Motstandskraft.

Så va vi her att da, i skrivende stund er det dagen før dagen. Nemlig hverdagen! Je ha ællerede starte min, men fra i mårrå er det slutt på skoleferien og da bli`re brått ælvår. Sia je har en etterkommer som er i skolesystemet, ha je vørti påminne at skolestarten nærme seg i noen dager nå. Itte på en spesielt god måte vil je si, litt slik fylt ta frykt førr ælt som ska gjøras gjennom hele året. Det er klart, når’n tæk innover seg summen ta oppgaver som ska løses og krav som ska innfri`s på en gong, så kænn vi nok bli fylt ta skrekk både den eine og den andre. Fenomenet å gå fra ferie tel hverdag, fra gammal tel ny jobb, fra eget kontor tel kontorlandskap osv., kælles omstilling. Muligens den mest fryktinngytende ta ælle stillinger.

Ordet stilling bety måten noe er anbragt på; positur. Så da bety omstilling altså endring av måten noe er anbragt på.

Etter å ha reist rundt noen år og hølt foredrag og kurs førr særdeles ulike bedrifter, så er det noen sammenfallenheter som ha vørti klare som dagen etterhårt. Je ha vel visst om dom før og, men itte sett sammenhengen så tydelig som nå. Én ta dessi tydeligheten je ha observert som sammenfallende er fenomenet omstilling. Et mye brukt utrykk i bedriftsverdnen, og jo mer offentlig, dess mer brukt. Det kjæm ta at det offentlige systemet er en større og tyngre organisasjon, der de store avgjørelser om endring og utbedringer oftest kjæm fra ledelsen og tel de ansatte som «lyn fra klar himmel» Det kænn i allefall virke slik sommeter. Jo større det som er anbragt på er, jo lengre tid tar det å endre på posituren, så det er itte så rart at store, tunge organisasjoner bruke lang tid på å endre på små ting…, men du verden så frustrerende det kænn vara førr utålmodige sjeler.

Je tenkje at vi menneskjer ha ulik måte å takle nye omstendigheter på. Verden gå mye raskere enn før, og vi må ta mange kjappe avgjørelser og vara effektive i ælt førr å henge med i svinga. Detti skapa et behov førr å ha kontroll og oversikt. Og er det noe som skapa frykt, så er det behov for å ha kontroll på det meste sjøl. Vi menneskjer er noen skikkelig vanedyr, inkludert meg sjøl. Såmmå kaffekoppen, såmmå plassen ved kjøkkenbordet hell i stuggua, ligg på såmmå sia i senga osv…

Er det noe vi ælle veit, (antæk at lesera ta denni avisa er gjennomsnittelig vaksne), så er det dét at å bli sittanes i såmmå stilling ælt førr lengi gjør det nesten umulig å røre seg etterpå. Det tæk i allefall ei stund før maskineriet gå førr fullt. Å skifte stilling er en nødvendighet førr å itte stivne totalt tel.

Det rare er at om`n tåle å stå i motstand som endring gir innvendig, så er det plutselig det normale helt tel nye endringer kjæm. Je er overbevist om at ingenting kænn vedvara i såmmå fasong hele livet. Et raskt overblikk nedover meg sjøl vitne om at je ha rett.

Hverdagen er tel sjuende og slutt rutinen vi treng førr å fikse livet, men om det er ting i livet som itte virker og ældri har gjort det, er det viktig å gjøra en endring. Endring gjør vondt, men ingen friksjon, ingen framgang.

Dagens jungelord: Det er itte åssen du har det, men åssen du tar det som utgjør forskjellen.

Advertisements