakgrunn. Ta deg litt tid tel å sjå ætter, så oppdage du plutseli verdens mest interessante mennekjer som brenn inne mæ de historien som røre øss mest. Og kænskje vil du bidra tel en framgang førr historie eier`n som endelig ha fått en lytter, førr vi treng å bli sett, å bli hørt 🙂