Æ det mulig å vara så irriterende???????

Detti innlegget æ nok det nok lettest å kjinne seg att i om du æ ta slaget fyllt mæ mye østrogen, men je ska itte avskrive deg som leser sjøl om du æ skjeggete å grov i målet…Je ha følelsen ta at skikkelig dårlig humør itte ælltid æ kjønnsavhengig, men detti humøret je tenkje på æ nok dæ.

En gong i måneden æ je som ei slags tidsinnstilt bombe som gå av i tide å itte minst utide….Hadde en mattelærer på videregående som bære såvidt itte vart tatt av dage, je husse det ænda, måten hænn brukte kritte på tavla……det ga en slik skrikelyd som isopor på vindu, å dæ æ skikkeli grusomt sjøl uten hormornsvigninger. Hænn veit itte att`n bære va sekunder unna PMS vold ta ei atten år gammal jinte i på bynnelsen ta nittitalet fra Ring. Det æ nesten skremmende å humøret kænn skifte under slik ekstrem påvirkning som hormoner. Kænn gi et typisk eksempel:

Je ha rigge meg tel mæ pc, kaffe, sjokolade(som æ livsnødvendig i slike perioder) å vente på en skikkeli såpeserie som bære je lik. Akkurat da ælt virke tel å vara klart, byne je å henge meg oppi åssen samboern puste……………lyden ta pust`n bli så høg att det nærmest æ umuli å tenkje på den resonerte serien som starte på tv`n…….Æ det mulig å puste på en slik måte??????? Det må DA GÅ AN Å PUSTE INNI SEG!!!!!!!! Kjinne irritasjon gjør att je sjøl itte få puste lengre ned struphuggu, å hyperventilering æ neste ledd…….je reise meg litt brått opp å masjere demostrativt i retning kjøkkenet, i håp om att`n ska skjønne å irritert je æ førr att`n ha ødelagt kosekvæln min mæ pust`n sin. Ett eller ænna i bakhuggu si meg att det itte æ helt rasjonelt å bli så frustrert ta at andre gjør no såpass livgivende som å puste…….men je klare itte å skjerpe meg, det bære væks inni kroppen, å det nærme seg en eksplosjon…..Ætter å ha ramle litt ekstra hardt ei stund, noe som ser ut tel å gå samboern hus førrbi, kjæm uhældivis(førr hænn altså) poden ned fra andre etasjen, å je ser mitt snitt tel å ta ut aggresjon min på noen som æ mindre å mindre enn meg……..je bråkjæfte litt før`n rækk å tråkå over dørstokken, om att det må gå an å gjøra no ænna enn å spelle dataspell hele dagen, å hjelpe tel mer heme, legga seg før om kvæln osv…. je rækk å gå igjennom en bråtå mæ temaer uten att´n rækk å avbryte…….ætter ei stund ser je att`n tæk mot tel seg å prøve å bryte inn å stotre noen lågmælte ord om att hænn hadde tenkt å spørra om vi kunne finna på no sammen…………Herregud!!!! Da slå det plutseli inn att je ha oppført meg skikkeli domt, å samvittigheta tæk overhånd, å je byne å krampegrine…… Førr tårer æ nemlig den andre hormoninspirerte følelsen som kænn ta overhånd dessi skjebnesvangre daga i måneden….å det æ noen gonger je føle en Oscar nominsjon førr drama hadde vøri på sin plass. Dæ dramaet æ en helt egen historie…….

Å ælt detti bære førr å kvitte seg mæ ett egg…….itte rart høner æ grinete…..

Reklamer

Bilder i hode…….

Ha du noen gonger følt trangen tel å flire i begravelse, skrike høgt under en forelesning, synge høylydt midt i en konsert som itte æ din?? Je æ itte sikker på om detti æ en trang ælle få, men je æ en ta dom som ha slike tranger innimellom. Det æ akkurat som je noen gonger få lyst tel å gjøra ting som absolutt itte passe seg. Foreløpig ha detti gått grådig bra, da je æ nokså god på å følje sosiale kodekser….Om je kænn vælja æ itte dæ å flire i en begravelse ønsketenkning, men det æ akkurat som huggu noen gonger byne å leve sitt eget liv……vil gjøra det stikk motsatte ta dæ som egne seg. Je ha skrivi om det før, men i mitt huggu foregå nesten ælt i bilder…..nesten som tegneserie striper. Itte nødvendigvis morsomme, men ofte mæ et skråblikk på livet. Je lik å spekulere i åffer ting æ som dom æ. Gankse sjelden je finn svare, men je æ optimist å leite videre. Mulig det æ opprør mot å vara oppdragen, å flink jinte som tæk litt overhånd, hell så finns det helt sikkert en diagnose som dekke dessi symptoma. Et ta bildeserien som ha gått i reprise væ en del anledninger, æ bilde ta meg i en sosial sammenheng, der fasaden rår mer en dæ som godt æ i mine auer. Å folk oppføre seg i overkænt korrekt……da dukke det opp en slags revy i huggu……..je reise meg plutselig vældi upassende opp, å kænskje ænda mer upassende gå je bort åt ei som æ stiv i ænsiktet ta både sparkel å innøvde stive smil….je byne mæ å gi a et par øre fiker førr å vekka opp fra dvalen hu ser ut tel å vara i, å etterpå tæk je henda mine oppi håret hennes å busste skikkeli tel sveisen hennes, å gå telbarsatt tel start å sætt meg som ingenting ha skjedd, å føle meg vældi tilfreds mæ å ha ryste litt i grunnvollen tel førrsamlingen som sitt gapende att rundt bordet……….plutseli æ je telbarsatt tel virkeligheten å bli nesten redd førr at noen ska ha sett å je ha tenkt…..puh….men det ser ut tel att det ha godt ælle hus førrbi. Detti æ bære noen små eksempler ta å mange rare vendinger huggu kænn ta innimellom, å je tru de æller fleste ha slike bilder i huggu mæ jevne mellomrom, upassende tanker i upassende situasjoner. Å akkurat derførr lik vi å sjå på tv serier hell filmer der rollespellera tørr å gjøra dæ vi andre bære tenkje. Tru vel at det æ best att noen ta tanken vi har bør førrbli en tanke, mens i ande sammenhenger kunne det kænskje vøri på plass mæ en liten ørefik? Det æ nok detti som kælles en livlig fantasi, å itte bli redde je sitte itte slik når je æ sammen mæ dekk ;o) Itte ælltid det æ like lurt å vara ærli i sin oppførsel…….