Lucky Næroset – Bygda i mitt hjerte, og hjerte mitt i bygda…..

For meg er bygda ett felleskap som ligner litt på familien, bare med litt flere medlemmer. Når jeg er ute å farter, får jeg en god følelse i magen når jeg kommer hjem til landskapet, lukta, lydene, roen og ikke minst menneskene i bygda mi. De uendelig mangfoldige menneskene…bygda har nok ikke flere originaler enn i byene, men på bygda er det mer gjennomsiktig og det koster mer å være en. Vi er alle i utganspunktet originale! Et fellesskap består av negative og positive krefter, og begge kreftene er vi alle i bestittelse av og bytter på å benytte oss av. De negative kreftene kan vise seg i form av sladder(ikke benekt at du gjør det, da er du antgelig en av de værste….)Eller i form av åpenlys sutring som ofte sprer seg som ild i tørt gress og du plutselig sitter som leder av klageklubben. Det kan også vise seg i form av kalde skuldre eller bitende stillhet(kanskje den aller værste av de negative kretftene, de du ikke vet hvor du har) også kalt bygdedyret! De gode kreftene vi besitter kan vise seg i form av iver, inkludering, toleranse, raushet, invitasjoner, oppmuntrende ord og handlinger, initiativrikhet, innsats i form av store og små oppgaver for felleskapet, latter , tårer og mye mye mer…Alle disse kreftene skaper en synergi som er enestående for hver eneste familie, uansett geografi.

Tilsammen er det akkurat dette som utgjør bygda og følelsen det gir er TRYGGHET!

Det er nemlig trygt å vite hvem som er hva og mener hva om hvem på godt og vondt.

Denne tryggheten er det noe som rokker ved akkurat nå. Barneskolen vår (Fagernes skole) er nedleggingstruet…..igjen… Forslaget er å splitte familien i flere deler og mikse de med andre familier. JEG VIL IKKE BYTTE FAMILIE!! Det er dette som er min familie og mitt fellesskap, vi har valgt akkurat denne av en grunn. Det er ikke noe galt med de andre familiene, men det er denne som er min.

Uvissheten tar nok en gang tak i kroppen som en indre uro. Vondt for en familie, når en ikke vet om man får beholde hjemmet sitt i fremtiden, men må bruke kreftene på å kjempe. Alle kreftene som burde ha fått lov å skape ny utvikling og til å skape gode framtidsutsikter for de som kommer etter oss. Det er helt naturlig å beskytte familien sin, men kjenner jeg familien min rett, så mobiliserer vi når noe skjer og bretter opp skjorteermene enda en gang.

Det er få som møter trusler med åpent sinn, men jeg håper kommunikasjonen videre i denne saken blir skånsom og inkuderende, slik at vi sammen med beslutningstagerne kan finne en løsning som gangner alle!

Jeg verner om dette unike miljøet som har gitt mange mulighet til å bli modigere, deriblant undertegnede……. og  tenker tia er inne for å finne alternativer som gir sambygdingene en god følelse igjen.

 

 

 

Reklamer

Bjørnen sover…..i shorts

Nå æ`n her!……Tia førr å laga hi.

Je æ itte så ulik hverken bjønn hell grævling, å bruke mye ta høsten på å laga hule tel vinter`n. Det gjeld å bonkre opp mæ godsaker, så vi få på øss vinterspekket, før en ny sammar ska tære på skråtten…… Her om dagen pusse je vinduer, en eksklusiv aktivitet som je spara spesielle anledninger. Mæ vinduspuss følje det gardinskift. Det passe seg jo å ha riktige gardiner tel riktig årstid……. sjøl om det virke tel at je æ den eneste i detti huset, som syns det æ særs viktig mæ årstidsprege gardiner…..

Det rækk nesten itte å bli august på kalender`n før je rødde vækk ælt som minne om bikinilinjer(denni «sammar`n» ha je behølt vinterpelsen ta helsemessige årsaker….)småsko, å tynne jakker mæ små blommer på, bli pakke sirlig (les: stappe i søppelsekker)inn på køtte. Det æ mæssom ittno ænna hell ull som gi meining denni årstia. Da dræg je fram en hau mæ ting som vitne om forhistorien på en sauskrått, i form ta ullsokker, ulltepper, ullsjal, ullgensere, tette gardiner å sko mæ ullfor. Ullfri saker som telys, lykter, Erika`r å te kjøpt på helsekåstbutikken( å den ligg nokså langt unna der je bo, men det æ jo dæ som æ årntli te…) Det gjeld det å få fyrt opp no ta bjørkve`n som ligg oppstable i uthuset…..det æ jo bjørkved som æ tingen i følge fagfolk der je bo(fagfolk=meg i detti tilfelle)Når telysa æ tent, bjørkve`n æ i ferd mæ å bli slukt ta flammer, ullsokka æ trædd godt oppover legga, ullpledde ligg bredd utover kråppen, yndlingsprogrammet æ i gang på fjernsynet, å sist men itte minst, teen som lufte kanel å eple, ligg som ei eim utover stuggua, servert fra en retrotekopp(viktig førr å få den rette stemningen), æ det klart førr å nyte vinterrede….

Som kjærring ligg det en del lykke i slike øyeblikk, da du førrnøgd ser ælt rundt deg i en nokså harmonisk å lun setting, der gardina stå i stil mæ kubbelysa………men detti vara ofte itte i så mange minutta…..dæ som nå skje æ at to andre beboere i denni hula gjør en generaltabbe…….hell to….førr det fysste bli det itte kommentert å fantastisk koselig det ha vørti, noe je da sjølsagt gjør dom oppmerksom på væ å spørra: ser dekk itte å je ha gjort? Halvhjerte prøve dom å redde seg innat væ å si……ha du klypt deg??? ……men det stoppe itte der serru, dom stille opp i vinterhula i SHORTS!!! Herregud, dæ æ vel ingen bjønn hell grævling som gå inn i hiet i shorts?? Je innser fort at je ønske meg raskere inn i hiet enn resten ta familien, å at det kænskje æ i tidligste laget, da grasklyppern fortsatt ha att en runde uttaførr hiet før løvet dætt helt… Ha en fin fin høst, å nyt den skarpe lufta, å de brennende fargen som snart bre seg utover lænnskapet! ….så kænn je lurkose meg under pleddet i mens 🙂