La meg høre di historie.

Historier er en av mine store fascinasjoner. Je syns historier er det mest essensielle vi har, uansett alder, levestandard, status, nasjon, vekt, høgde, bakgrunn, mastergrad, mastercard, husstørrelse, bryststørrelse, venner, kjerring, antall unger osv…Er det itte kun det vi driv med egentlig? Og fortælja historier?

Ælle reklamer er historier om hvor fantastiske produkter og tjenester vi kænn få kjøpt, jo bære historie, og itte minst formidler, jo mer får dom solgt. Om je slarve sammen med venninnen mine så er det jo de beste historien som gjør meg interessant, nok en gong bety formidlingsevnen ganske mye. Jo mer innlevelse og drama, jo lettere blir historien solgt inn. Ska vi vælja øss en utdannelse så er det historien tel dom som ha tatt valga før øss, som avgjør hva som er mest populært å bli, og da avheng det av den som ha fortælt historia sjølsagt.

Ska vi ha øss ny kjærest så vil historia tel den vara ganske avgjørende for om det er interessant eller itte, noen skulle nok absolutt ha fått en ny sjanse, som kænskje har fått ei uheldig historie, spesielt på små plasser, heng slik ve. Ska vi søke ny jobb, vil dom gjerne ha greie på historia våres i arbeslivet, men itte nok med det, nå vil dom gjerne ha litt greie på den private historia di og, som si noe om hvem du er. Og det skjønner je godt, for det er den historia som vi eig sjøl, og som gi øss identitet.

Vi lik å fortælja om øss sjøl, og når noen lytte føler vi øss litt viktige akkurat der og da. For ælle har vi ei helt unik historie, men det krever litt mot å fortælja historien akkurat slik som den er. Noen gonger pynte vi på historien for at det høres litt penere ut, andre gonger dræg vi ti en liten løgn for at historia ska få litt mer svung over seg, men vi treng itte det. Ei ærlig historie rører ved folk på godt og vondt, og det er opp tel den som les, eller lytte tel historien og bedømme. Oppfattelsen av ei historie er antagelig like mange som det finns mottagere, men det gjør det bære spennende. Itte var redd for at di historie itte er spennende nok, for det veit du ittno om for du har prøvd. Treng itte å vara fysste mænn på månen, eller tjene mest, synge best, sjå best ut, ha utført store bragder for å fortælja DI historie.

Je syns hverdagshistorien er de beste, for det er dom vi treng å høre for å få bekrefte at det æller meste er «normalt». Oppfordringen blir å lytte tel noen som kænskje itte rope like høgt som meg, men som er litt i bakgrunn. Ta deg litt tid tel å sjå ætter, så oppdage du plutselig verdens mest interessante mennekjer, som brenn inne med de historien som rører øss mest. Og kænskje vil du bidra tel en framgang for historie-eier`n som endelig ha fått en lytter, for vi treng å bli sett, og bli hørt.