Underbukser eller sommerdekk i fellesskapet?

Hva er egentlig et felleskap?  Er det et skap du kan putte felles ting inni? Mulig det er akkurat det det er. Et felleskap for meg er en plass der jeg kan dele latter, tanker, ideer, kos, arbeistimer, sosialt samvær, gode historier, minner, sorg og gleder. Og ikke minst gleden ved å oppnå felles mål. Tror det finns ulike typer og størrelser fellesskap, men vi er alle avhengig av å høre til et. Jeg er privilegert som har ulike felleskap å delta i. Familie er et felleskap, som er det beste eksemplet på hvordan det kan fungere (noe det ikke alltid gjør).

I en familie vil alle ha forskjellig roller, og ingen forventer at alle skal bidra med det samme. Gutten på ti år vil sjelden eller aldri ha de samme arbeidsoppgaven som mor, ikke i mitt fellesskap i hvert fall. Og jeg forventer det heller ikke. Jeg aksepterer at det er sånn, og fortsetter med mitt bidrag inn for å få ting til og fungere, på best mulig måte. Akseptere er et stikkord i et fellesskap, om vi aksepterer at ikke antall klesvasker skal fordeles jevnt ut på alle medlemmer i familien, så vil det bli lettere å være til. Gjør det egentlig noe, å være den som gjør mest, om det føles greit å gjøre de tingene en gjør? Om vi syns ting bli urettferdig i fellesskapet, så er det muligens fordi vi ønsker at andre skulle ha bidratt mer til det vi selv har lyst til skal bli prioritert. Er ikke sikkert de andre i fellesskapet har lyst til å prioritere på samme måte. Jeg syns det kunne ha vært greit om en del av husmor-syslene hjemme kunne ha forsvunnet litt oftere uten min innblanding, men har lært såpass oppigjennom, at skal noe slik gjennomføres må jeg akseptere at det blir HELT tomt for underbukser før klesvasken bli tatt. For det er ganske sikkert at de andre i familien ikke blir så satt ut av at kles-dunken nærmest glefser etter en, når man passerer.

Så, skal jeg holde min standard, må jeg nok gjøre jobben selv, og det er helt greit. Og jeg er svært fornøyd med at dekkene på bilen min kommer på av seg selv, når ny sesong kommer så brått på. Jeg for min del syns at dekkskifte kommer lengre ned på prioriteringslista enn reine underbukser, så jeg kjører glatt med vinterdekk hele sommeren. Å få til det samme i andre fellesskap er ikke alltid like lett. På arbeidsplassen for eksempel, som også er et fellesskap, som absolutt bør fungere for å oppnå resultater, der er det mer krevende å få folk til å akseptere ulike arbeidsoppgaver, og arbeidsmengde for lik lønn. Er det ikke rart, for i familien får stort sett alle middag, selv om de ikke har levert like mye i løpet av dagen. Bare en tanke, men om utgangspunktet er å ville hverandre vel, så vil det bli et godt fellesskap å være i, og mål vi bli nådd raskere. Ikke alle har samme forutsetninger for å kunne levere like mye, og det MÅ vi faktisk akseptere. Fellesskapet bli aldri sterkere enn det svakeste leddet.