Syng fra hjerte førr hjerte SYNG!!!!!!!

Det nærme seg konserthælj førr meg nå, å denni høsten ha je fått ta del i et stort blandakor som hette Solheimkoret. Føle meg priviligert som ha fått muligheten tel å synge i ulike miljøer, mæ ulike ambisjoner, metoder, størrelser, publikum, arenaer, å itte minst mæ ulike menneskjer. Å møte mennskjer mæ sang æ en helt ænna opplevelse enn å prate sammen. Det æ no unikt i hver opplevelse, fra å synge i harmoni mæ 60 andre å ska samarbeide så godt at det høres ut som ei stemme, tel å synge helt åleine å vise den mæst sårbare sia du har. Førr det må førrmidles fra hjerte om det ska råke et ænna hjerte, å da treng itte støtt ælle toner vara klinkende reine. Å synge æ medisin førr eget hjerte, å je anbefale ælle å synge mer uavhengig ta «talent» det finns arenaer førr ÆLLE!! Itte bære førr dom som æ best……..førr det æ jo flest ta øss som itte æ best, men gode læll. Så lengi du kænn prate, kænn du synge….dæ æ faktisk kriteriet. Tenkj om bedrifter brukte sang førr å skapa team følelse, der ledern fækk prøve seg som dirigent, en oppgave som kreve gehør førr ælt, der ælle må bli hørt å veileda av ei stø hånd førr å finna felles retning. Je æ sikker på att dom hadde vørti et vinnerteam i det øyeblikket dom fungerte som en enhet. I et team må ælle bidra mæ ulike styrker å svakheter å omgjøras tel en symfoni. Å gå solo kænn fungere fint, å gi en stor beruselse og opplevelse, men da æ du avhengig ta å ha andre å detta telbarsatt på som støtte deg i OOOer. Je tru at sang er like viktig som at hjerte slå. Hjerterytmen æ jo det fysste vi få utdelt, å den ska hølle rytmen helt tel vi dør. Ingen tilfeldighet tru je. Tenkj dekk en fotballkamp uten sang……….Vi syng når noe dør førr å finna felles trøst, vi syng førr å roa ned onga så dom ska få såvå godt, å føle trøst når dom æ lei seg. Vi syng i bryllup førr å hylle kjærligheten, vi syng i krig førr å føle samhøll å styrke mæ dom vi kjempe sammen mæ, vi syng under slaveri førr å hølle ut undertrykkelsen, vi syng førr å hølle håpet oppe, vi syng førr å skapa ny energi…..Sang æ energi på høgt plan! Det æ fra sjela det skapas, å itte i hæsjen. Kænskje du driv mæ smugsynging i dusjen hell bil`n, hell på toppen ta et fjell, å forran speilet mæ stereoanlegget på full styrke? Syng ut sammen mæ andre, ta sjansen! Je låvå at hjerte å sjel bli fyllt ta ny energi, å vara i harmoni, hell dissharmoni mæ andre skapa meining :o)Je glede meg tel å synge på denni nye arenaen i hælja som vil gi meg no je itte ha kjint før 🙂 Håpe dekk som ha muligheten, bli mæ å dele opplevelsen på Hamar Teater i mårrå klokka sju(hell på lordan)

Let`s Groove!

 http://www.youtube.com/watch?v=mlAPXzfYZE8

Reklamer

Ledelsen æ ute å kjøre …

Å bli tatt på ællvår æ itte like lett når humor æ ett ta virkemidla je bruke mye. Kråppspråket mitt uttrykke ofte no ænna enn dæ je føle. Å je som trudde kråppsspråket skulle avsløre ælle hemmligheter…jaggu sa je smørr. Je ha en kråpp som lev litt sitt eget liv, å je ha lært meg(vranglære) åssen je ska koble ta ælt som heng neaførr hæsjen min…noe som ofte resultere i att ting gå litt langt førr je tæk i mot beskjeder som bli sendt fra nerdelen min, dom må nok bruke rå makt førr å nå fram tel sjefspanelet som bo på øverste hylla. Ledelsen i denni kråppen æ itte spesielt lyttende, å heller itte særli god på å delegere oppgaver. Derførr bli slitasjen stor på toppen, å båtn bli litt underernært på oppmerksomthet, hmmm…..tenkj at je skulle kælle kråppen min førr underernært. Kænn vel i grunn sammenlignes mæ en litt sliten bedrift, der ting gå kun på gammal vane å ittno mer. Førr å få detti systemet oppe å gå att, må det tenkjes helhetlig, begge deler må behændles parallelt, å dialog må opprettes. Detti høres kænskje enkelt ut, men det by på et par problemer, å det må objektive krefter inn førr å få det totale oversiktsbilde…der gå det ofte litt skeis mæ meg. Je ha hatt ei rimelig heftig viku der gamle synder å ha bynt å overta livet mitt, å prøvd å skvise meg innat i et gammalt mønster je absolutt itte vil anbefale. Å utfallet vart nesten litt katastrofalt denni gongen. Ælt neaførr hæsjen sætte itte bære inn å streike, men bestemte seg førr å gjør total boikott. Noe toppen itte va helt klar førr, men itte hadde no ænna valg enn å høre på. Ætter mange års lock out ta kråppen, si det seg sjøl å produktivt det bli. Ætter et par støt fra familie å gode venner, skjønte je at her må det mekling tel mellom de to ivolverte parter. Je vælte å gå at en profesjonell part som je tenkte skulle få i orden att kaoset je hadde skapt, men der møtte je meg sjøl i døra. Je dure inn døra på legevakta mæ et bredt smil om kjæften å førrtælte att je itte hadde hatt følelser i armer å bein på et par daar, å at ænsikte mitt hadde inntatt en skikkeli kosmetisk endring i negativ retning væ å blåse seg opp tel det dobbelte + en del andre ting. Ælt detti presenterte je tydligvis som et eventyr mæ hæppi ending på. Førr je vart sendt hemat å lægen smilte å ønska meg lykke tel. Dagen ætter vakne je mæ ænda større trøbbel, da redsel`n førr att det kunne vara no ællvårli tok skikkeli tak i kråppen. Angst hjelp sjelden på formen. På nytt oppsøke je fastlegen min dagen etter, å ha større håp om å finna ut ta å hen hovedproblemet ligg hen. Nok en gong dusje je å ordne meg å kaste meg i vægen mæ nytt håp, men denni gongen drog je sminkelaus, bære førr å sjå mæst mulig dårlig ut…Linda Sønsteby! Hu rope det ganske raskt etter je ha sætt meg, å je bli gla førr så kort ventetid, å gløde opp å sende a et digert smil å slenge ut en spøk om at det æ da såmmå å je slappe av hen, mæ en påfølgende tørr latter. Mæ litt små munter stemning entre vi undersøkelsesrommet, der je ska byne å førrtælja om åssen det stå tel. Je byne mæ å si att det itte æ så værst…HALLOOOOO….detti æ såmmå dama som natta før ha løggi mæ dødsangst å trudd den siste natta va påbynt, men nå æ det dagen å ælt ser litt lettere ut. Je hadde gudskjelov ti mæ meg litt dokumentasjon denni gongen, førr je veit om dekk ha opplevd det, men ofte når je kjæm att doktorn så æ je på mitt likeste. Å dæ skjedde denni gongen å, hævelsen i ænsiktet va så si borte, men je fått meg tælefon mæ kamera på, så je drog opp den å viste fram et bilde mens je va på mitt svakeste mæ skikkeli digert ænsikt. …..når je såg reaksjon tel doktorn tenkte je at detti bli nok hard kåst, å joa det kom et slag litt vridd ænsiktsutrykk som vitne om at detti itte va et godt å kvile aua på. Vi vart enige om at detti måtte førrføljes, men dessverre så va labratoriet stengt etter tre, så je fækk kåmmå att i mårrå. Nok en gong gikk je litt slukøret hemat å visste att je måtte gå på nok ei natt å prøve å overleve på egenhånd. Nå vart plutseli mekling mellom topp å båtn helt unødvendig, førr i kriser bli ælle venner, å dæ gjalt denni gongen å. Førr når je vakne midt på natta ta att tunga mi va dobbelt så stor, måtte je ta i bruk ælle pusteteknikker å meditasjonsøvelser je såvidt ha sett på tv…….gudskjelov æ je utstyr mæ en velbalansert å litt mindre dramatisk kjæreste, så hænn fækk realitetsteste meg neattpå madrassen ætter ei stund. Ny mårrå, å ny legetime, å endelig prøvetaking. Ætter å ha tappe blod i såpass store mengder att je sikkert ha tel en blodoverføring sea, så bar det inn att en ny doktor(altså den tredje i denni føljetongen) å denni gongen starte som ælle de andre gonga mæ munter steming. Helt tel je plutseli bli sport om å je føle je treng????????? Å da bli je nesten mållaus(no som itte æ helt vanlig) å je byne å gørrgrine, læ smile størkne å få omsider sagt dæ je tru sjøl. Vi ha ei lang samtale, å je gå ut at å føle meg ørlitt bedre ælt før je entre bilen. Je ha nok en gong opplevd att gode humøret mitt, å det uteblivende samarbeide mellom huggu å kråppen laga store vansker. Så mæ nytt mot, nye arbesforhold på innsia, å et svar nærmere ska je prøve å slutte å smile på utsia, når innsia grin :o)


Å vara blåkopi ……

Ha dekk noen gonger vørti rivi mæ ta glansfulle retusjerte bilder på framsia ta ukeblar som nærmest låvå att du ska bli sjå`n like dænn ut, bære du kjøpe deg litt foundation???? Førr dekk som itte veit å foundation æ, så æ dæ som en slags tynnsparkel som brukes i ænsiktet førr å slette ut sprekker som natulig oppstå i takt mæ at du eldes…om du eldes da vel å merke, førr det virke itte som det æ naturlig å eldes mæ stil lengre. Je ska låvå att det trengs mer enn foundation førr å få meg tel å ligne på ei slik ukeblad dame…….Mæ et kjapt overblikk uten klær, kænn je slå fast att puppa mine ha inntatt en slags depressiv høldning mæ tendens tel å førrsvinna under arma væ liggende stillinger…..dom ligne overhode itte på no je ha sett i ukeblad no gong, der brystvort`n ser ut som oppstopper nåsår såmmå å slags positur dom æ i…….spelle visst ingen rolle om du ha amme hell itte, puppa æ like fine……Om je tæk en kikk lengre ned på kråppen min( itte førr att je ha sjangs tel å sjå ælt ovantel, da må det speil tel førr å få fullstendig oversikt)……da ser je itte en flat maga mæ navel på midten, je ser faktisk magan som et slags kvilebrett førr mjølkemaskinen som da befinn seg på et nivå høgere enn magan……….men det ligne på en å såmmå kroppsdel egentli. Navel`n min må je jobbe litt førr å finna, førr den ja sønki innover i kroppen ta en eller ænna finurlig grunn…..Nederst på magan(om det kænn defineres på den måten) der finns det ei rekke fartsstriper som på en måte vise væg tel det æller helligste(je væl å sjå det på den måten)…..Det æller helligste æ itte ællti like lett å finna fram tel, da bikinilinjer kun æ førr folk som bruke bikini ha je tenkt……bruke badeshorts je, å da kænn je slæppe det litt lengre. Kråppshår generelt æ viss litt ut førr tia, noe je slit litt mæ å følje opp, da det vise seg att det gro raskere å i større stivere mengder jo mer du prøve bli kvitt det…..æ det itte rart att vi tæk bort dæ som skapa følelser i huden, å som beskytte øss mot ulumskheter?????……men det æ klart viktigere å sjå ut som fysstesia på ukeblad….. Om je æ hældi å føle meg skikkelig mjuk i kråppen, så tæk je en shinerunde på beina mine, men no så slitsomt når en ha maga som nekte å fløtta seg når du ska prøve å få overkråppen tel å møte den nedre delen……puhh…….men mæ fare førr å virke ustelt så presse je meg gjennom det….. Å så va det håret da, som da ska vara fyldig glansfullt å helst dænse tjukt nedover ryggen som et slags tova ullteppe fra en eksklusiv butikk…..Mitt hår dænse itte akkurat, men ætter tre slags hårpodukter, hårføner å rættetang, så ligne det kænskje itte på ukebladdama, men noe mer i nærheten ta hallodama på NRK, itte gæli dæ hell. Ænsikte ska helst vara stivt å rynkefritt, mæ åpent blikk, fyldige lepper, å en liten søt nåså fint plassert i mellom to høyreiste kinnbein……….je må nok stramme tel nakkeskinnet førr oppnå en tilsvarende effekt…..nåsnån min æ mer som en hoppbakke mæ kul`n midt i bakken, å itte i unnarennet, men je puste greit……Høres itte ut som det stå helt bra tel mæ meg nå antageli, men joda je ha det bære enn noen gong, å ha skjønt att je itte hverken orke hell treng å vara blåkopi ta noen som helst! JE Æ ENESTÅENDE mæ ælle mine særegenheter, å byne å like å vara Original! Æ det itte rart å opptatt vi kænn vara ta merkevarer som Coca Cola, Levis, BillaBong, Bianco, Tine smør, Kjøtt fra Gilde osv……da ska det vara originalt, å mæ kvalitet………men når det kjæm tel å vara mennesje, så virke det som det æ viktigere å vara blåkopi enn Original…………je tæk mot tel meg, førr å itte læ meg totalstyre ta en verden som æ rimelig ute å kjøre når det kjæm tel verdier…….prøve å stole på, at je æ en ta dom som kjæm tel å sitta att mæ respekt førr meg sjøl. Je ha ittno i mot pene folk, men å som gjør folk pene kænn nok diskuteres……Ha sagt det før, men vi miste instinkter vi æ født mæ, førr vi påføre øss sjøl førrventninger som æ umennesklige……Om je absolutt sku få behov førr oppover pupper en dag, så ska je stå på henda :O)