Mindfulness – nå få vi roa øss litt…

Itte lett å henge med i svinga på å som ska tel førr å vara et velfungerende menneskje om dagen.

Den eine metoden med frakkere utenlænsk navn enn den andre, ska visst vara helt nødvendig førr å lykkes. Nå vise det seg at å vara mindful er det hotteste. Tenkte fysste gongen je hørte uttrykket at je måtte vara ferdig kvalifisert tel en slik tilstand, førr huggu mitt er jo stadig fyllt tel randen med tanker. Mind ful = Huggu fullt var min konklusjon, og vart fryktelig glad førr at je endelig var i besittelse ta noe som andre betale i dyre dommer førr å oppnå. Hovmod stå førr fall er det visst noe som hette. Det skulle je få erfare litt seinere…

Je ha ofte kjint meg sugd inni senterifugen ta ytre påvirkning. Det kan vara ei helsikkes reise når en itte er stødig i kjernen. Å bli kaptein på egen skute tæk litt tid, førr noen mye lengre enn andre…Je vart 35 før je begynte å revurdere å ta att styringa i eget liv. Før det var det å ha en jobb som var litt spenstigere enn andres, ha et nettverk ta «viktige» menneskjer og å skapa et representabelt hemat en stor del ta min hverdag. Og je vil si je lykkes…men kjinte mye på følelsen ta å ældri strekke tel. Je levde i angst førr framtid`a og i sorg over fortid`a og klarte nesten ældri å vara i samtid`a. Stress er resultatet ta å leve ti ei ænna tidssone enn nåtid.

Mitt fysste møte med ordet mindfulness var førr rundt fire år sia. Det vart presentert som en behandlingsform je skulle ha godt ta. Oppgaven var å reise hemat, sitta i en stol, høre på ei lydfil der en mænn førtælte meg at je bære skulle lytte tel pusten min slik den var. Itte styre`n, bære observere åssen den gikk ta seg sjøl. Så skulle je observere tankom som dukke opp og læ dom seile videre uten å gi dom så mye oppmerksomhet. Hell pakke tankom inn i små presanger og lagre dom en sikker plass tel je ville ta dom fram att. Kjære vene! Tru du det er så lett å bære bestemme seg førr å slags gavepapir en ska pakke inn tankom sine i? Hell at det bære er å finna en enkel plass å lagre dom? Puh.. kjinne je er i ferd med å gire meg oppatt bære je tenkje på det.

Detti må ha vøri bortimot den mest provoserende oppgaven je noen gong har fått. Itte nok med at je hadde dårlig tid i utgangspunktet, men je skulle altså bruke 15 minutter daglig på å sitta å observere noe som, går ta seg sjøl. Plutselig vart dèt å puste noe helt unaturlig og je fækk vældig behov for å kontrollere`n. Tankom mine syntes å eskalere i en voldsom fart, og dom førmerte seg som ældri før. Ætter endt behandling følte je meg mer som ei oppvridd fatafille enn en balansert utgave ta meg sjøl.

Prestasjonsstyrt som je kænn vara, ga je det noen forsøk, førr je ville jo gjinne vara flink på mindfulness. Drog telbarsatt til behandler`n, innsåg at slaget var tapt og førtælte om opplevelsen. Hu ga seg itte og mente je måtte fortsætta å prøve. Detti var tross alt en annerkjent behandlingsform verden over. På hemtur`n følte je meg passe kokt i huggu og enda mer stresse over å itte få det tel. Førr å bli kvitt frustrasjon bestemte je meg førr å ta en gåtur i skauen som ligg lett tilgjengelig rætt uttaførr huset. Je hadde nemlig erfart før at det hadde hjært å gå når ting hope seg opp oppi huggu. Så je gikk. Halleluja,- Der låg svaret førr meg! Det hjælp å gå!

Noe så enkelt som å gå en tur, å bære vara tel. Uten å tenkje på pusten…forøvrig lett å bli varig pusten nå`n er anpusten. Høre på småfugger`n, trække inn lufta som endre seg ætter årstid`a, sjå på ælt som naturen by på ta vakre bilder, og ælt detti «laiv», gratis og uten et eneste kurs i forkant. Detti er tilstedeværelse, som er mer nærliggende å kælle det for meg. Et værelse der en er tilstede. Naturen er et slikt rom. Ælle rom er egentlig slik om en væl å vara oppmerksom og bevisst. Det hændle om å lytte mer enn en prate (noe undertegnede øve på fortsatt) Å sjå dom du møte, det vil si å ha blikkontakt (et mer og mer ukjent fenomen i disse skjermtider), å vara mer opptatt ta å forstå enn å bli forstått.

Kænn det vara at vi treng å roa ned et par hakk på generell basis, så vi slæpp å bruke æll fritida på å øve på å vara tel?

A bæssmor sa; om huggu ditt er førr fullt Linda, så ha du brukt kroppen din førr lite. Amen!

Bilde

Reklamer

Tia kjæm, å tia den gå, men å mæ akkurat nå?

Det æ vel ittno som stresse meg mer enn tid, vara seg dårlig tid, god tid, lita tid, tidløs tid, mellomtid, riktid tid, tidsnok, lang tid, idealtid, endeløs tid, hell NÅ tid….Tenkj om je hadde klart å leve en ørliten dose tel i nåtid, da hadde je sløppi fryktli mye dobbeltarbe. Je lev nok itte så mye i fortid, da hukommelse æ noe je æ dårlig stelt mæ….om det æ førr å førrtenge det, hell om det æ slik at det eldste dætt ut da det bli fullt ta nye tanker veit je itte. Mitt talent i tid, ligg i framtid, ei tid je itte rå over, men desperat prøve å kontrollere. Je ligg stadig et hesthuggu(egentlig hele hesten..) framma meg sjøl. Det planlegges å systematiseres oppi huggu, tel det nærmest føles som komplett kaos. Itte så rart da je æ i nåtid, men huggu æ i framtid. Noen gonger sitt huggu midt fast i fortid, en tilstand je itte æ så gla ti. Det æ lett å sitta fast i fortid som itte æ så lystbetont, da tanker ha lett førr å knytte seg opp mot følelser, å en følelse tæk tid å overmanne. Da æ det tid førr ettertanke….kun en førrnuftig tilstand om den brukes tel å endre ting tel det bære i tia framover. Bære je få unna denni vika nå, så ska det bli litt bære tid…..det ha je sagt i mange år nå, å plutseli så ha poden min gjort unna sjå år på barneskolen, mens je ha vente på litt bære tid…….Da byne je å tenkje bakattover i tid, å mimre over ælt som je veit ha skjedd, men itte nødvendigvis ha vøri tilstede i. Å vara tilstedeværende i nåtid, æ en nokså krevende øvelse å bli god på, men som ælt ænna kænn det gudskjelov øves på. Tia æ jo bære akkurat NÅ, Å NÅ, Å….NÅ. Dæ je skreiv på fyssten ta innlegget æ oppbrukt tid som je vælte å bruke på akkurat detti. Livet kænn bli ganske langt å innhøllsrikt, om en få mæ seg øyeblikka. Da lyt nok hele sanseapparatet skrus på å benyttes i sin helhet oftere. Tru det hændle mye om mot å leve i nåtid, mot tel å slæppe tak i kontrollen på framtia, som sjelden bli som planlagt, å sjelden bli gjenomført som planen uansett, men som tæk enormt mæ plass i huggu, å utvikle seg som stress. Mot tel å slæppe tak i fortia, å ha tru på at ting kænn førrandre seg inn i ny tid om vi vil det. Tenkj å mange signaler vi gå glipp ta, førr att vi tanka våres æ plassert i ett ænna tidsromenn vi sjøl befinn øss ti. Nå om dagen gå det i beising ta hus, å avslutninger ta ælt som kænn avsluttes, ei tid som føles litt sprengt i huggu. Mye å husse på, å mye å bli ferdig mæ tel et bestemt tidspunkt, å skulle det kåmmå på uforutsette ting som besøk hell en invitasjon(åsså kjent som tidstyver) i en slik periode, bli je nesten mænnevond, førr att noen førrstyrre den nøye planlagte framtia mi, som æ fylt så det tyt utatt både i fortid å framtid…….mulig det æ akkurat dæ som æ tidsklemma. En førrferdelig følelse ta å bli skvise……det værste æ at det meste æ sjølpåførte faktorer. Hadde je itte gjennomgått ælle tinga som ska skje framover i huggu fem tel ti gonger daglig, hadde det sannsynelig vørti att mye tid tel å vara tilstede. Det øves på å detti inni huggu mitt, mens je førtsatt prøve å henge mæ på utsia, uten å vara overansvarlig førr att ælt ska gå bra…..je ha fortsatt att litt tiltru på dekk andre å 😉


Bilder i hode…….

Ha du noen gonger følt trangen tel å flire i begravelse, skrike høgt under en forelesning, synge høylydt midt i en konsert som itte æ din?? Je æ itte sikker på om detti æ en trang ælle få, men je æ en ta dom som ha slike tranger innimellom. Det æ akkurat som je noen gonger få lyst tel å gjøra ting som absolutt itte passe seg. Foreløpig ha detti gått grådig bra, da je æ nokså god på å følje sosiale kodekser….Om je kænn vælja æ itte dæ å flire i en begravelse ønsketenkning, men det æ akkurat som huggu noen gonger byne å leve sitt eget liv……vil gjøra det stikk motsatte ta dæ som egne seg. Je ha skrivi om det før, men i mitt huggu foregå nesten ælt i bilder…..nesten som tegneserie striper. Itte nødvendigvis morsomme, men ofte mæ et skråblikk på livet. Je lik å spekulere i åffer ting æ som dom æ. Gankse sjelden je finn svare, men je æ optimist å leite videre. Mulig det æ opprør mot å vara oppdragen, å flink jinte som tæk litt overhånd, hell så finns det helt sikkert en diagnose som dekke dessi symptoma. Et ta bildeserien som ha gått i reprise væ en del anledninger, æ bilde ta meg i en sosial sammenheng, der fasaden rår mer en dæ som godt æ i mine auer. Å folk oppføre seg i overkænt korrekt……da dukke det opp en slags revy i huggu……..je reise meg plutselig vældi upassende opp, å kænskje ænda mer upassende gå je bort åt ei som æ stiv i ænsiktet ta både sparkel å innøvde stive smil….je byne mæ å gi a et par øre fiker førr å vekka opp fra dvalen hu ser ut tel å vara i, å etterpå tæk je henda mine oppi håret hennes å busste skikkeli tel sveisen hennes, å gå telbarsatt tel start å sætt meg som ingenting ha skjedd, å føle meg vældi tilfreds mæ å ha ryste litt i grunnvollen tel førrsamlingen som sitt gapende att rundt bordet……….plutseli æ je telbarsatt tel virkeligheten å bli nesten redd førr at noen ska ha sett å je ha tenkt…..puh….men det ser ut tel att det ha godt ælle hus førrbi. Detti æ bære noen små eksempler ta å mange rare vendinger huggu kænn ta innimellom, å je tru de æller fleste ha slike bilder i huggu mæ jevne mellomrom, upassende tanker i upassende situasjoner. Å akkurat derførr lik vi å sjå på tv serier hell filmer der rollespellera tørr å gjøra dæ vi andre bære tenkje. Tru vel at det æ best att noen ta tanken vi har bør førrbli en tanke, mens i ande sammenhenger kunne det kænskje vøri på plass mæ en liten ørefik? Det æ nok detti som kælles en livlig fantasi, å itte bli redde je sitte itte slik når je æ sammen mæ dekk ;o) Itte ælltid det æ like lurt å vara ærli i sin oppførsel…….


Ledelsen æ ute å kjøre …

Å bli tatt på ællvår æ itte like lett når humor æ ett ta virkemidla je bruke mye. Kråppspråket mitt uttrykke ofte no ænna enn dæ je føle. Å je som trudde kråppsspråket skulle avsløre ælle hemmligheter…jaggu sa je smørr. Je ha en kråpp som lev litt sitt eget liv, å je ha lært meg(vranglære) åssen je ska koble ta ælt som heng neaførr hæsjen min…noe som ofte resultere i att ting gå litt langt førr je tæk i mot beskjeder som bli sendt fra nerdelen min, dom må nok bruke rå makt førr å nå fram tel sjefspanelet som bo på øverste hylla. Ledelsen i denni kråppen æ itte spesielt lyttende, å heller itte særli god på å delegere oppgaver. Derførr bli slitasjen stor på toppen, å båtn bli litt underernært på oppmerksomthet, hmmm…..tenkj at je skulle kælle kråppen min førr underernært. Kænn vel i grunn sammenlignes mæ en litt sliten bedrift, der ting gå kun på gammal vane å ittno mer. Førr å få detti systemet oppe å gå att, må det tenkjes helhetlig, begge deler må behændles parallelt, å dialog må opprettes. Detti høres kænskje enkelt ut, men det by på et par problemer, å det må objektive krefter inn førr å få det totale oversiktsbilde…der gå det ofte litt skeis mæ meg. Je ha hatt ei rimelig heftig viku der gamle synder å ha bynt å overta livet mitt, å prøvd å skvise meg innat i et gammalt mønster je absolutt itte vil anbefale. Å utfallet vart nesten litt katastrofalt denni gongen. Ælt neaførr hæsjen sætte itte bære inn å streike, men bestemte seg førr å gjør total boikott. Noe toppen itte va helt klar førr, men itte hadde no ænna valg enn å høre på. Ætter mange års lock out ta kråppen, si det seg sjøl å produktivt det bli. Ætter et par støt fra familie å gode venner, skjønte je at her må det mekling tel mellom de to ivolverte parter. Je vælte å gå at en profesjonell part som je tenkte skulle få i orden att kaoset je hadde skapt, men der møtte je meg sjøl i døra. Je dure inn døra på legevakta mæ et bredt smil om kjæften å førrtælte att je itte hadde hatt følelser i armer å bein på et par daar, å at ænsikte mitt hadde inntatt en skikkeli kosmetisk endring i negativ retning væ å blåse seg opp tel det dobbelte + en del andre ting. Ælt detti presenterte je tydligvis som et eventyr mæ hæppi ending på. Førr je vart sendt hemat å lægen smilte å ønska meg lykke tel. Dagen ætter vakne je mæ ænda større trøbbel, da redsel`n førr att det kunne vara no ællvårli tok skikkeli tak i kråppen. Angst hjelp sjelden på formen. På nytt oppsøke je fastlegen min dagen etter, å ha større håp om å finna ut ta å hen hovedproblemet ligg hen. Nok en gong dusje je å ordne meg å kaste meg i vægen mæ nytt håp, men denni gongen drog je sminkelaus, bære førr å sjå mæst mulig dårlig ut…Linda Sønsteby! Hu rope det ganske raskt etter je ha sætt meg, å je bli gla førr så kort ventetid, å gløde opp å sende a et digert smil å slenge ut en spøk om at det æ da såmmå å je slappe av hen, mæ en påfølgende tørr latter. Mæ litt små munter stemning entre vi undersøkelsesrommet, der je ska byne å førrtælja om åssen det stå tel. Je byne mæ å si att det itte æ så værst…HALLOOOOO….detti æ såmmå dama som natta før ha løggi mæ dødsangst å trudd den siste natta va påbynt, men nå æ det dagen å ælt ser litt lettere ut. Je hadde gudskjelov ti mæ meg litt dokumentasjon denni gongen, førr je veit om dekk ha opplevd det, men ofte når je kjæm att doktorn så æ je på mitt likeste. Å dæ skjedde denni gongen å, hævelsen i ænsiktet va så si borte, men je fått meg tælefon mæ kamera på, så je drog opp den å viste fram et bilde mens je va på mitt svakeste mæ skikkeli digert ænsikt. …..når je såg reaksjon tel doktorn tenkte je at detti bli nok hard kåst, å joa det kom et slag litt vridd ænsiktsutrykk som vitne om at detti itte va et godt å kvile aua på. Vi vart enige om at detti måtte førrføljes, men dessverre så va labratoriet stengt etter tre, så je fækk kåmmå att i mårrå. Nok en gong gikk je litt slukøret hemat å visste att je måtte gå på nok ei natt å prøve å overleve på egenhånd. Nå vart plutseli mekling mellom topp å båtn helt unødvendig, førr i kriser bli ælle venner, å dæ gjalt denni gongen å. Førr når je vakne midt på natta ta att tunga mi va dobbelt så stor, måtte je ta i bruk ælle pusteteknikker å meditasjonsøvelser je såvidt ha sett på tv…….gudskjelov æ je utstyr mæ en velbalansert å litt mindre dramatisk kjæreste, så hænn fækk realitetsteste meg neattpå madrassen ætter ei stund. Ny mårrå, å ny legetime, å endelig prøvetaking. Ætter å ha tappe blod i såpass store mengder att je sikkert ha tel en blodoverføring sea, så bar det inn att en ny doktor(altså den tredje i denni føljetongen) å denni gongen starte som ælle de andre gonga mæ munter steming. Helt tel je plutseli bli sport om å je føle je treng????????? Å da bli je nesten mållaus(no som itte æ helt vanlig) å je byne å gørrgrine, læ smile størkne å få omsider sagt dæ je tru sjøl. Vi ha ei lang samtale, å je gå ut at å føle meg ørlitt bedre ælt før je entre bilen. Je ha nok en gong opplevd att gode humøret mitt, å det uteblivende samarbeide mellom huggu å kråppen laga store vansker. Så mæ nytt mot, nye arbesforhold på innsia, å et svar nærmere ska je prøve å slutte å smile på utsia, når innsia grin :o)


Tankeløst…….

 

 

 

 

 

 

 

 

Tenkj om det hadde vøri så lettvint…..å ha bære en tanke om gongen. Hell å vara så privligert att`n hadde vøri tankeløs, dæ høres førr meg befriende ut. Je ha et huggu som nesten ældri kvile, å det er en utfordring å hølle på en tanke i slengen. Det føles nesten som om dom sløss om å få oppmerksomhet, å je bli litt slik rettferdighetens kjemper, å vil vie ælle like mye oppmerksomhet…..PUH… det er en god tanke, men nesten dømt tel å misslykkes. Je øve på å itte bli tanken mine, høres flott ut itte sænt? men som je ha nevnt før så gå je at psykologmænn en dag i vikua, å der lære je mye. Veit itte om dekk er plage mæ detti, men når en tanke suse igjennom huggu mitt, så bli je mæ på høghastigheta i form ta kjappe hændlinger. Del er væl å bra mæ kjappe hændlinger, men itte om du hændle på absolutt ælle tanker som haste igjennom huggu…….ittno rart je bli stresse når ca. 14789 tanker ska gjennomanalyseres å utføres på minimalt mæ tid. Ætter å ha vøri sjukmeldt et år ta tomme batterier, å nå restarte mæ ny giv å energi, så gjeld det virkelig bryte detti gamle mønsteret som je ha øvd på i mange år. Det er liksom nå je ska få teste ut om je ha lært no detti året. Foreløpig ser det svart ut, å je unners på om innlæringspotensiale mitt er på tur utførr stupet…….men det ha vel mæ tålmodighet å gjøra, å endring tæk lang tid. Je ha lært at en tanke er bære en tanke, å den kænn styres akkurat dit du vil ha`n…….akkurat som dæ va no nytt tenkje du kænskje nå, detti er gammlt nytt. Sjølsagt er det dæ, men ha du prøvd å gjennomføre det? Je si itte att det er umulig, førr je tru jo att absolutt ÆLT æ mulig, så mæ den innstillinga som ha je tru på at je ska klare å bli reprogramert på en måte som gjør huggu litt mer fredelig å leve mæ. Ett stutt innlegg, men je ska legga meg å vara utkoble noen timer. Ønske meg en bryter på ryggen tel jul, som kænn koble meg på å ta etter behov, je vil ha den på ryggen så je itte få tak i `n sjøl, men at de nærmeste kænn koble meg ta når dom syns je treng det. Dæ hadde vøri deilig irriterende dæ 🙂 God natt godtfolk!

 

http://www.youtube.com/watch?v=YW-TDOgstSE


Syndebukken må vara den største Bukkene Bruse………

Je tru vi menneskjer har et ganske stort behov førr å finna syndebukken om noe gå gæli…………..i store å i små sammenhenger………….å je er ittno likere enn andre på dæ område, førr det er en slags trøst hell tilfredstillelse i å si « hva var det je sa»……. men denni gongen vil je itte finna syndebukken førr å tilfredstille mitt eget ego, je ønske å forstå…………..mulig je er den eneste i detti lændet som kunne ha fønni det interessant å møte gjerningsmænn fra Utøya……..je har ællti hatt et enormt behov førr å skjønne åffer menneskjer gjør å tenkje som dom gjør……førr det er ællti en grunn førr at folk tæk et valg, å utføre hændlingen sine…………treng itte å vara en god grunn, men åkke ta øss veit å som er den gode grunnen???????? Vi hændle vel utifra samle erfaringer og tanker som vi ha opparbeide øss gjennom ett helt liv…..dæ gjør i allefall je, å noen ta mine hændlinger vil ællti virke noe urasjonelle hell uførrnuftig i andres auer……….akkurat førdi dom har andre erfaringer å basere valga sine på…….ingen gå frivillig bort på steikeplata å legg fingra på om dom akkurat ha brent seg………om så er det noe som itte stemme………..Je vil gjerne førstå gjerningsmænn……..itte førr att je ska gi`n noe form førr sympati, men førr å vara i forkant ta slike gjerninger seinere……………førr sjøl om vi lik å tru att hænn er den eneste galeMattiasen som er i detti lændet, så veit je at det itte er slik………….je ha langt flere erfaringer i livet enn je kjæm tel å dele …………men je vil bruke dom tel å førstå andre…………førr je veit at vi ælle er i stænd tel mye mer enn vi lik å innrømme, om livserfaringen våres trigge tel sjuke hændlinger…….Je håpe vi kænn bruke dessi grusomheten tel å forebygge…………..det er en grunnleggende jobb som vi itte kænn late som vi itte har ansvar førr……..Syndebukken førr hændlingen på Utøya er kun en opplagt mænn………….itte politiet, hell ambulansepersonell, hell eiern ta garn på Rena, hell dom som solgte gjødsel osv………..det finns en syndebukk ……….men førr att en syndebukk ska oppstå, må noe ha skapt`n……….å åkke ha ansvaret førr dæ???????? Denni mænn ha en gong vøri en liten baby som hadde såmmå utgangspunkt som ælle nyfødte har i noen sekunder…….før miljøet rundt starte påvirkningen sin………..såvidt je ha oppfatte har denni mænn ei oppegående mor(å enn dæ måtte vara) hænn ha itte vøksi oppi ett typisk ekstrem hemat mæ misbruk og mishandling (uten att je kjinne tel detalja.) ………dæ vil vel si at samfunnet (dæ er øss dæ) ha litt ta ansvaret førr att noen væl å tru på en så ekstrem idealisme????? Hva er det som gjør at folk væl en så ekstrem retning, å tru at det eneste riktige å gjør er å følje den helt ut??? Je vil så gjerne førstå, førr å kunne bidre tel at samfunnet itte kreere slike ekstreme menneksjer som tæk slike vanvittige valg………….je ha enormt mange tanker rundt detti, å tru neppe je klare å vidreførrmidle tanken mine uten å støte noen på turen…………..men je tru itte att gjerningsmænn fra Utøya er den eneste mæ slike ekstreme tanker………dæ er naivt å tru………å det vil itte si at je itte ha sympati mæ dom som ha hatt enorme tap……ælle syns vi detti er en tragedie………….men vi som itte ha miste de nærmeste ha mulighet tel å gjøra en endring i etterkænt……..


Ser vi andre gjennom huggu hell hjerte?

Å slags følelse få du ta å sjå en nyfødt hjelpelaus baby mæ hele livet framførr seg? Å slags følelse få du ta å sjå en hjelpelaus narkoman mæ sprøytespissen hengende fra armen mæ dårlige framtidsutsikter? ………….Je er sikker på at de fleste får to ulike følelser, den fysste følelsen gå ganske sikkert via hjerte og gi en varm og god følelse ta omsorg å lyst tel å ta vare på den lille håpefulle………det andre bilde gi en følelse som er mye mer farge ta å ha gått igjennom huggu mer enn hjerte…..tenkj om vi kunne sende følelsa gjennom hjerte uten å måtte oppom huggu, førr i huggu der kænn mye gå gæli…………der sende vi bilder igjennom filtre vi har opparbeida øss i livet, på godt å vondt. Høldninger som er innlært ta dom som ha oppdratt øss……….itte ælle høldninger borde ha gått i arv……Je tru frykt førr det uforutsigbare og ukjente er det som farge øss førr å beskytte øss sjøl mot ubehagligheter…….Tenkj om vi kunne husse på at den skjebnen mæ sprøytespissen i armen ha vøri en liten hjelpelaus baby en gong, men mæ omstendigheter som gjorde att det gikk gæli på turen…………å dom væl det sjøl si vi………..ælle ha ett valg…….jada ælle har et valg, men noen gonger treng vi hjelp førr å kåmmå øss ut ta ett uføre som ha tatt overhånd, å som gjør det nesten umulig å kåmmå ut av……….Umulig akkurat førrdi omgivelsa ser det kun i svart kvitt, å itte ser det gjennom hjerte lengre……..det er våres egen frykt som stoppe øss fra å hjelpe tell hell vara rause…….Je kjinne mange fargerike store personligheter, å størst er dom som har opplevd ting som ha fått satt livet i perspektiv………………de folka ser ting gjennom hjerte, førr dom veit å tøft det kænn vara………..att å ta de rætte valga itte ællti er like enkelt………Dessi fordomma har vi itte bære førr folk som ruse seg…………..det gjeld ælle som ha havne i situasjoner som itte «passe seg»…………..folk mæ gjeldsordninger, folk som er førr tjukke, hell førr tynne, som er kranglete, som bråkå i timen, som itte er like hygienisk som andre, som ligg mæ førr mange, som skifte jobb førr ofte, som klyppe graset før sjelden…….osv…………vi veit itte åffer det ha vørti slik………Møt mennekjer mæ åpen sinn, var raus å gi takhøgde, send følelsen en tur neom hjerte førr det bli ødelagt ta dårlige høldninger……………tenkj att ælle ha vøri små uskyldige vøksi oppi ett samfunn mæ litt førr firkanta rammer………