Brukerperspektivet som virkemiddel…

Jeg snakker og skriver ofte om temaer som ligner hverandre. Det er slik at noen tankesett engasjerer mer enn andre og behovet for å forstå er stort. Ikke første gang jeg snakker om systemer. Siden vi daglig omgir oss med dem, er det lett å falle tilbake på samme tema.

Denne gangen er det systemet NAV jeg har lyst til å betrakte. Jeg snakker ikke om menneskene som jobber der, men systemet, regelverket og perspektivet. Mitt perspektiv er brukerperspektivet. Har vært bruker av systemet NAV i ulike sammenhenger i mitt liv og er svært takknemmelig for at jeg bor i en stat med slike velferdsordninger. Alt fra barnetrygd, hjelpestønader, sosialstønad, dagpenger, sykepenger og de siste årene arbeidsavklaringspenger.

Hovedmålene for NAV-reformen: «Å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, gjøre det enklere for brukerne og tilpasse tjenesten etter brukernes behov, samt skape en helhetlig og effektiv arbeid- og velferdsforvalting» Dette er i utgangspunktet veldig gode mål og tanker. Det jeg stiller spørsmål ved er metodene for å få folk til ønsket mål. Er det slik at NAV sine mål automatisk blir mine mål når jeg er en del av deres system? Det viktigste ordet for meg i hovedmålene er helhetlig…men det er mulig jeg har andre oppfattelser om hva som er å tenke helhetlig enn NAV.

Som menneske er det mange roller å fylle, morsrollen, vennskapsrollen, partnerrollen, arbeidstaker/giver rollen osv…summen av alle rollene er meg. Jeg er ikke enten det ene eller det andre, jeg er meg i alle disse rollene som flyter inni hverandre til enhver tid. Det er ofte slik at når den ene rollen blir belastet vil de andre også bli det. Når man av ulike årsaker blir dysfunksjonell i en eller flere av rollene, er resultatet på sikt at det stopper seg selv. Man blir sykemeldt fra jobben som første tiltak for å hente seg inn/ordne opp. De andre rollene finnes det ingen sykmelding i fra…

Etter å ha vært sykemeldt over en lengre periode, settes det inn tilltak som arbeidsavklaring eller andre tiltak. Svaret på tiltaket ligger i ordet, man skal avklare arbeidsevnen så man kan komme seg ut igjen i jobb…men hva ligger i å avklare arbeidsevne? Er det kun å gå inn i gjeldende arbeidsituasjon og finne ut hvor skoen trykker i arbeidsforholdet? For meg er dette som å hoppe rett fra første til tiende trinn på skolen i håp om at eleven forstår alt i mellom. Nesten uten unntak, er det slik at årsaken til at vi ikke mestrer en arbeidsituasjon av personlig karakter. Altså trykker skoen andre plasser, selvom utfordringene kommer klarest til uttrykk på jobben. Jo større personlige utfordringer jo lengre er veien til målet. At regelverket har satt en tidsbegrensing på tiltaket og at fokuset er på kun på målet og ikke prosessen, er med på å opprettholde stresset i og måtte til en hver tid prestere.

Å anse noen som late brukere av NAV er ganske naivt…Det er alltid en underliggende årsak til «latskapen». Manglende motivasjon, uryddige forhold på hjemmebane, arvelig atferd, manglende forståelse av systemer, tilkortkommenhet og manglende mestringsfølelse, dårlig økonomi, lav utdanning osv…men hvem skal gripe tak i de underliggende årsakene? Klart det er brukeren som må gjøre jobben, men noen må veilede og hjelpe til å sortere hvor fokuset skal ligge, og å få hjelp til å finne motiverende faktorer som øker lysten til å ta tak i eget liv. For noen er det fulltidsjobb og bare være menneske…

Tror på å motivere til å finne igjen egenverdet, tryggheten og villigheten som igjen vil gi følelse av mestring og egetønske om å delta i fellesskapet. Dette er en langsiktig jobb og den må gå på tvers av alt hva et menneske innehar av goder og onder. Og hardnakket tidfeste tiltaket vil føre til at brukeren kjemper kamper mot systemet istedetfor å bruke ressursene til å komme seg ut igjen i arbeid. Brukerperspektivet er et viktig virkemiddel i prosessen. For det handler vel om å få folk til å virke og å bli virksomme?

Vi må tørre å stille spørsmål ved metodene for å stadig uvikle et forebyggende og ivaretagende system. Et system som kobles inn i tidlig alder. Den helhetlige tanken bør sees i fugleperspektiv og inkludere brukerperspektivet!

Reklamer