Takk for arven du har gitt øss far!

Ingen har je vel sett så opp tel som`n far. Je er særs takknemlig for at je ha fått vøksi opp mred akkurat deg! Det er forskjell på a mor å`n far, og begge fortjene å bli hedre, men i dag er det farsdag, og da må du sitta litt i bakgrunn mor. Det gyldne år 1975 vart je født, da var du 20 år, og hadde allerede røkki å gifte deg og fått ei bonusdåtter i livet ditt, og tre år seinere skulle du bli trebarnsfar med nybygd hus. Itte så mange i dag, som har tre unger, nybygd hus og kjerring i en alder av 23 år.

Je husker tredveårsdagen din på Nordvang som om det var i går, je syns du va urgammal den gongen, nå syns je å vara tredve er ungt. Du har vøri en lun far, full av omsorg, og mange gode egenskaper har du sendt videre som arv tel dine unger. Je kænn itte kåmmå hau at du har sagt et stygt ord om noen, og du har vøri raus der andre har vøri dømmende. En enormt god egenskap, som je prøver å leve opp tel, men ælle damer med respekt for seg sjøl må jo slarve litt.

Du har støtt vøri enormt løsningsorientert og en kreativ kar, og få unger har vel vøksi opp med flere rare installasjoner i hematte sitt enn øss på Skogvang. Je nevner; En fullversjon ta Iltempo Gigante, fjernstyrt helikopter som nesten tok livet av a mor mens hu gikk gravid me`n Amund, vaskemaskinmotorer som skulle bli grastrimmere eller noe ænna artig, jønnportal i hagen, kotelettkløyver i kjellern. Om det dure eller innehøldt jønn, fekk du det tel å bli noe nyskapt ta det. Du er innovativ så det høld, men har ældri gjort et nummer ut ta det. Der er vi itte helt like, om je hadde skapt så mye frakt som deg, hadde je skriki høgt om det. Je er stolt ta deg, bære så du veit det.

Ei ænna arv je sætt stor pris på er den musikalske. Det runga Roy Orbison og Elvis Aron Presley over hele huset, mens du nynne attåt med den buldrende bass-stemmen din. Om du itte sang, så plystre du Broen over Kwai lett som fett. Je kænn ænda itte å plystre. Je ville gjerne lære å spelle piano i en alder av ti år, men innkjøp av piano med åttitalls husbankøkonomi var itte helt øverst på prioriteringslista. Dekk klarte alikavæl å få tak i et orgel, og for meg spelte det ingen noen rolle, så lengi instrumentet hadde svarte og kvite tangenter. I vaksen ælder har vi søngi mye mer sammen enn vi gjorde som små, og det er je svært takknemlig for at vi har gjort. Ittno er som å skapa musikk med folk en er gla ti.

Du (og a mor) har gitt øss ei verdiarv som er stor, og god å ha når det butte i mot. Dekk har gitt øss gode verdier. Dekk var unge og hadde dårlig råd, men var så utrulig løsningsorienterte. Je kjæm itte hau sukker på brødskiva innimellom som noe traumatisk, tvert i mot. Gleden vi kjinte, når vi endelig fækk det vi ønske øss var enorm. Itte minst colaglasset (som va nøye oppmålt) vi fækk tel barne tv`n på lordan, smakte fenomenalt godt. Kontrasten mellom godt og vondt gjør opplevelsen sterkere og større. Vi har fått med øss en arv som gjør øss løsningsorienterte, handlingsdyktige og takknemlige.

Forskjellen på far og mor er mange, men der farsrollen skilte seg mest ut, var ved leggetider. Je og a Stina delte soverom, som resulterte i en del fartsfylte leggesituasjoner. Hår kvæll måtte vi leke dronning og slave, je var dronninga. Je kommanderte, og a Stina lystre…vel vel. Hår eneste kvæll, hørte vi a mor som bakgrunnsstøy i det fjerne ropte, «nå må dekk vara stille»…..akkurat som vi itte ense å hu sa, da hu hørtes mest ut som en radio. Etter x- antall radioinnslag fra a mor, hørte vi plutselig tunge hæler donke i gålve, og dom var itte mor sine. Brått tok leken slutt, og vi låg stille som mus, da`n far entre rommet med sin autoritære stillhet. For`n far trengte itte å si så mye, hænn var bære rolig og såg på øss med bestemte auer. Det var det som skulle tel, for å få det stillt på rommet tel søstrene Sønsteby.

Humor er nok en arv vi har fått med øss, og med den har je overlevd mang en tøff situasjon. Humor er et verktøy å skråkikke på livet med, og en lavterskel form å møte folk på. Vi har glist mye i familien Sønsteby, og godt er det. Du har plastre knea mine, blåst på, kjøpt mine fysste bind, trøste meg i min fysste kjærlighetssorg, gitt meg frihet, ansvar, vøri bestemt, rolig. Lært meg å skifte eksosanlegg, laga luftige sukkerbrød, vara snill med søskna mine, og ta egne avgjørelser og mye mye mer.

Je kunne ha skrivi ei hel bok, je kjinne je blir vemodig, rørt, nostalgisk, og det er så mange historier som dukke opp i huggu mitt akkurat nå. Når je tenkje på deg, får je litt såmmå følelsen som når je ser på Flåklypa…Det er en god følelse!

Gratulerer med farsdagen!

Je er inderlig glad i deg far, og håper vi får mange lange år med framtidige gode minner sammen.