Den som vente på no godt…..

Husse dekk den gongen advent va tia da`n vente? Adventspynten vart tatt ned lillejulaften og juetreet vart pynte såmmå dagen. Juletrebelysningen itte vart tent før jula ringte inn klokka fem julaften. Den gongen det itte va lov å smaka på småkaken før julaften(kun tjuvsmaking), og adventskalender`n va en appelsin mæ nelikkspiker(hell sjokoladekalender, je æ jo itte så gammal). Da frysern va fyllt mæ en hælv hell hel gris som vi hadde glede ta hele vår`n, og julegata vart åpne i desember. Je husse det som det va i går, og bli vemodig når jula kjæm, førr je klare itte å gjennskapa følelsen ta barndomsjul.

Det sies at det bli førr mye fråtsing i jula, ælt førr mye mat, kaker og godteri. Onga få ælt førr mange gaver osv…. Je ha en misstanke om at det itte æ i jula vi fråtse mest, men mellom nyttår og jul. Derførr må vi overgå øss sjøl når jula kjæm…. Det æ itte på ei viku vi få dårlig helse, og førr trånge bokser, det æ det de andre 51 viku`n vi gjør. Og akkurat her je tru nykkel`n tel den tapte følelsen ligg. Før trengte itte folk å planlegge når dom skulle slanke seg, da va det itte midler tel sjokoladeskåler på bordet midt i vikun. Dæ hørte hæljen tel i min barndom. Brusen vart målt opp mæ linjal i glaset, og goderiet vart tælt opp i skåler, men du verden førr en høytidsfølelse hår lordag. I adventstia venta vi…nå æ det ittno særli forskjell på advent og jul. Vi pynte tel jul fra midt i desember, gi onga gaver i adventskalendern(før hadde vi gaver bære på julekvæln) vi et julemarsipan og drekk julebrus fra oktober. Julebordssesongen starte i november, og hele desember æ stinn ta juleavslutninger, der vi få servert hele julemenyen i god tid før jul. Så når jula kjæm, æ vi mætte ta julemat og sosialisering.

Jula æ ei viku det æ tillatt å fråtse litt, og ska itte stikke under en stol att je æ mer enn gjennomsnittlig gla i kaker og marsipan. Att boksesmekken stå litt på gløtt, æ mæssom legalisert. Midt i romjula, altså omtrent da huggu mitt befinn seg hælvvægas neri pepperkakeboksen, kjæm samboer`n inn å avbryt meg mæ dagens post. Hænn slenge den elegant fra seg rætt væ sia ta kakeboksen…….je sætt nesten pepperkaka i hæsjen da je få aue på hu retusjerte ukebladdama som nærmest glise mot meg. «Slank med suppe», «finn din treningsform» Je hisse meg nokså kraftig opp, å tenkje at det MÅ da vara lov å førrdøye ribbefettet, før samvittigheta ska få sin oppblømstringsperiode?

Men der tok je tydeligvis skammelig feil, førr da je såg gjennom resten ta posten, vart det tydelig at det gjeld å vara litt i forkænt. Jula va over! 3. dag jul…..

Det æ valgfritt om vi ønske å ha det slik, men det tæk bort følelsen ta å utløse førrventning. Den eneste måte å skapa skikkelig førrventing på æ å vente på no godt. Å vente på at dekk andre ska snu denni trenden, slik at je bære kænn følje massen æ væl optimistisk, som ælltid må en nok byne mæ seg sjøl om en vil skapa endring.

Det starte ittno slankekur på Tørtopp denni vinter`n, men je ha en plan om å tåle å vente litt mer enn i fjor. Vente tel lordan mæ goderi, vente tel det æ min tur tel å si no(der kjæm je tel å slite) vente tel je ha råd, vente tel tia æ inne. Je tru itte je kjæm tel å vente førrjeves….Godt nyttår!

Reklamer