DER fikk jeg endelig sagt det høyt. Ikke det letteste jeg har innrømt, men egentlig ganske godt å få sagt. Ikke for at sjalusien bli noe mindre av den grunn, men det hjelper å få satt ord på ting som rører seg oppi hodet. Problemer blir ofte mindre på utsiden av hode, akkurat som de... Fortsett lesing →
Stille i fjøset.
Å være mor på deltid er ikke alltid like lett. Først kommer en periode med rutiner, faste gjøremål, fornuftige leggetider, faste måltider, full aktivitetsplan nesten hver eneste kveld, og du sitter ansvarlig for at dette puslespillet fungerer. At poden blir oppdratt, oppmuntra, og opplært til alt som trengs for å utvikle seg til å bli... Fortsett lesing →
O du store oppmerksomhet!
Går det an å elske oppmerksomhet? Absolutt, men jeg tror ikke alle liker å innrømme det, for da kommer Jante. Jante er en litt klein følelse som dukker opp om du over litt tid har eksponert deg selv, i positiv øyemed. Jo mer offentlig du ha drevet med dette, jo mer tak vil Jante ta,... Fortsett lesing →
Klovn.
Min favoritt animasjonsfilm er oppdrag Nemo med Trond Viggo Torgersen , som Marlin (pappaen til Nemo). Om dere ikke har sett den, så gjør det ved neste anledning. Animasjon hadde nok vært noe for meg å jobbe med. Fantasien min er kanskje like godt trent, som andre som har trent muskler på kroppen sin. Jeg... Fortsett lesing →
Piss litt på strømgjerdet.
Je har brukt mye tid på å tvihølde på tanker som itte virker særlig bra for meg, men som je ælltid har vøri i besittelse av. Gammel vane vond og vende. En gluping som fant på det uttrykket. Veit itte hvor mange gonger je har havne oppi ubehagelige situasjoner i på bakgrunn av et dårlig... Fortsett lesing →
Magefølelsen.
Å høre etter hva kroppen sier både fra innsiden og utsiden, er en av mine største utfordringer. Vet ikke hvor mange ganger jeg har fått på følelsen av noe. Kan være snakk om et tiendedelssekunders-følelse, omtrent midt i magen, litt nedenfor mellomgulvet. Og ikke vet jeg hvor mange ganger den har blitt oversett (eller overkjent,... Fortsett lesing →
Vikar for Bjørge Lillelien?
Vet ikke om det er en begavelse eller forbannelse å være rappkjeftet. De fleste som kjenner meg vil nok si at jeg har kjeften i orden orden. Og i de fleste tilfeller så oppleves det som en styrke, fordi folk tror du er trygg på deg sjøl, og vet hva du snakker om. Egentlig er... Fortsett lesing →
Jeg har alltid vært tjukk…i hodet.
Har oppdaget en ting som jeg ikke helt liker, men jeg må nok bare svelge denne strihårede kamelen mothårs med en gang. Vekta mi har nådd ei slags ny øvre grense di siste åra, som nærmer seg faretruende et tresifret tall (men jeg minner dere på at muskler veier mer enn fett.) Jeg syns jeg... Fortsett lesing →
Underbukser eller sommerdekk i fellesskapet?
Hva er egentlig et felleskap? Er det et skap du kan putte felles ting inni? Mulig det er akkurat det det er. Et felleskap for meg er en plass der jeg kan dele latter, tanker, ideer, kos, arbeistimer, sosialt samvær, gode historier, minner, sorg og gleder. Og ikke minst gleden ved å oppnå felles mål.... Fortsett lesing →
Fasaden er det ittno å si på.
Min definisjon på fasade = Et skjold du bygger rundt noe du er redd for. Vi bygger hus for eksempel, for å ha en trygg plass å oppbevare øss. Om du itte er så redd for at folk ska sjå hva som er inni huset ditt, så er du kænskje litt slepphendt med fasaden? Kænskje... Fortsett lesing →