Hold ut!!!!

Som dame æ det en del traumatiske ting en må igjennom førr å ta seg ut fra si beste side…

Når je tenkje meg om, æ je litt usikker på å som æ den beste sia. En ta de mest fantastisk hell traumatiske oppfinnelsa je veit om i denni sammenhengen må vara HOLD IN strømpebukse…

Je kjinne je må ta et magadrag før je byne å førrtælja videre nå, førr så utmatte bli je ta å tenkje på denni oppfinnelsen. Ei strømpebukse som ska få meg tel å klare å skvise meg inn i en størrelse under dæ je normalt bruke. Hell som ska få meg tel å sjå ut som je ha midje å ei slags sprættrompe.

Jaggu sa je smør!!!!

Førr det fysste æ detti væsenet laga ta et så tynt materiale att mæ mine flisete vintertørre poter æ det nesten umuli å få på seg uten å laga høl. Mæ lang fartstid å oppspart erfaring smør je fingra mine å læ dom tørke, å gnæg ta de værste flis`n før je byne….SÅ ……. angrip je strømebuksa som om det æ en slags OL gren je ska gjennomføre, je bøye meg fram å trosse magan som presse seg i mellom meg å strømpebuksa. Før je få bynt, lyt je oppatt å puste….førr nå ha det bynt å dra seg tel mæ åndenød å småangst førr den fryktlige følelsen som æ i ferd mæ å ta over kråppen min. Je tæk tak i det eine strømpebuksebeinet å rulle det sammen, slik at det ska vara bære å smette tæ`n inni å dra resten oppover lanken. Je tæk sats på nytt, mæ litt hardere fart denni gongen, så magan itte ha en sjangs tel å gjøra motstand, like grett å venne magan tel følelsen, førr den vil vedvara mange timer uansett.

Nå æ je neatt væ de nylakkerte tæ`n å få såvidt tukle tæ`n inni den fysste rullen å få dri`n oppatt kneet. Je lyt stoppe der, hell så bli det førr mye spenn tel det andre beinet. Det andre beinet æ nemlig enda værre å få inni enn det fysste, førr nå æ følelsen ta å vara fastspent nokså stor. Litt som å sitta fast i en strikk mæ stort spenn. Skulle je vara så uhældi å slæppe nå, ville je antageli vørti slengt mæ ei voldsom fart bakattover. Det æ itte akkurat uten risiko å sjå bra ut.

Nytt magadrag, å je hiv meg framattover å nærmest fange det andre beinet i en vill kamp førr å itte miste drivet. Da je endelig ha kømmi så langt, å strømpebuksa fotsatt æ hel, tæk je meg ei lita pause. Den pausa benytte je anledningen tel å føle meg fri, å flytende i fasongen, men mæ et stramt program nytte det itte å kvile førr lengi. Neste utfordring hell problem som je lik å kælle det nærme seg mæ stormskritt. Je ska nå prøve å få resten ta strømpebuksa førrbi låra. Dæ gå itte så æller værst viss je tæk litt å litt på hårt bein, førr å hølle balansen. Rompa by på litt mer, nå je kjæm ditt sitt strømpebuksa mer som en tjukk strikk rundt meg, å det ser ut som`n æ ælt førr liten. Je tørr itte å dvele førr lengi væ tanken, da fare førr kollbrænn æ ganske stor væ slik brutal hindring ta blodsirkulasjon. Je tæk ti dæ je makte, men æ samtidig førrsiktig mæ stoffet å få bykse strikken over det breieste partiet.

Å nå æ det magan att…..je håpte rompa va det breieste, men det kænn virke som en del ta rompa ha vørti skvise mæ opp ta presse, å lagt seg som en ekstra maga litt under naver`n….

Det byne å bli slitsomt nå, så je gi det siste, akkurat slik som dom gi det lille ekstra på slutten ta en idrettsprestasjon, å rykkje resten over magan å opp tel underkænt`n ta Bh`n. Det æ nemlig helt nødvendig att strømpebuksa høll seg der både i stående å sittende stilling, førr att det ska ta seg best ut. Ætter denni seansen æ je like svett som førr je dusje, så je tæk meg en dusj tel mæ strømpebuksa på, å håp`n lufttørke mens je ordne resten ta staffasjen. Je ser meg sjøl i siluett i dæ je passere helspeile….(helspeil æ skikkeli toskete) da oppdage je plutseli at det itte ser ut som je ha fått midje å sprættrompe slik reklamen låvå, men je ligne mer på en fastelavensbolle, der det æ stor fare førr att fylle tyt ut. Je bestemme meg førr å ta sjansen, å behøll strømpebuksa på, ha tross alt brukt en del tid på detti.

Festpynte å fin entre je festen, å føle meg ittså værst……helt tel je få sætt meg. Mæ det såmmå je få hekte rompa neppå stol`n kjinne je det byne å rulle ned litt på den eine sia…….je ser mer litt kjapt rundt førr å få et overblikk. Æ det noen som ha sett at fastelavensfylle ha bynt å tyte ut på den eine sia?? Je servere ei skrøne å glise litt høgt, akkurat som dæ skulle få strømpebuksa tel å rulle oppatt ta seg sjøl. Je ha itte før tenkt tanken så sklutt hele magan ut, å dæ som en gong va deler ta rompa over strikken å je sitt mæ en kvelningsførrnemmelse litt langt ned på kråppen. Je prøve litt diskre å snike oppatt denni «fantastiske kråppsformer`n», men skjønne raskt att slaget æ tapt. Mens de andre æ på dænsegålve, lure je meg innpå kjøkkenent å finn saksa. Je bli nøddom å gi meg sjøl fysstehjelp, da ingen andre ser ut å oppfatte att detti æ akutt. Je få klyppt stikken i livet i filler, å kjinne att blodomløpet tæk seg oppatt. Det føles som å slæppe ut ta ei tvangsbukse, å festen tæk ei nye vending. En slik frihetfølelse kænn lett få enhver i festhumør.

Det kænn umulig finnes et produkt som ha fått et så feilslått navn som hold in strømpebukse?

Je erklære det fra nå av tel hold UT strømpebukse! Å det kænn umulig vara anbefalt ta astma å allergiforbundet å utsetta seg sjøl førr slike traumer

Slæpp magan laus, så få livet vara en ænna stann enn på midt`n 😉

Reklamer

Takk førr arven du ha gitt øss far!

Ingen ha je vel sett så opp tel som`n far. Je æ særs takknemlig førr at je ha fått vøksi opp mæ akkurat deg! Det æ forskjell på a mor å`n far, å begge førrtjene å bli hedre, men i dag æ det farsdag, å da må du sitta litt i bakgrunn mor. Det gyldne år 1975 vart je født, da va du 20 år, å hadde ællerede røkki å gifte deg å fått ei bonusdåtter i livet ditt, å tre år seinere skulle du bli trebarnsfar mæ nybygd hus. Itte så mange i dag, som ha tre onger, nybygdhus å kjærring i en alder ta 23 år.

Je huske tredveårsdagen din på Nordvang som om det va i går, je syns du va urgammal den gongen, nå syns je å vara tredve æ ongt……

Du ha vøri en lun far, full ta omsorg, å mange gode egenskaper ha du sendt videre som arv tel dine onger. Je kænn itte kåmmå hau at du ha sagt et stygt ord om noen, å du ha vøri raus der andre ha vøri dømmende. En enormt god egenskap, som je prøve å leve opp tel (men ælle damer mæ respekt førr seg sjøl må jo slarve litt …) Du ha støtt vøri enormt løsningsorientert og en kreativ kar, å få onger ha vel vøksi opp mæ flere rare instalasjoner i hematte sitt enn øss på Skogvang, je nævne: En fullversjon ta Iltempo Gigante, fjernstyrt helikopter som nesten tok livet ta a mor mens hu gikk gravid mæ`n Amund, vaskemaskinmotorer som skulle bli grastrimmere hell no ænna artig, jønnportal i hagen, kotelettkløyver i kjellern, om det dure hell innehøllt jønn, fækk du det tel å bli no nyskapt ta det. Du æ innovativ så det høll, men ha ældri gjort et nummer ut ta det. Der æ vi itte helt like, om je hadde skapt så mye frakt som deg, hadde je skriki høgt om det. Je æ stolt ta deg, bære så du veit det.

Ei ænna arv je sætt stor pris på æ den musikalske. Det runga Roy Orbison å Elvis Aron Presley over hele huset, mens du nynne attåt mæ den buldrende bass stemmen din. Om du itte sang, så plystre du Broen over Kwai lett som fett. Je kænn ænda itte å plystre….. Je ville gjerne lære å spelle piano i en alder av ti år, men innkjøp ta piano mæ åttitalls husbank økonomi va itte helt øverst på prioriteringslista. Dekk klarte alikavæl å få tak i et orgel, å førr meg spelte det ingen noen rolle, så lengi intrumentet hadde svarte å kvite tangenter. I vaksen ælder ha vi søngi mye mer sammen enn vi gjorde som små, å dæ æ je svært takknemlig førr at vi ha gjort. Ittno æ som å skapa musikk mæ folk en æ gla ti.

Du (å a mor) ha gitt øss ei verdiarv som æ stor, å god å ha når det butte i mot. Dekk ha gitt øss gode verdier. Dekk va onge å hadde dårlig råd, men va så utruli løsningsorienterte. Je kjæm itte hau sukker på brødskiva inninellom som no traumatisk, tvert i mot. Gleden vi kjinte, når vi endelig fækk dæ vi ønske øss va enorm, å itte minst colaglasset (som va nøye oppmålt) vi fækk tel barne tv`n på lordan, smakte fenomenalt godt. Kontrasten mellom godt å vondt gjør opplevelsen sterkere å større. Vi ha fått mæ øss en arv som gjør øss løsningsorienterte, handlingsdyktige og takknemlige.

Forskjellen på far å mor æ mange, men der farsrollen skilte seg mest ut, va væ leggetider. Je å a Stina delte soverom, som resulterte i en del farstfylte leggesituasjoner. Hår kvæll måtte vi leke dronning å slave ( je va dronninga..) je kommanderte, å Stina lystre(vel vel). Hår eneste kvæll, hørte vi a mor som bakrunnstøy i det fjerne ropte, «nå må dekk vara stille»…..akkurat som vi itte ense å hu sa, da hu hørtes mæst ut som en radio. Ætter eks antall radioinnslag fra a mor, hørte vi plutseli tunge hæler donke i gålve……å dom va itte mor sine. Brått tok leken slutt, å vi låg stille som mus, da`n far entre rom mæ sin autoritære stillhet. Førr`n far trengte itte å si så mye, hænn va bære rolig å såg på øss mæ bestemte auer. Det va dæ som skulle tel, førr å få det stillt på rommet tel søstrene Sønsteby.

Humor æ nok en arv vi ha fått mæ øss, å mæ den ha je overlevd mang en tøff situasjon. Humor æ et verktøy å skråkikke på livet mæ, å en lavterskel form å møte folk på. Vi ha glist mye i familien Sønsteby, å godt æ dæ.

Du ha plastre knea mine, blåst på, kjøpt mine fysste bind, trøste meg i min fysste kjærlighetssorg, gitt meg frihet, ansvar, vøri bestemt, rolig, lært meg: å skifte eksosanlegg, laga luftige sukkerbrød, vara snill mæ søskna mine, å ta egne avgjørelser å mye mye mer.

Je kunne ha skrivi ei hel bok, je kjinne je bli vemodig, rørt, nostalgisk, å det æ så mange historier som dukke opp i huggu mitt akkurat nå. Når je tenkje på deg, få je litt såmmå følelsen som når je ser på Flåklypa…..å dæ æ en god følelse!

Gratulere mæ farsdagen!

Je æ inderlig gla i deg far, å håpe vi få mange lange år mæ framtidige gode minner sammen.


Læ meg høre di historie

Historier æ en ta mine store fasinasjoner. Je syns historier er det mest essensielle vi ha, uansett alder, levestandard, status, nasjon, vekt, høgde, bakgrunn, mastergrad, mastercard, husstørrelse, bryststørrelse, venner, kjærring, antall onger osv…Er det itte kun dæ vi driv mæ egentli?….å førrtælja historier?

Ælle reklamer er historier om å fantastiske produkter å tjenester vi kænn få kjøpt, jo bære historie ( å itte minst førrmidler) jo mer få dom solgt. Om je slarve sammen mæ venninnen mine så er det jo de beste historien som gjør meg interessant (nok en gong bety førrmidlingsevnen ganske mye) Jo mer innlevelse å drama, jo lettere bli historien solgt inn. Ska vi vælja øss en utdannelse så er det historien tel dom som ha tatt valga før øss som avgjør å som er mest populært å bli (å da avheng dæ ta den som ha førrtælt historia sjølsagt)

Ska vi ha øss ny kjærest så vil historia tel den vara ganske avgjørende førr om det er interessant hell itte( noen skulle nok absolutt ha fått en ny sjanse, som kænskje ha fått ei uhældig historie …..spesielt på små plasser, heng slik væ) Ska vi søke ny jobb, vil dom gjerne ha greie på historia våres i arbeslivet, men itte nok med dæ, nå vil dom gjerne ha litt greie på den private historia di å, som si no om hvem du er. Å dæ skjønne je godt førr det er den historia som vi eig sjøl, å som gi øss identitet.

Vi lik å førrtælja om øss sjøl, å når noen lytte føle vi øss litt viktige akkurat der å da. Førr ælle ha vi ei helt unik historie, men det kreve litt mot å førrtælja historien akkurat slik som den er. Noen gonger pynte vi på historien førr att det høres litt penere ut, andre gonger dræg vi ti en liten løgn førr at historia ska få litt mer svung over seg, men vi treng itte dæ. Ei ærlig historie røre væ folk på godt å vondt, å det er opp tel den som læs hell lytte tel historien å bedømme. Oppfattelsen ta ei historie er antagelig like mange som det finns mottagere, men dæ gjør det bære spennende. Itte var redd førr att di historie itte er spennende nok, førr dæ veit du ittno om førr du ha prøvd. Treng itte å vara fysste mænn på månen, hell tjene mæst, synge best, sjå best ut, ha utført store bragder førr å førrtælja DI historie…

Je syns hverdagshistorien æ de beste, førr det er dom vi treng å høre førr å få bekrefte att det æller mæste æ «normalt». Oppfordringen bli å lytte tel noen som kænskje itte rope like høgt som meg, men som er litt i bakgrunn. Ta deg litt tid tel å sjå ætter, så oppdage du plutseli verdens mest interessante mennekjer som brenn inne mæ de historien som røre øss mest. Og kænskje vil du bidra tel en framgang førr historie eier`n som endelig ha fått en lytter, førr vi treng å bli sett, å bli hørt 🙂