Motstandskraft.

Så var vi her att da, i skrivende stund er det dagen før dagen. Nemlig hverdagen! Je har ællerede starte min, men fra i mårrå er det slutt på skoleferien og da blir det brått alvor. Sia je har en etterkommer som er i skolesystemet, har je vørti påminne at skolestarten nærme seg i noen dager nå. Itte på en spesielt god måte vil je si, litt slik fylt ta frykt for ælt som ska gjøras gjennom hele året. Det er klart, når’n tæk innover seg summen av oppgaver som ska løses og krav som ska innfris på en gong, så kænn vi nok bli fylt av skrekk både den eine og den andre. Fenomenet å gå fra ferie tel hverdag, fra gammal tel ny jobb, fra eget kontor tel kontorlandskap osv…kælles omstilling. Muligens den mest fryktinngytende av ælle stillinger.

Ordet stilling bety måten noe er anbragt på; positur. Så da betyr omstilling altså endring av måten noe er anbragt på.

Etter å ha reist rundt noen år og høldt foredrag og kurs for særdeles ulike bedrifter, så er det noen sammenfallenheter som ha vørti klare som dagen etterhårt. Je har vel visst om dom før og, men itte sett sammenhengen så tydelig som nå. Én av dessi tydeligheten je har observert som sammenfallende, er fenomenet omstilling. Et mye brukt utrykk i bedriftsverden, og jo mer offentlig, dess mer brukt. Det kjæm av at det offentlige systemet er en større og tyngre organisasjon, der de store avgjørelser om endring og utbedringer oftest kjæm fra ledelsen og tel de ansatte som «lyn fra klar himmel» Det kænn i allefall virke slik sommeter. Jo større det som er anbragt på er, jo lengre tid tar det å endre på posituren, så det er itte så rart at store, tunge organisasjoner bruker lang tid på å endre på små ting, men du verden så frustrerende det kænn vara for utålmodige sjeler.

Je tenkjer at vi menneskjer har ulik måte å takle nye omstendigheter på. Verden gå mye raskere enn før, og vi må ta mange kjappe avgjørelser og vara effektive i ælt for å henge med i svinga. Detti skapa et behov for å ha kontroll og oversikt. Og er det noe som skapa frykt, så er det behov for å ha kontroll på det meste sjøl. Vi menneskjer er noen skikkelig vanedyr, inkludert meg sjøl. Såmmå kaffekoppen, såmmå plassen ved kjøkkenbordet eller i stuggua, ligg på såmmå sida i senga osv…

Er det noe vi ælle veit, (antæk at lesera av denni avisa er gjennomsnittelig vaksne), så er det dét at å bli sittanes i såmmå stilling ælt for lengi gjør det nesten umulig å røre seg etterpå. Det tæk i allefall ei stund før maskineriet gå for fullt. Å skifte stilling er en nødvendighet for å itte stivne totalt tel. Det rare er at om`n tåle å stå i motstand som endring gir innvendig, så er det plutselig det normale helt tel nye endringer kjæm. Je er overbevist om at ingenting kænn vedvara i såmmå fasong hele livet. Et raskt overblikk nedover meg sjøl vitner om at je ha rett.

Hverdagen er tel sjuende og slutt rutinen vi treng for å fikse livet, men om det er ting i livet som itte virker og ældri har gjort det, er det viktig å gjøra en endring. Endring gjør vondt, men ingen friksjon, ingen framgang.

Dagens jungelord: Det er itte åssen du har det, men åssen du tar det som utgjør forskjellen.

Linda Sønsteby 😉