Galskap……….en lidelse hell en gave?

Finns det positiv galskap? Je ha brukt galskap som en ta mine virkemidler de siste åra je ha jobbe mæ folk……….å je ha tru på att en posjon galskap er sunt førr absolutt ælle, men mange er frykteli redde førr å utføre no som kænn ansjås som litt over kænten, mens andre lev nesten konstant i en slags galskaps verden……..Før…..å sikkert i dag å, va galskap en slags diagnose på folk som oppførte seg avvikende fra «normalen»……..(je ha ittno fagli kompetanse på område, men ha lang praktisk erfaring) Å det er vel omtrent slik vi oppfatte galskap i dag å…….je ane itte å mange tusen menneskjer je ha fått tel å gjøra ting som je anser som positiv galskap…………Gråsteinskosing, luftslottbygging, riverdæns (dænse mæ raka river), meitmarklytting, skydottstudering, stubbestussing (sitta på en stubbe å stusse litt over saker å ting….)maursafarier, folk ha frivillig møtt veggen osv osv……(akkurat dessi øvelsa ha sin opprinnelse i Lucky Næroset…….men treng absolutt ingen geografisk bestemmelse førr å tas i bruk) grunn tel att je ønske å få folk tel å bruke galskap i hverdagen sin er itte att je treng noen å flire ta, hell drite ut…..dæ klare je helt fint sjøl, men je veit det er forløsende på begrensende tanker å høldninger………Det er itte tvil om att det gjør no mæ folk, når dom lyt gjøra «domme, gale» ting …..å i tillegg ha tilskuere som stå å flire høylytt ta dom………Hadde flere tort å vise sine litt gale sider, så hadde kreative løsninger kømmi mye lettere, førr je er itte i tvil om att menneksjer som tørr å ta i bruk større del ta huggu sitt, som tørr å si ting høgt som kænskje itte passe seg en gong, å som ingen ha sagt førr, er menneksjer mæ store ressurser som vi kænn få glede ta om vi tørr……..Ælle de store oppfinnera som gjør att vi slæpp å sende røyksignaler om åssen det stå tel, slæpp å vaske klær i iskaldt vatn tel koldbrænn så smått kjinne si besøkelsestid, slæpp å leke hæst førr å få gjort vårønna…………tru mange ta dom som ha kømmi mæ nokså innovative forslag oppigjennom ha vørti ansett som litt gale, å vørti glist ta…….men den som ler sist……..Det er så førløsende å ufarli å slæppe ut galskapen innomellom (å da prate itte je om galskap som gjør at folk utføre groteske hændlinger…..) je prate om galskap som gjør att folk tenkje friere, å som gjøra att vi i noen minutter tørr å drite ti å ælle andre måtte syns. Galskap virke provoserende på en del, å je tørr å påstå att dom som er mest redd førr det er dom som treng det mest. Som sagt er det itte førr å drite ut folk, men om vi tørr å slæppe øss sjøl neppå førr ei lita stund, vil omverdnen respondere på en positiv måte………de fleste vil bære att noen andre ska gjøra det fysste steget……..Ætter noen gongers øving, byne det tel å mæ å kjinnes naturlig ut, å ætterhvert er det ingen som reagere på stønta dine…….Seriøsitet er nok oppfatte på en litt ænna måte enn den je har innimellom, da je få inntrykk ta att dæ bli sett i sammneheng mæ autoritetsskrekk, stillhet, høytid, å undertykt stemning…….Førr meg er seriøsitet, å ta folk på ællvår, men å bruke utradisjonelle virkemidler( der galskap er kun en av mange virkemidler) førr å løse ut ressurser. Tru mange som sitt psykisk langtidssjuke kunne ha vørti freske om samfunnet hadde aksepteret enn større del galskap, førr dæ er itte bære en sjukdom, men en gave i riktige omgivelser. Den sjuke formen førr galskap sitt mest sannsynelig i systemer som itte akseptere annerledeshet……..

Reklamer