Å dele likt.

Je har vøksi opp med ei storesyster og en lillebror, med de sorger og gleder det medfører. Ser nok verdien ta søsken som mye større nå, enn som tiåring. Je føler itte såmmå behovet for å sikre meg goder i flokken nå, som je gjorde før. Huske godt på lordagskvelden, som heme at øss var den store godteridagen. Ingen andre dager i vikua hadde såmmå susen som lordaskvelden. Da vignetten av halvsju rulla ut i rommet, og påsån med Maurud rifle potetgull med salt, laga en lyd som fekk ganen tel å klappe sammen av vellyst, da var lykken komplett. Itte nok med det, høgdepunktet var da vi fekk ei glasscolaflaske på deling.

Har du noen gong prøvd å dele ei 0,33l colaflaske i tre kjøkkenglass med absolutt helt lik mengde? Det var faktisk det viktigste med hele seansen. Med møysommelig helling av brus, vart litt og litt fyllt oppi et og ett glass. To tilskuere som hele tia fulgte nøye med, som dommere på om ælt gikk riktig for seg. Det gjaldt liksom å bikke litt på huggu, og sjå ætter om cola-skårpa på de tre glassa gikk i rett linje. Etter en del diskusjoner, så var det å kaste seg over det gode. 

Skulle tru at noe en itte fekk hår dag skulle nytes sakte, men neida. Det virke som vi utvikle en egen evne tel å kose øss fort, en bolle potetgull på deling var om å gjøra og få i seg på kortest mulig tid. Trur itte det slo noen av øss at, det var greit om en fekk mer enn øss to andre. En helt utenkelig tanke den gongen. 

Far hadde sin helt egen måte å sikre godene sine på, ved å ha en helt egen glasscola som`n fylte med Polly-peanøtter. Han sa at det var farlig for unger å eta peanøtter, da vi kunne setta dom i hæsjen. Det rare var at vi trudde på`n tel vi nærme øss konfirmasjonsalder, men det var`n vel undt!  Je har en godt utvikle rettferdighetssans enda, men har gudskjelov vørti mye bære på å dele. Je opplever stadig at folk syns å dele med andre er svært tungt. Noen trur at det er best å hølde korta tett tel brystet, og itte dele hverken ideer eller tanker med andre. Je ha STOR tru på at å dele er en skapende kraft i seg sjøl, med det meine je at vi må tørra å dele mer. 

Vi er vel redde for at noen ska snappe ideen rett framma nåsån på øss. Om du skulle få lyst tel å stjæla andres ideer, så kænn det vara en bære løsning å spørra om å få ta del i den gode ideen, enn å ta over hele konseptet. Er itte det vanlig folkeskikk? Om je har en idè, vil je gjerne dele den med andre så fort som mulig, for je trur det gi større muligheter for at den ideen blir satt ut i livet. Tenkj hvor mye vi kænn skapa sammen om vi tør å dele, enn om noen har tenkt såmmå tanken, så blir det mye mer kraft i å samarbeide. Je ha vørti oppdratt tel å dele med andre, og je ska gjøra mitt beste for å oppretthølde den egenskapen, men sia je har vørti vaksin, har je mi ega colaflaske nå.

2 kommentarer om “Å dele likt.

Legg til din

  1. Takk for at jeg fikk dele oppveksten med akkurat deg! :o) …..og je ha å egen cola nå..men, du ska gjenne få hvis du vil ha :o)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: