Min definisjon på fasade = Et skjold du bygger rundt noe du er redd for. Vi bygger hus for eksempel, for å ha en trygg plass å oppbevare øss. Om du itte er så redd for at folk ska sjå hva som er inni huset ditt, så er du kænskje litt slepphendt med fasaden? Kænskje du glømme å rødde innatt ælt før du legg deg om kvæln, eller åpner opp og ber inn folk på kaffe, sjøl om dom kjæm uanmeldt. Og muligens tæk deg på fersken i å ha møkkete klær i andre rom enn på vaskerommet. Er det itte typisk at det ældri kjæm noen akkurat når du har vaske. Itte så rart kænskje om det bli gitt utrykk for at vasking er noe av det som står øverst på prioriteringslista tel en hver tid.
Je har ældri hatt det så reint rundt meg noen gong som når ting har vøri litt ugrett, som en slags kompansasjon for ælt je har itte fikse. Je har det da i hvert fall fint heme, fasaden er det ittno å si på… Det kom litt brått på meg etter en omveltning i livet mitt for noen år sida. Plutselig vart ælt satt i fugleperspektiv, og det vesle huset som je hadde brukt så mange timer på å pynte fasaden på, vart liksom itte så mye verdt lengre. Je bynte å sjå for meg att ælt materielt hadde forsvønni, som i et fyrstikkdrag. Hva vart det at da? Bynte å sjå for meg folk i livet mitt helt neåttstrippe av materielle goder. Noen vart da veldig verdifulle, mens andre mista litt verdien sin. For hva vart det at når kun personligheta skulle råde?
Je har vøri slave av min egen fasade i mange år, og prøve stadig å gjøra meg sjøl litt sårbar for omverdnen. Og je oppdager tel stadighet at det gi meg en dimensjon je har stengt uttafor fasaden før. Skummelt, men så godt ! Je er glad i folk rundt meg uavhengig av hva dom eig, eller om magan heng, om mårråtryne kvalifisere tel enerom. Om huset ser ut som et helvete inni, og uttapå, om dom krangle med gubben sin, eller syns unga tel tider er ei pest og ei plage. I går feire je 17. mai uten å ha klypt plen for eksempel, og det gikk helt glimrende. Det er ingen som har bedt meg om å bygge en slik fasade, men je har gjort det sjøl i redsel for å bli avvist av omverdenen. Litt mindre redd enn i fjor, går je på butikken uten sminke, og klyppe plen, når lysta er der. Trur det ratt går bra je 🙂
Husmorvikarn 
Du sætt ord på no`o som je tru vi ælle kjinne øss att i, å hadde ælle bære tenkt akkurat som deg Linda!!! Åssen vi æ som personer æ det viktigste, å en lyt ta vare på dom en æ gla ti på både gått å vondt!
Takk førr det Marita :o) Rart å mye lettere det æ å vara der førr andre når det blæs medvind. Tru vi bli litt redde førr å itte strekke tel når ting bli vanskelig, å væl da heller å itte stille opp. Æ stort sett egen frykt som stoppe øss. Je ha vøri så redd førr å skrive støtt, men bestemte meg førr å kaste meg utti det, akkurat førr å itte læ frykten råde mer. Fant ut att det itte æ opp tel meg å bestemme å som æ bra å itte :o)