Å dele likt………

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Je ha vøksi opp mæ ei storesyster å en lillebror, mæ de sorger å gleder dæ medføre. Ser nok verdien ta søsken som mye større nå enn som tiåring. Je føle itte såmmå behovet førr å sikre meg goder i flokken nå, som je gjorde før. Husse godt på lordagskvæln, som heme at øss va den store godteri dagen. Ingen andre daar i vikua hadde såmmå susen som lordaskvæln, da vignetten ta halvsju rulle ut i rommet, å påsån mæ Maurud rifle potetgull mæ salt laga en lyd som fækk ganen tel å klappe sammen ta vellyst. Itte nok mæ dæ, høgdepunktet va da vi fækk ei glasscolaflaske på deling……Ha du noen gong prøvd å dele ei colaflaske i tre kjøkkenglass mæ absolutt helt lik mengde? Dæ va faktisk det viktigste mæ hele seansen……mæ nøysommelig helling ta brus, litt å litt vart fyllt oppi ett å ett glass mæ to tilskuere som hele tia følgte mæ som dommere på om ælt gikk riktig førr seg.. det gjalt liksom å bikke litt på huggu å sjå ætter om colaskårpa på de tre glassa gikk i rætt linje…ætter en del diskusjoner, så va det å kaste seg over det gode. Skulle tru at noe en itte fækk hår dag skulle nytes sakte, men neida…..det virke som vi utvikle en egen evne tel å kose øss fort, en bolle potetgull på deling va om å gjøra å få ti seg på kortest mulig tid. Tru itte det slo noen ta øss att, det va greit om en fækk mer enn øss to andre……en helt utenkelig tanke den gongen. Far hadde sin helt egen måte å sikre goden sine på, væ å ha ei helt egen glasscola som`n fyllte mæ Polly peanøtter. Hænn sa at det va farli førr onger å eta peanøtter da vi kunne sætta dom i hæsjen……….det rare va att vi trudde på`n tel vi nærme øss konfirmasjonalder……..men det va`n væl undt! Je ha en godt utvikle rettferdighetssans enda, men ha gudskjelov vørti mye bære på å dele. Je oppleve stadig at folk syns å dele mæ andre er svært tungt. Noen tru at det er best å hølle korta tett tel bryste, å itte dele hverken ideer hell tanker mæ andre. Je ha STOR tru på at å dele er en skapende kraft i seg sjøl, mæ dæ meine je at vi må tørra å dele mer. Vi er vel redde førr att noen ska snappe ideen rætt framma nåsån på øss, om du skulle få lyst tel å stjæla andres ideer, så kænn det vara en bære løsning å spørra om å få ta del i den gode ideen enn å ta over hele konseptet. Er itte dæ vanlig folkeskikk? Om je har en idè, vil je gjerne dele den mæ andre så fort som mulig, førr je tru dæ gi større muligheter førr at den ideen bli satt ut i livet. Tenkj å mye vi kænn skapa sammen om vi tørr å dele, enn om noen ha tenkt såmmå tanken, så bli det mye mer kraft i å samarbeide. Je ha vørti oppdratt tel å dele mæ andre, å je ska gjøra mitt beste førr å oppretthølle den egenskapen………men sia je ha vørti vaksin, ha je mi ega colaflaske nå :o)

Reklamer