Lumbago!

Denni gongen kjæm det historie som itte je ha skrivi sjøl, men ei historie je misstenkje å vara sjølopplevd ta`n far (Kjell Sønsteby) – hænn kænn vel kælles en ta mine inspirasjonskilder! God førrnøyelse 🙂

Kjell

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det va på gjebersdagen min den 10. April ,at je skamferde meg.
Je va på arbe, å skulle gå utpå gard’n å rødde litt.
Je dreiv nå rundt utpå der ei stund, å fløtte på ting å kaste nå’n papirfiller oppi Kontainer’n,
men så kom je over et par skjøte-klør åt Trøkken som je sku fløtta på , å det va da det skjedde.
Je tok tak ti den eine ta dom (den andre skulle je ta etterpå) å drog armen imot meg å dærmæ så smæll det i rygga på meg. Ja dæ va et smell så fært at je va gla je hadde øreklokker mæ radio ti på meg. Å dær sto je, bomm stille, hælvægas bøgd, mæ overkroppen vridd litt over mot venstre, å tonga delvis ute, dæ va akkurat som om tia stænse.
Je kjinte at det liksom kokte opp mitt i korrsryggen, omtrent som nå du koke over mjølk, å ute ta stænd om å gjøra nå mæ det, for smerten oppgjenom ryggen på meg å stænse omtrent mitt oppi huggu, det va da, etter et øyeblikk gikk opp før meg att det va vondt, fryktelig vondt!
Dæ va akkurat som om tilværelsen brått vart snudd på huggu, da je om sider fækk vridd kroppen rundt, å mæ peiling på døra å huggu i millom knea ,vart je vari ulykke nr 2, je hadde fått hemmorider! DIGRE hemmorider,omtrent som visdoms-tenner, ( Avføringen antar form som riflekjeks ) men mæ det såmmå kom je på att je hadde lesi ti ei eller ænna lægebok , at hjærna våres itte æ istænd om å registrere fryktelige smærter på flere plasser samtidig,
da ska liksom den eine smærta undertrykke den andre. Så je bestæmte meg etter å ha tenkt meg om et øyeblikk, før å undertrykke hemmoriden.

Diagnosen

Ætter 3 kaffe-kopper å 2 nikkotin-tyggummi tok je avgjørelsen, detti rå je itte mæ sjøl, je lyt åt dåkter’n. Je fækk brøti skrott’n inni bil’n på passasjer-sia, å vart kjørt spor en strek oppåt dåkter’n, dæ va kompanjongen min på arbe som kjørde bil’n, likbleik som’n va. Hæn sjønte ællvåre.
Væl inne på vente-værelse, vart je sittan å vent’n, (dæ æ dæffør det hette vente-værelse) kompanjongen hadde vøri inne å sagt ifrå att det satt en klein kråpp uttafør som trengte ommgående behændling. Hæn æ itte bra, hadd’n sagt,dærætter rest’n at ,det vart før stært før’n.
Ætter væl å lengi, å ætter at minst 10 stykkjyr hadde kømmi utat i frå kontoret,å ingen hadde gått inn, (je hadde så smått byn’t å lure på om det va en ænna ingang dær som je itte viste om) da kom a. Det va dame-doktor! SØNSTEBY sa dama, j.. ja sa je ,å skvatt opp ta sofan, men je tok mei ti det mæ de såmmå å søkk likksom isammen så je såg ut omtrent slekk som en ska gjøra nå’n ha vondt i ryggen. Je seig innover korridor’n langt bak dåkter’n , hu pekte a på ei dør som sto på gløtt å sa, sætt dei innpå dær, så kjæm je snart, før hu hadde ropt inn et fræment kvinnfolk sammtidig,som a sku sjå på fyst, je tenkte at a måtte vara i ommstendiheter ,før dom strøuk innpå et rom mæ benk tel å liggi på. Ætter en ny ommgang mæ venting ( enda nå satt je itte på vente-værelse lenger) kom dåkter’n, Jasså, ha du drivi tull-bokk på skir i Påsken sa a litt mistenksomt, nei svara je litt kvasst, je tenkte på førsikkringa, je ha gjort det på arbe. Ha ta deg ovantel ! Å je som itte hadde hatt på meg spray under arma om mårrå’n , men det fækk itte hjælpe før nå va det styggvondt. Je hadde ta meg ,å prøde å dra inn magan som ha sigi ut litt mæ åra, men je fækk det itte helt tell.
Snu deg sa dama, å så bynt’a å klæme , bøy deg hit å bøy dei dit, frammover å bakover, å je gjorde det. Så vart a stille ei stund å så komm det. LUMBAGO , Lumbago dæ hørdes før meg ut som navnet på Hovedstaden i et lænd i svarteste Afrika, en slekk plass en itte vet om føre dom byne å slå hærn æn i tusentall mæ kjæpper, da kjæm det som regel i Dagsrevyen.
Du vil ve gjerne ha gjort noe med dette så fort som mulig, sa dåktor’n, å likksom svara før meg sammtidig som a sporde. Ja takk, sa je. Da skriver jeg ut en rekvisisjon til Kiropraktor, så kan du selv ringe å bestille time , jeg skal ha 85 kroner av deg. Je betalde, fækk kvittering å stavre meg utat.
Kiropraktor, dæ hadde je hørt mye skummelt om, dom hændtere helt vanlige folk som slakt, så æ det i vært fall sagt på bygden.Men væl hemmat tenkte je vondt ska vondt førdrive å ringte tel Lillehammer, det æ dær dom æ. Værsgå, det er hos Kiropraktoren, sa dama i andre enden. Je ha vondt i ryggen sa je, å så førtærde je åkke je va. Når er de født? 10/4-55 svara je, time Mandag kl. 8-10 å så sa a noe om å gå på apoteket å kjøpe piko ett eller ænna, tas Søndag spise vanlig , ha en god dag. Je tenkte nå itte så mye mer over det, men reiste nepå Apoteket dær je førtærde å je skulle ut på, å att je skulle ha hatt Pico å noe mer. Du ska vel ta Røntken-bilde du da , sa dama, du ska ha noe som hette Pico-Salax avførings-middel. Sænninga slo ned i meg som ei bombe. *( videre læsning anbefales itte før mindre-årige ænna en ifølge mæ foresatte) AVFØRINGSMIDDEL, Je mæ den rævva! *(henvisning tel et tidligere avsnitt, se Hemma,hematt,hemmo-rider eller beslektede emner.) Je prøvde å sammle meg såpass at je fækk betalt å gått utat, detti va Frædan så je fækk gudskjelov et par dager tel å forberede meg Psykisk tel sjølve behændlinga.

RENSELSEN

Søndag kl. 8. Den fyste ta to doser ska tas, je riv opp påsån tømme’n oppi glasset ha på kælvatten, å byne å røre, det ska røres i 3 tel 4 minutt stå det på pakken, etter ei lita stund ,byne det å ryke å bobble neri gasset je lure et øyeblikk på om dom ha ti gæli på Apoteket, slekk at je ha fått avløpsåpner (PLUMBO) i stella før avførings-middel, men etter ei stund så slutte det å fræse, je tæk mot tel meg å drekk opp ælt mæ en gong så je slæpp å kjinne å det smaka, det va itte så gæli.
Nå æ det bære å vente det ska ta cirka 3 timer stå det på pakken, je foretæk et raskt regne-stykke, å finnut at ned-komsten kæn forventes kl.11.
Je byne å rusle litt vileløst-løst omkring , nå æ det ingen væg telbarsatt.
Klokka æ omtrent 20 på 10 da je kjinne de fyste tegna, je foretæk øyeblikkelig noen raske puste-øvelser å rugge att å fram bortgjenom golvet mæ begge henna bak på ryggen, slekk je ha sett dom ha gjort på svanger-skapskurs i hælserefleks på fjærnsynet,men det slæppe like fort som det kom.
Klokka halv ølløv æ det ny runde, nå tør je itte ænna en å ta signala ælvårlig, je stræna innpå do, som je på forhånd ha varsle de pårørende om at je må disponere fritt hele dagen, riv ta meg joggeboksa mæ slakk strikk ti (spesielt utplukket tel formålet) å sætt meg spent. Men det skjedde itte stort, det bære bles ei lang sår tone, slekk som nå dom hoppe i Holmenkollen. Je gikk skuffe utat. Itte før klokka halv tolv skjedde det, en halv time over tia, plutselig press-rier, i den forstænd en mæ Lumbago å magasjuke æ istænd om å skunde seg så gjorde je dæ nå , i et øvekast såg je igjenomm stuggu-glaset at det va fint vær ute, men åkken æ i en slekk situasjon istænd om å bry seg om storslagen natur,inn på do. Dæ som videre skjedde innpå dær egne seg itte på trykk, je såg meg tellbars før je trækte ned, å dæ tru je at je bli angren på lengi.
Resten ta dagen vart itte lik noen ta de andre daga je hadde opplevd. Litt føre midnatt va je på do før siste gong den dagen, je måtte, men det va tomt. Det vart bære fantom-smerter, slekk dom oppleve dom som ha miste et bein hell en arm, dom ha vondt i den delen som itte æ dær lenger.
Slitin å lei det, å ute ta stænd om å gjøra rede før meg gikk je rett i seng å sovne på flækken.

Gjennreisningen

Måndags-mårrån ,opp klokka halv sju nåån lunde utkvilt, men frykteilig sår i slutt-støkket et raskt besøk på do før å bli kvitt etter-byrden, så rett i dusjen. Je hadde bestæmt meg førr at det itte skulle lufte vondt ta meg sjøl om je va klein. Je åt kokte meg en kaffe-kopp å prøvde å itte gruve meg,det siste fækk je itte helt tel. Je skulle få låne bil’n ta dama, førr den hadde mjukere sæter en lastebil’n. Je reiste så je skulle kommå fram omtrent akkurat, vi hadde vøri der et par dager førut så je skulle slæppe å leite, je gjikk inn mæ det såmmå, å hadde itte vente mer en et par minutt så kom’n, en diger furk ta en Vestlending. Hæn rote litt rundt i papirom sine så fænn hæn en papirlapp å en kulepenn å la oppå benken framma seg. Sønsteby sa’n , skriv her! Je skulle skrive navn å tællefon-nommer, je skreiv nåe je hadde ment skulle identifisere meg , men da je såg på det etter je va ferdig, så skjønte je itte å som sto der, je skalv.
Je vart vist innpå et kontor , der sto det en pult mæ ei datamaskin på, mitt på golvet sto det en slags benk som itte ligne på noe je hadde sett før, å borti et hjørne sto resta ta en kropp som tydligvis itte hadde vøri heldig mæ behændlinga, det hang at bære nå bein-stomper på et stativ, je grøss. Ellers va det itte mye innpå dær bortsett ifrå et digert bilde på veggen, dæ va ta en flådd kar,bære muskela syntes. Ha du ti det sjøl? Sa je, liksom førr å løyse opp stemningen, je tenkte hæn kænskje va like nærvøs som meg. Hæn svara liksomm ittno på dæ, men bære befalte litt bryskt at je skulle ha ta meg klæa, ælt untatt unnboksa å såkka, je gjorde mæ enn gong som je vart bedt om før je tenkte at je itte skulle itte gi dænna kråppen nåå påskudd tel å gå laus på meg fysisk.
Hæn tok to Røntken-bilder ta meg fyst, litt artig føresten, da få’n likksom sjå ei ny sie ta seg sjøl,
hæn hengte opp dom på ei lystavle å studerte dom opp å ned mæ’n mommle rare dåktor-ord,
sjøl satt je musestille på en benk å mommle ja ja å nei nei, å håpte på att det stæmte dæ je svara.
Dær æ’n ,sa’n på Væstlændsk ,å pekte på den nest nederste rygg-virvelen min, den har låst seg ute av stilling. Da såg je det å, ifrå dær je satt såg det ut som’n satt nesten tværsover.
Nå va’n ferdig mæ å studere bilda, hænn drog fram knokkel-mænn ,vrei tel ryggen hass slekk som min , å førklarde å’n sku gjøra. Je reiste meg ifrå stol’n , prøvde førtvile mæ etpar små finter å kåmmå unna, men det gikk itte. Legg deg på magan oppå benken kommanderte’n! Nå vart je virkelig skeptisk, å legge seg på magan på en
benk, å dæ i bære unboksen, mæ en diger kar lusken bak seg æ ratt ingen spøk, nå som det æ så mye rart Mæ dæssa digre kiropraktor-fingera sine djupt begrøvin i rygg-radn min, bynt’n å kna, fyst litt førsiktig ,så hardere å hardere, det eine øyeblikket drog’n, i næste skøuv’n , lufta vart klæmt tur meg mæ et par kraftige trøkk rætt ned, je snappe ått meg nå’n få glufser mæ oksygen ( noe som je ha vørti avhengi ta før å fungere i det daglige) i de få øyeblikka hæn slæppte oppatt, ætter et par minutt mæ den behændlinga trudde je’n va ferdig.
Over på venstre side sa’n , på bavian-målet sitt, nå bynte je å bli irritert, men hæn va så førbaska diger der’n sto. Je snudde meg å tenkte det værste må vel vara gjort, men itte før hadd’n fått lagt meg ti ei slags foster-stilling, så va’n på meg att, la det eine beine sitt over leggen min, grov dæssa digre kiropraktor-fingra sine inn i den absolutt vondeste flekken i ryggen min,rugge meg att å fram en to tre gonger å røske ått. Je kjinte lufta gikk i begge ender sammtidig,
å je tenkte i brøkdelen ta et sekund at nå bli det to ta øss borti hjørne, førr slekk behændling kæn innga mennesj tåle. Men je tålde det, to gonger på hår sie gjord’n det såmmå. Nå er de ferdig sa’n, ta på dem tøyet! I en noe omtåke tilstænd, mæ ei førstærke tru på et liv etter døden fækk je stable meg på beina, Dri på meg at klæsfillen, å gått utat.
Ætter to likedænne behændlinger de to næste daga, å 790 kroner mindre i pongen, va ryggen go att,å je noen erfariger rikere.

Advertisements