Ledelsen æ ute å kjøre …

Å bli tatt på ællvår æ itte like lett når humor æ ett ta virkemidla je bruke mye. Kråppspråket mitt uttrykke ofte no ænna enn dæ je føle. Å je som trudde kråppsspråket skulle avsløre ælle hemmligheter…jaggu sa je smørr. Je ha en kråpp som lev litt sitt eget liv, å je ha lært meg(vranglære) åssen je ska koble ta ælt som heng neaførr hæsjen min…noe som ofte resultere i att ting gå litt langt førr je tæk i mot beskjeder som bli sendt fra nerdelen min, dom må nok bruke rå makt førr å nå fram tel sjefspanelet som bo på øverste hylla. Ledelsen i denni kråppen æ itte spesielt lyttende, å heller itte særli god på å delegere oppgaver. Derførr bli slitasjen stor på toppen, å båtn bli litt underernært på oppmerksomthet, hmmm…..tenkj at je skulle kælle kråppen min førr underernært. Kænn vel i grunn sammenlignes mæ en litt sliten bedrift, der ting gå kun på gammal vane å ittno mer. Førr å få detti systemet oppe å gå att, må det tenkjes helhetlig, begge deler må behændles parallelt, å dialog må opprettes. Detti høres kænskje enkelt ut, men det by på et par problemer, å det må objektive krefter inn førr å få det totale oversiktsbilde…der gå det ofte litt skeis mæ meg. Je ha hatt ei rimelig heftig viku der gamle synder å ha bynt å overta livet mitt, å prøvd å skvise meg innat i et gammalt mønster je absolutt itte vil anbefale. Å utfallet vart nesten litt katastrofalt denni gongen. Ælt neaførr hæsjen sætte itte bære inn å streike, men bestemte seg førr å gjør total boikott. Noe toppen itte va helt klar førr, men itte hadde no ænna valg enn å høre på. Ætter mange års lock out ta kråppen, si det seg sjøl å produktivt det bli. Ætter et par støt fra familie å gode venner, skjønte je at her må det mekling tel mellom de to ivolverte parter. Je vælte å gå at en profesjonell part som je tenkte skulle få i orden att kaoset je hadde skapt, men der møtte je meg sjøl i døra. Je dure inn døra på legevakta mæ et bredt smil om kjæften å førrtælte att je itte hadde hatt følelser i armer å bein på et par daar, å at ænsikte mitt hadde inntatt en skikkeli kosmetisk endring i negativ retning væ å blåse seg opp tel det dobbelte + en del andre ting. Ælt detti presenterte je tydligvis som et eventyr mæ hæppi ending på. Førr je vart sendt hemat å lægen smilte å ønska meg lykke tel. Dagen ætter vakne je mæ ænda større trøbbel, da redsel`n førr att det kunne vara no ællvårli tok skikkeli tak i kråppen. Angst hjelp sjelden på formen. På nytt oppsøke je fastlegen min dagen etter, å ha større håp om å finna ut ta å hen hovedproblemet ligg hen. Nok en gong dusje je å ordne meg å kaste meg i vægen mæ nytt håp, men denni gongen drog je sminkelaus, bære førr å sjå mæst mulig dårlig ut…Linda Sønsteby! Hu rope det ganske raskt etter je ha sætt meg, å je bli gla førr så kort ventetid, å gløde opp å sende a et digert smil å slenge ut en spøk om at det æ da såmmå å je slappe av hen, mæ en påfølgende tørr latter. Mæ litt små munter stemning entre vi undersøkelsesrommet, der je ska byne å førrtælja om åssen det stå tel. Je byne mæ å si att det itte æ så værst…HALLOOOOO….detti æ såmmå dama som natta før ha løggi mæ dødsangst å trudd den siste natta va påbynt, men nå æ det dagen å ælt ser litt lettere ut. Je hadde gudskjelov ti mæ meg litt dokumentasjon denni gongen, førr je veit om dekk ha opplevd det, men ofte når je kjæm att doktorn så æ je på mitt likeste. Å dæ skjedde denni gongen å, hævelsen i ænsiktet va så si borte, men je fått meg tælefon mæ kamera på, så je drog opp den å viste fram et bilde mens je va på mitt svakeste mæ skikkeli digert ænsikt. …..når je såg reaksjon tel doktorn tenkte je at detti bli nok hard kåst, å joa det kom et slag litt vridd ænsiktsutrykk som vitne om at detti itte va et godt å kvile aua på. Vi vart enige om at detti måtte førrføljes, men dessverre så va labratoriet stengt etter tre, så je fækk kåmmå att i mårrå. Nok en gong gikk je litt slukøret hemat å visste att je måtte gå på nok ei natt å prøve å overleve på egenhånd. Nå vart plutseli mekling mellom topp å båtn helt unødvendig, førr i kriser bli ælle venner, å dæ gjalt denni gongen å. Førr når je vakne midt på natta ta att tunga mi va dobbelt så stor, måtte je ta i bruk ælle pusteteknikker å meditasjonsøvelser je såvidt ha sett på tv…….gudskjelov æ je utstyr mæ en velbalansert å litt mindre dramatisk kjæreste, så hænn fækk realitetsteste meg neattpå madrassen ætter ei stund. Ny mårrå, å ny legetime, å endelig prøvetaking. Ætter å ha tappe blod i såpass store mengder att je sikkert ha tel en blodoverføring sea, så bar det inn att en ny doktor(altså den tredje i denni føljetongen) å denni gongen starte som ælle de andre gonga mæ munter steming. Helt tel je plutseli bli sport om å je føle je treng????????? Å da bli je nesten mållaus(no som itte æ helt vanlig) å je byne å gørrgrine, læ smile størkne å få omsider sagt dæ je tru sjøl. Vi ha ei lang samtale, å je gå ut at å føle meg ørlitt bedre ælt før je entre bilen. Je ha nok en gong opplevd att gode humøret mitt, å det uteblivende samarbeide mellom huggu å kråppen laga store vansker. Så mæ nytt mot, nye arbesforhold på innsia, å et svar nærmere ska je prøve å slutte å smile på utsia, når innsia grin :o)

Reklamer

Tankeløst…….

 

 

 

 

 

 

 

 

Tenkj om det hadde vøri så lettvint…..å ha bære en tanke om gongen. Hell å vara så privligert att`n hadde vøri tankeløs, dæ høres førr meg befriende ut. Je ha et huggu som nesten ældri kvile, å det er en utfordring å hølle på en tanke i slengen. Det føles nesten som om dom sløss om å få oppmerksomhet, å je bli litt slik rettferdighetens kjemper, å vil vie ælle like mye oppmerksomhet…..PUH… det er en god tanke, men nesten dømt tel å misslykkes. Je øve på å itte bli tanken mine, høres flott ut itte sænt? men som je ha nevnt før så gå je at psykologmænn en dag i vikua, å der lære je mye. Veit itte om dekk er plage mæ detti, men når en tanke suse igjennom huggu mitt, så bli je mæ på høghastigheta i form ta kjappe hændlinger. Del er væl å bra mæ kjappe hændlinger, men itte om du hændle på absolutt ælle tanker som haste igjennom huggu…….ittno rart je bli stresse når ca. 14789 tanker ska gjennomanalyseres å utføres på minimalt mæ tid. Ætter å ha vøri sjukmeldt et år ta tomme batterier, å nå restarte mæ ny giv å energi, så gjeld det virkelig bryte detti gamle mønsteret som je ha øvd på i mange år. Det er liksom nå je ska få teste ut om je ha lært no detti året. Foreløpig ser det svart ut, å je unners på om innlæringspotensiale mitt er på tur utførr stupet…….men det ha vel mæ tålmodighet å gjøra, å endring tæk lang tid. Je ha lært at en tanke er bære en tanke, å den kænn styres akkurat dit du vil ha`n…….akkurat som dæ va no nytt tenkje du kænskje nå, detti er gammlt nytt. Sjølsagt er det dæ, men ha du prøvd å gjennomføre det? Je si itte att det er umulig, førr je tru jo att absolutt ÆLT æ mulig, så mæ den innstillinga som ha je tru på at je ska klare å bli reprogramert på en måte som gjør huggu litt mer fredelig å leve mæ. Ett stutt innlegg, men je ska legga meg å vara utkoble noen timer. Ønske meg en bryter på ryggen tel jul, som kænn koble meg på å ta etter behov, je vil ha den på ryggen så je itte få tak i `n sjøl, men at de nærmeste kænn koble meg ta når dom syns je treng det. Dæ hadde vøri deilig irriterende dæ 🙂 God natt godtfolk!

 

http://www.youtube.com/watch?v=YW-TDOgstSE


Bærføtt mæ neglakk på………

Je er itte mer enn middels opptatt ta været…… (uten att je ha no statistikk på åssen forhold folk ha tel akkurat dæ) …….men denni såkælte sammarn ha vøri litt i overkænt fuktig sjøl førr meg…….det bli mæssom så trångt å vara inne om sammarn………huset virke nesten mindre om sammarn hell om vintern…….da er det koselig att det er trångt da………..men itte nå……..føles nesten som å vara hermetisert ufrivillig uten tilgang på mer luft enn att det akkurat gå bra……..itte støtt det gå hell………Føles som en sitt å vente på no en itte veit å er………..itte som att tænnlægen da, førr da skulle je ønske ventetia va mye lengre……nei mer som å vente på julekvæln, bære att`n itte veit å slags dag den kjæm…………i år va sammarn i april da…….takk å lov førr att je va sjukmeldt akkurat da, så je fækk følelsen ta sammar…….men det va mæssom no som mangle da å, førr sjøl om lufta va varm, føltes det som om beina vart følelseslause ta kulde om du stakk dom i vatne…….å da skjønte du att det va smeltevatn fra fjellsnø`n du skulle tel å bade ti………blærekattar`n va ett faktum å følelsen ta å ha vøri i kontakt mæ diagosen kollbrænn va nærliggende…….je ha vøri heme hele denni sammarn så det ha vørti mye tid tel å vente……men nå ha det endeli vørti sammarn!!!!! Sammarn er å gå bærføtt i graset uten att det byne å stikke oppover legga ta kroppstemperaturdropp, det er å få ta vinterpelsen på utsatte plasser som itte avsløres så lett mæ klær på, det er å fjerne daue hudceller å lakke tånegler, det er å vekselvis ha på solfaktor å sololje førr å dekke både faren førr å få hudkreft, men samtidig oppnå en farge som framheve sjøl vælker på en bære måte………(førr meg er å få farge noe som ha tatt seg opp mæ åra…..je bynte som skummemjølksfarga, men ha gått over tel mer raubron slik som Norsk rødt fe omtrent bære litt lysere) sammarn er å sitta ute tel sola gå ned…….å helst er på tur oppatt (bortsett fra i Nord Norge der du ældri få lagt deg førr sola itte gå ned, dæ er vakkert dæ) Sammarn er å kaste ta seg absolutt ælle klæa å bade nakjin på en plass der ingen ser deg…….( få je håpe) ……å kjinne vatne dænse rundt hele kroppen. Å legga seg på nyvaske frotterlaken som kjinnes ut som sændpapir på huden når du legg deg om kvæln, å det virke som førr en gong skyld ut som om huden er førr stram ( dæ er luksus dæ ) Det er å eta så mye sommerkoteletter å pølse, att sjøl fiskeboller bli godt att i september……….det er å kjinne lufta ta nyfiske gjedde som kjæmpe sin livskamp mæ kroken å snøre, mens du veit att`n ha tapt, det er å vara sammen mæ gode menneskjer som du er gla i, det er når onga legg seg samtidig mæ deg om kvæln, når myggen ha sine festmåltider hår eneste kvæll, når du ligg i mørket å høre den kjente lyden ta noe som høres ut som en boeing 737 nærme seg øra dine…..å i dæ øyeblikket du skru på att lyset bli det blikkstille……som om lyden er synkronisert mæ lysbrytern……….det er sååååå mye som er sammarn førr meg, å nå ha`n endelig støkki innom førr noen dager, så læ øss nyte det i lange drag. Her sitt je litt trång i skinnet mæ nylakkerte tær ætter nok en fantastisk dag på Næra………..å unners på om je ska unne meg ett glass rødvin på terassen sammen mæ æljen å grævlingen 🙂 Fortsatt GOD SAMMAR!!!!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=15kvYs3Xq78


Opplevelser som`n ha kjint på kråppen er de beste…….

Det er grådig fort gjort å glede seg tel de store tinga, å så bli de små viktige tinga litt borte på tur`n………de store opplevelsa bli ofte planlagt tel hæljen, ferien, på hellig å høytidsdager som æ merke mæ rødt i almanakken å det ska gjerne vara litt påkåste ………….Det ska liksom vara litt sjvong over store opplevelser. Helst litt høg musikk, høg solfaktor, høg latter, høge førrventninger, høge alkoholkonsum, høgt hår, å mer tel……..Om detti kænn foregå utbygds, er det ælle tiders, litt mer å skrive hemat om mæssom. Det beste er viss en kænn kåmmå att ætter ferien å servere ei historie som er litt frakkere enn som så………Det er itte så domt om det er taxfri involvert i opplevelsen hell……………førrventingen førr dessi store opplevelsa stig i takt mæ nedtellinga tel ferie, å den siste dagen før ferien, virke som ei viku i seg sjøl……ittno rart kænskje når nedtrappinga byne ællerede vikua før ferien er et faktum…………..Førrventninger er det som gjør skuffelser størst, je tru det er bra å ha førrventninger, men kænskje greit å avpasse dom litt ætter realiteten………Veit itte å mange gonger je ha planlagt at ting ska bli så koselig………..inni huggu midt ligg ælt tel rette førr en kjempeopplevelse, å je kænn itte skjønne å som ska kåmmå i vægen førr en suksess………..men de æller fleste gonga bli det itte som førrvente, kænskje førr att je legg planer oppi i fange på dom rundt meg uten å avpasse det mæ doms planer å førrventninger…………..De største opplevelsa mine, de som sitt att i sanseapparatet er dom je itte har tenkt på så mye på forhånd, å som gi meg mer enn je kunne drømt om…………å det er de små tinga, som kænn gå øss hus førrbi, førr att vi haste øss førrbi dom………Je ha ett fast høllepunkt som je stoppe opp ve (i hverfall i tanken mine) hår gong je passere, å dæ er et vegkryss like ved der je bo………..førr hver gong je passere, så snuse je inn ælle inntrykk……hvilken blomme er det som stå i full blømstring? Å frodig er det der, å langt ha åkern kømmi i syklusen sin, å mye snø er det i forhold tel brøytestikka, å mye blar er det att på trea når oktober er på hell? Je sug tel meg dessi inntrykka her, å prøve å oppleve dom……..å det er store opplevelser innimellom, plutseli har det gått ett år, men je ha i det minste fått mæ meg ælle fasen ta året…..je klare itte å leve slik mæ ælt je gjør, men øve på å sjå mer ta det store i det små……førr det er gratis, vi ha ælle tilgang, det sætt livet i perspektiv, å det finns gjennom hele året, sjøl på de mørkeste hverdager i januar. Det kåste ittno å bruke natur`n, å je skulle ønske je va flinkere tel å benytte meg ta`n, førr det er der je ha ælle de største opplevelsa mine……..om det måtte vara en telttur på ett tynt liggeundelag, å en litt førr trång såvåpåså, der je knapt klare å bryte utatt kråppen etterpå, å sitta væ bålet utover natta, væ vatnet som er en opplevelse i seg sjøl, under ett epletre som blømstre, hell mæ utsikt som gjør att je føle meg fri som en fugl, regnvær som sildre innmæ klæa tel je er så gjennomblaut att det er bære å resignere å læ det stå tel, tordvær som gjør meg så redd att je kjinne att je lev……å i tillegg kunne dele dessi opplevelsa mæ noen…….dæ er stort dæ. Den eine natta i lavo i fjorsammar er den som bli påprate enda……..itte Hunderfossen, å Tusenfryd, Legoland osv……et tankekors førr meg i allefall……


Både tufsete å tøff ………..

Åssen andre oppfatte øss tru je æ like førrskjellig som det finns antall menneskjer……..Je veit vel itte mæ sikkerhet åssen andre oppfatte meg, men kænn ha en viss anelse tatt utifra å je ha hørt, å sett ta reaksjoner oppigjennom åra. Noen oppfatte meg som ei slagferdig dame som få mye gjort på ei lita stund, førr je æ ei hændlingens dame. Å dæ æ helt riktig, men på samma tia på bakrgunn ta såmmå egenskapen, så oppfatte nok noen att je bli litt brautete, vældi snakkesalig, å litt slitsom…….je ser meg sjøl litt som en diger dampveivals som dundre igjennom lændskapet innimellom, å den få jo sjølsagt gjort et godt stykkje arbe, men æ itte like mild mæ omgivelsa sine…….. Å innimellom bli det tomt førr drivstoff…….. Veit å att je kænn bli oppfatte som ganske sjølsikker å modig akkurat førr de je æ ganske pratsom, å gjør mye som andre vegre seg førr……….oppfattelsen å sænnheta er nok itte helt like………je kænn faktisk unngå å gå igjennom Moelv sentrum en lordag mitt på dagen, førrdi je finn det grådig ubehageli………spesielt om det sitt mange folk ute……dom ser meg, mens je tørr itte å sjå på dom ………..Helt no ænna å stå på ei scene mæ ubegrense antall publikumere, da er je i mitt rette ess, hell spelle den rolla je er mest trygg på……..å roller ha je mange ta. Ittno rart oppfattelsen da bli så mangesidige. Je ha ei offentlig rolle som er den mæ flest oppfattelser ta, en rolle som mor, som litt færre meine no om, rolle som kjærest, som sikkert flere ha en oppfattelse ta, rolle som venn, rolle som dåtter, å mange flere tel. Linda som vældi privat……som itte er en rolle, men som er bære meg………der je er mest sårbar å tåle minst kritikk…….der je slæppe inn nesten ingen andre enn meg sjøl………..men ha bynt å slæppe inn litt flere i det siste…..der je itte kænn gjøra oppatt oppfattelsen noen ha fått førr det er bære slik je er……..men også der je bli æller mest gla om noen oppfatte meg som ett godt menneskje………mæ ælle rare utspell, innfall, impulser, sinnstemninger, glede, sorger……..tanker, tel å mæ tanker je noen gonger lure på om æ litt sjuke (vi ha det ælle, men dom er vældi personlige, å kænskje ha du itte tort å tenkje dom høgt sjøl en gong) Vi kænn tel å mæ meine det såmmå men oppfatte ting så ulikt att vi byne å diskutere mæ næn…… Loven om tiltrekning ha je stor tru på og prøve å leve mer etter enn je torde før. Je tru om vi tørr å vise den vi egentli er, så vil folk som er lik øss sjøl kåmmå tel øss( å da er det itte sikkert det er de folka du ønska å tiltrekke deg, det kænn tel å mæ vara folk du itte ha likt no særli, men da få du kænskje mer innsikt i åssen du sjøl bli oppfatte) å da kænn fellesskap mæ likesinnede bli skapt. Jo mere je tørr å gi slæpp på tanken om åssen andre oppfatte meg, jo bære byne je å få det mæ meg sjøl…………….Du ska itte tru dæ du ser, å itte på halvparten ta dæ du høre…….Je oppfatte detti som ett litt kaotisk innlegg, men akkurat nå er det litt kaotisk der tanken mine kjæm i fra……


Ælle ha ei interessant historie å førrtælja…….absolutt ælle!

Historier æ en ta mine store fasinasjoner. Je syns historier er det mest essensielle vi ha…….. ælle å en hver. Uansett alder, levestandard, status, nasjon, vekt, høgde, bakgrunn, mastergrad, mastercard, husstørrelse, bryststørrelse, venner, kjærring, antall onger……..osv……. Er det itte kun dæ vi driv mæ egentli….å førrtælja historier?? Ælle reklamer er historier om å fantastiske produkter å tjenester vi kænn få kjøpt, jo bære historie ( å itte minst førrmidler) jo mer få dom solgt. Om je slarve sammen mæ venninnen mine så er det jo de beste historien som gjør meg interessant (nok en gong bety førrmidlingsevnen ganske mye) Jo mer innlevelse å drama, jo lettere bli historien solgt inn. Ska vi vælja øss en utdannelse så er det historien tel dom som ha tatt valga før øss som avgjør å som er mest populært å bli (å da avheng dæ ta den som ha førrtælt historia sjølsagt) Ska vi ha øss ny kjærest så vil historia tel den vara ganske avgjørende førr om det er interessant hell itte( noen skulle nok absolutt ha fått en ny sjanse, som kænskje ha fått ei uhældig historie …..spesielt på små plasser, heng slik væ) Ska vi søke ny jobb, vil dom gjerne ha greie på historia våres i arbeslivet, men itte nok med dæ, nå vil dom gjerne ha litt greie på den private historia di å, som si no om hvem du er. Å dæ skjønne je godt førr det er den historia som vi eig sjøl, å som gi øss identitet…………Vi lik å førrtælja om øss sjøl, å når noen lytte føle vi øss litt viktige akkurat der å da. Førr ælle ha vi ei helt unik historie, men det kreve litt mot å førrtælja historien akkurat slik som den er. Noen gonger pynte vi på historien førr att det høres litt penere ut, andre gonger dræg vi ti en liten løgn førr at historia ska få litt mer svung over seg……..men vi treng itte dæ………ei ærli historie røre væ folk på godt å vondt, å det er opp tel den som læs hell lytte tel historien å bedømme. Oppfattelsen ta ei historie er antagelig like mange som det finns mottagere, men dæ gjør det bære spennende. Itte var redd førr att di historie itte er spennende nok, førr dæ veit du ittno om førr du ha prøvd. Treng itte å vara fysste mænn på månen, hell tjene mæst, synge best, sjå best ut, ha utført store bragder førr å førrtælja DI historie………….je syns hverdagshistorien æ de beste, førr det er dom vi treng å høre førr å få bekrefte att det æller mæste æ «normalt»…….Oppfordringen bli å lytte tel noen som kænskje itte rope like høgt som meg, men som er litt i bakgrunn. Ta deg litt tid tel å sjå ætter, så oppdage du plutseli verdens mest interessante mennekjer som brenn inne mæ de historien som røre øss mest. Og kænskje vil du bidra tel en framgang førr historie eier`n som endelig ha fått en lytter, førr vi treng å bli sett, å bli hørt 🙂


Magafølelsen……

Å høre ætter å kråppen si både fra innsia å utsia, æ en ta mine største utfordringer. Veit itte å mange gonger je ha fått på følelsen ta no…….kænn vara snakk om tiendelssekundersfølelse….omtrent midt i magan, litt neaførr mellomgolve. Å itte veit je å mange gonger den ha vørti oversett (hell overkjint som det sikkert bli da …) Det skje spesielt viss je sitt i store førrsamlinger å diskutere ting, plutseli dukke denni raske følelsen opp, som ett slags varsel om att je bør vara på vakt……..men ofte høre je itte ætter, å skyv følelsen tel side litt hælvirritert førr å ha vørti førstyrre midt i samtalen. Det domme æ att den følelsen bruke å ha unødvendig rætt i att je bør følje mæ, itte på de andre, men på å je sjøl meine om saken. Magafølelsen tru je prøve å førrtælja å som æ riktig førr meg, å itte nødvendigvis førr omgivelsa mine. Jo større å sterkere omgivelsa framstå, jo vanskligere æ det å følje den følelsen magan varsle om …..Det kreve stort mot å vara indre styrt. De æller fleste ta øss æ mer ytre enn indre styrt. Je ha prøvd å læ magan få litt større plass enn før, å oppdage hår eneste gong att dæ æ ett smart trækk, den ha itte tatt feil enda. Je tru att vi æ mer inteligente enn vi skjønne sjøl……litt mystisk å si sikkert, men vi æ såpass feige att vi prøve å styre kropp å sinn i den retningen omgivelsa gå, istellaførr å ta øss tid tel å kjinne ætter. Jo fortere vi æ, desto mindre høre vi ætter. Det æ viktig å itte blænde magafølelsen mæ den følelsen som dukke opp når je æ lei meg hell frustrert, den som sitt som en klomp midt i magan, å væks seg større jo mer du fokusere på dæ som itte æ bra. Den såmmå følelsen som sjalusi gi………. den følelsen æ mer sjølstyrt, å bli så stor som vi fore den………om den få litt mindre plass, så kænskje magafølelsen få mer spellerom, å da treng`n itte leve på akkord mæ seg sjøl. Itte lett, men verdt ett forsøk! Prøve å forte meg litt saktere, i håp om å bli mer ærlig mæ meg sjøl….