Salmiakk å grønnsåpe…..

Det ose ei salig blænding ta grønnsåpe og salmiakk i det je åpne opp døra, etter endt skoledag. Forvarselet kjæm i det je klatre opp gutua mot heme med tong sækk på ryggen. Sofaputer og gålvtepper spredd utover snøen, der det om sammarn bruke å vara plen. Stugguvinduer uten gardiner, med døgg på innsia, si meg no om at julevasken er i gang. Godt inne i gangen med døgg på brilla, høre je White Christmas tone ut på radioen. Når synet blindes ta døggete briller, bli plutselig andre sanser vældig tydelige. «Itte sleng att sækken i gangen» ropes det fra rommet innaførr. Det er a mor med sine organiserings-gener, som passe på att det høll seg i orden i de romma som ællerede er skrubbe ned tel jul. «Jada», si je litt halv irritert fra gangen…….sækken ska jo på at i mårrå, så je ser itte helt grunn tel å bæra den lengre enn nødvendig, men førr husfredens skyld gjør je som a mor vil. Når brilla ha klarne oppatt å je kjæm inn i stuggua, stå ælt på huggu, og je finn det bæst i å hølle meg på rommet mitt tel galskapen ha lagt seg…hell itte bære mitt rom da, je dele rom med syster mi, som anser seg sjøl som øverstkomanderende ta rommet. Hu ha itte dukke opp enda, førr hu gå på ongdomskola å tæk en seinere buss enn meg, dermed er det fritt lende enn så lengi. Bror min ha eget rom førr hænn er minst å må vernes fra de to storesystren som æ nokså opptatt med å bytt`n bort mot nabobikkja(Je er gla vi behølte deg Amund, bære så du veit det)

Ætter noen timer i fred og førrdragelighet, rulle resten ta familien hemat, og je prøve på nytt å entre det som en gong ligne på ei stuggu. Denni gongen va det kun gardiner som mangle, resten ta møblementet pent stable telbarsatt på plassen sin. A mor er en ta de mest effektive damen je veit om, å hu va nok innstilt på å bli ferdig tel vi kom att.

Noen dager etterpå kom årets høgdepunkt, nemlig den halve grispurka som skulle videreførredles tel, koteletter, flæsk, grytekjøtt, julepølser, medisterkaker, innmatpølser og ribbe. Gleden over å få fyllt opp frysern va stor. Ælle sommen på kjøkenet i kjøttproduksjon, en tradisjon je er så gla førr at je ha fått oppleve.

Sju slag tel jul, viss itte flere va sjølsagt på plass, sammen med hembakt lompe og lefse.

Lillejulaften fækk vi vara med å pynte juletreet før vi fant senga, men vi fækk itte lov tel å tenne lysa på treet før sølvgutta sang jula inn klokka fem på julaften. Noen timer seinere sovne a mor på sofaen, utmatte ta juleforberedelser…

I år bestemte je meg samtidig som julemarsipan kom i butikkhylla at je itte skulle vaske rundt tel jul (hell nærmere bestemt, je bestemte meg førr å vaske rundt ælle tinga..) En deilig avgjørelse je kjinne det æ lett å leve med. Je ha hengt opp reine gardiner på møkkete vinduer, å det ha gått ælledeles strålende hittel….. Itte førr at je lik å ha det møkkete, men det føles godt å itte bruke hårt smutthøl ta fritid, på å henge i enden på moppskaftet tel døgget renn nerover vindua..Mulig det bli like reint om en vaske i april ….å jada det bli ny fluggumøkk på sammarn, men den æ jo mikroskopisk i forhold tel mye ænna…. Je kænn glatt leve med fluggumøkk og spindelvæv i noen år tel. Det er to ting je prøve å få tel i år, det eine æ å skrive julekort tel noen, itte ælle je kjinne, men noen som ha betydd ekstra mye førr meg detti året. Det bety itte att dekk andre itte er betydningsfulle. Å det andre er å gå på mest mulig julekonserter. Musikk syns je høre med i adventstia, den er med på å skapas stemning og ettertanke, som er det viktigste for meg i jula. Jula bør vara ei tid førr refleksjoner, der vi sætt ta tid tel å vidreføredle gamle tradisjoner. Førr de gamle tradisjona je kjinne tel, lærte meg noe om verdier. Verdien ta å vente førr eksempel…den æ i ferd med å skli ut helt. Gaver, dom heng på kalendere hele desember så det itte ska bli så vondt førr onga å vente så lengi. Tenkj så fælt førr dom, som om det er misshændling å la onga vente? Verdien ta å vente på god mat, det er julebord, julekafeer, julemæddager, juleavslutninger(før jula ha bynt telogmed….) Nissen, den ha jo stått i ælle butikkvinduer, å vøri på ælle førjulsanledninger som eksistere osv…men å er det vi vente på da? Je levde jo itte før i tia, så je kænn jo itte si åssen det va da, men je er ganske sikker på at julefeiringa starte på julaften( med en liten tjuvstart lillejulaften) Nå feire vi jula så hardt før jul, at vi nesten er mætte når julekvæln kjæm……

Verdien ta å ha noen rundt seg kænn bli litt kvælt i en slik førjulsgassing. Idylliseringa ta sylte, småkaker, familiesamlinger, kænn førr noen virke provoserende. Je meine itte att det er no gæli i tradisjoner, men verdien ta hvilke tradisjoner vi vil føre videre utgjør som en stor forskjell. Så vidt je kænn husse, så feire vi itte nissen og ælle gaven vi kænn fråtse ti, men vi feire verdien ta å dele med andre. Om det er å dele i form ta mat, sorger, latter, knitring ta iskæll snø som legg seg som et teppe på lændskapet. Det som blir tel en enorm kulisse ta lyset som er i ferd med å sløkke førr dagen. Vi må ta ansvar førr at itte andre bli lidende ta att den materielle «idyllen» bli smort tjukt på i høytider. Je veit at sorger bli forsterka, ensomhetsfølelsen bli større, økonomiske bekymringer stig i takt med det enorme presse i fra øss ælle. Sjølmedisinering i form ta tabletter, alkohol, hell ænna rus, stig i takt med lykken som florerer. Slitne forhold bli stilt på større prøver, da den sosiale omgangen med andre bli stor å kanskje i sammen med ei flaske hell to, løses det ut mange reaksjoner og følelser i folk. Ælle dom som ha miste sine kjære føle sterkere på savnet i ei tid som er så tel de grader familierelatert. Tru itte verden dætt sammen om vi senke krava bittelitt, og itte er så opptatt ta å hølle mål i nabolaget. Tru egentlig itte noen bry seg så mye om åssen vi har forberedt øss tel jul, da de fleste ta øss er mest opptatt ta øss sjøl lell…

Ønske ælle ei overkommelig jul, og tusen takk førr ælt vi delte i året som gikk!

 

Reklamer