Je æ sjalu……….

Je æ sjalu je!!

 

……. ……..DER fækk je ENDELI sagt det høgt. …….itte det letteste je ha innrømt, men egenli ganske godt å få sagt kjinne je. Itte førr att sjalusien bli no mindre ta den grunn, men det hjælp å få sætt ord på ting som røre seg oppi huggu ha je fønni ut…..problemer bli ofte mindre på utsia ta huggu, akkurat som dom ha godt ta å lufte seg litt……å når du høre dine egne problemer bli førrtælt høgt, høre du kænskje å avstumpe dom muligens æ. Dom lyt jo vara avstumpe førr å få plass i blænt ælle andre tanken som sløss om plassen……. Sjalusi kænn vara så mangt tru je…….men je tru jo vældi mye rart. Æ itte sikkert det æ usunt å vara bittelitt sjalu, dæ æ jo en følelse som bekrefte att du æ redd førr å miste dæ du æ æller mest redd førr………..men noen gonger kænn sjalusi vara frykteli stygt å vondt, både førr den som æ sjalu, å førr den som æ offer førr sjalusien. Je kænn vara grådig sjalu innimellom, da tilit tel andre æ noe je slit litt mæ…….men je øve å prøve på å itte læ den kontrollere. Førr å bli kontrollert æ det ingen som lik, itte je hvertfall. Tru det æ lurt å prate litt om sjalusi je, førr det bunne ofte ut i usikkerhet, å ett litt rufsete sjølbilde…(når je bli sjalu, æ usikkerheten som råde, å når je få ei tullri, så tru je att ÆLLE andre æ bære enn meg, å kænn danke meg utt i fysste runde) ……..men så kænn plutseli fornuften slå inn å førrtælja meg helt no ænna, å den digre fæle svarte følelsen som et seg gjennom hele systemet som en slags angst bli plutseli bli borte! Tru ælle ha ei førrmeining om sjalusi, men ofte få je på følelsen ta det att det gå i eget favør. Vi lik itte å gjøra øss sjøl sårbare væ å innrømme att vi ha svakheter, men ælt ænna ville jo vara umenneskli. Det viktigste uansett meining om detti, æ å itte læ sjalusien få overtaket……..førr den som bli mæst plaget ta det æ jo eier´n ta følelsen. Å dæ en mest sannsyneli oppnå på sikt, æ akkurat dæ en æ mæst redd førr. Je gå som sagt att en psykologmænn hår viku, å hænn lære meg att je itte ællti treng å hændle på tanken mine………å dæ æ gørsmart, førr skulle je sætta ælle tanker je hadde i huggu uti livet, ville je itte vara god å vara i nærheten ta…….puh…………..

Reklamer

Stille i fjøset……..

Å vara mor på deltid æ itte ælltid like lett……fysst kjæm en periode mæ rutiner, faste gjøremål, fornuftige leggetider, faste måltider, full aktivitetsplan nesten hår eneste kvæll, å du sitt ansvarlig førr att detti puslespelle fungere, å att poden bli oppdratt, oppmuntra, å opplært tel ælt som trengs førr å utvikle seg tel å bli mer enn ett minimenneskje……..Je kænn ofte føle meg litt småtrøtt denni perioden, ofte æ je litt i forkænt ta ælle situasjoner. Klæsdonken virke stadig overfyllt, å gålva ser ældri reine ut, i gangen møte je ca. 16 par sko ta ælle slag, slik omtrent midt i dørhølet…….Litt på hæla mæ lekser, fotballutsyr som ligg i ett ænna hus enn je bo ti…….SÅ kjæm perioden som poden ska bo tel den andre geneiern…………å da bli det STILLE ……førrferdeli stille………litt godt det fysste kvarteret………så kjæm savnet ætter 16 par sko midt i dørhølet, onger som kjæm å gå, klæsvask som væks meg over huggu, litt førr korte netter, å ælt førr tidlige mårrår, tålmodighet som bli strækt så langt att je æ litt usikker på om det æ sunt førr kråppen min ( men dom æ jo så søte når dom søv…..) lyder, ulyder, høylytte diskusjoner om å når det andre klassa legg seg om kvæln….( tydelivis æ det no vi gjør feil her i huset, førr stadig få je høre att: ÆLLE de andre legg seg seinere, ælle de andre gjør ælt på en ænna måte enn her, men je ska jammen forske litt på detta, å finna ut å vi gjør feil……..) Poenget mitt æ: Itte læ ælle oppgaver, søvnløshet, krangler osv……ta førr mye plass i livet, førr tru meg, den dagen det itte æ der lengre…….bli det STILLE…….helt stille…….men det æ jo sjølsagt lov å ønske seg noen timers fri ( dæ syns je å æ deilig)…..men akkurat nå æ det fysste kvæln åleine att på ei stund….


Je elske oppmerksomhet!!!!!!…….men dæ syns itt`n Jante æ grett……..

Å dæ gjør antageli dekk å, i større hell mindre grad……men je tru itte ælle lik å innrømme det, førr da kjæm`n Jante å tæk øss ratt. Jante æ en litt klein følelse som dukke opp viss du over litt tid ha eksponert deg sjøl, i positiv øyemed. Jo mer offentli du ha drevi mæ detti jo mer tak vil`n Jante ta, som ett slags kvæletak førr å få slutt på framgangen (hell suksess som det åsså kænn vara) Jante æ en snik hell en slags ringræv som itte vise seg fram, men ofte æ å finna bak gardiner, persienner, bak lukka dører, i sosiale lag, som fluggu på veggen, hell i form ta usedvanlige lange ører, opptre ofte litt i skjul, å æ nok ta den sjenerte typen. Je tru muligens Jante itte hadde det så godt i barndommen sin, sia hænn(sjøl om je syns Jante ha mer kvinnfolk gener…) æ så opptatt ta å hølle andre nere, ett tegn på missunnelse å lite raushet, prøve sikkert å kompansere att`n itte ha vørti sett hell hørt…….Det bo en Jante i øss ælle, JA JE MEINE ÆLLE!!!!! ………men det æ forskjell på åkke ta øss som læ`n få lov å ta overhånd. Å vara raus æ itte Jante sine styrke, men det gå an å skræm`n væ å vara storsinne. Je tru å Jante bli litt roligere i framtoninga om`n bli tatt litt på senga, å bli informert om å som egentli skje, førr Jante æ nemlig ofte feilinformert, å sitt på analyser, gjort utifra lause rykter, å egne oppfattelser ….å dæ æ skummelt. Jante ha ittno i mot att vi sætt i gang mæ nye prosjekter hell bli kjent mæ nye folk så lengi det gå litt trått, å vi må slite litt mæ det, men det æ i dæ øyeblikke du byne å lykkes mæ prosjekte, hell att vennskapet tel de nye bekjente byne å tettne seg tel att`n sætt inn nådestøte sitt, å byne å stikke kjepper i hjula, førr gud førrby att folk ska tjene peeng, hell ha det godt mæ seg sjøl……….Je elske oppmerksomhet, å æ itte redd førr å eksponere meg sjøl lengre, så lengi je æ meg sjøl kænn ingen ta meg førr dæ, dom kænn enten like meg hell misslike meg. Ælle ønske å bli sett, å bli hørt, å dæ kælles oppmerksomhet! Så var på vakt viss`n Jante tæk over kråppen din………dæ kænn skje over neste kaffekopp mæ nabo`n uten att du kænskje få det mæ deg sjøl…………


Bilder i hode………..

Min favoritt animasjonsfilm æ oppdrag Nemo mæ Trond Viggo Torgersen som Marlin (pappaen til Nemo) Om dekk itte ha sett`n, så gjør det væ neste anledning. Animasjon hadde nok vøri no førr meg å jobbe mæ, førr fantasien min æ kænskje like godt treint, som andre ha treint andre muskler på kråppen sin……. Je lev i en visuell verden, ælt je ser, oppfatte å høre, fær som tegneserie striper inni huggu midt, å ofte æ dom ta humoristisk art. Å derførr flire je ofte, å kænskje der det itte passe seg tel å mæ. Jo dårligere det passe seg, hell jo mer tragisk hendelsen æ, jo mer tullete bilder dukke opp i huggu….( detti je førtæl nå kænn muligens føre tel innleggelse…..) men je finn sikkert noe underhøllende i dæ å antageli. Humor æ min bæste venn, å min værste fiende. Je ha kømmi meg oppatt fra ganske mørke tilværelser/ hell unngått å kåmmå dit væ å bruke humor som verktøy, å dæ æ jo en god egenskap, men samtidig ha je brukt humor og ironi såpass mye oppigjennom att dæ å bli ansett som en klovn æ ganske fort gjort. Å klovne bynte je mæ ællerede som ganske litta, førr å kompansere en litt laber popularitet blænt de andre sæksåringa…….det va itte så inn å ha briller, guttesveis, å vara yngst i klassa( bortsett fra`n Audun som va litt yngre)…….da lærte je meg fort, att dæ å vara rappkjæfte skulle bli en løsning førr meg. Det domme var att je bynte å gjømme a Linda oppi det hele, hu som både æ sårbar, i overkænt følsom å æ grådig avhengig ta bekreftelser. Det æ nok en klovn je ællti kjæm tel å ha mæ meg, førr noen gonger æ det godt å gjømme seg vækk litt, men som mæ ælt ænna hændle det om å balansere. Å glise høgt æ deilig! Å vara humorist bety heller itte att du itte æ seriøs, tvert imot. Je tru jo mer du klare å løsne på snippen å vise fram att ingenting kænn vara så høgtidlig att det itte gå an å glise ta det, jo mer seriøse oppgaver vil bli løst. Det æ forskjell på å sjå på ting mæ ett humoristisk blikk, å tulle bort det humoristiske væ å vara seriøs. Så dæ å få verden presentert via tegneserie striper æ je takknemli førr, det gjør verdnen min tel en løsningsorientert en……..men var litt på vakt når dekk ser folk som æ høylytt blide, å som bruke sjølironi mer enn dæ som godt æ……kænskje treng dom noen som ser litt førrbi………


Som å pisse på strømgjerde……….?

Je ha brukt mye tid på å tvihølle på tanker som itte virke særli bra førr meg, men som je ælltid ha vøri i besittelse ta……. Gammel vane vond å vende……en gluping som fænt på dæ uttrykke tru je ratt. Veit itte å mange gonger je ha havne oppi ubehagelige situasjoner i på bakgrunn ta att je støtt ha gjort det slik, enda så godt je veit å som æ smartere å gjøra. En tæk de såmmå dårlige valga oppatt å oppatt litt ubevisst……….å ætter hårt så bli det djupere å djupere spor som æ gørrleie å kåmmå ut ta……..å da bli`n der driven…….ittno særli framdrift. Det æ lettest å gjøra dæ som itte æ smart førr en sjøl, førr da slæp`n ofte å konfrontere no…..(je hate konfrontasjoner, å gå itte bære rundt grauten, men helst langt uttaførr talliken om det bli nødvendig) De gonga je ha hatt det vanskeli, ha je itte tort å ta de valga som æ mæst riktig førr meg sjøl, men ha liksom hølt ut førr att det æ minst ubehageli (trudde je……) Å det æ da je ha bynt å pynte på fasaden, førr du bli liksom tatt mæ boksa nere, om du innrømme att du itte tørr å ta et valg……att du itte tæk valget når du veit att dæ æ smartest. Ingen som lik å bli ansett som dom! ……Akkurat da tru je det hadde vøri bra mæ ett skikkeli støt, som en slags kraftig mønsterbryter førr å bli ryste ut ta gamle vaner, å djupe dårlige spor som itte virke , men som bære skje uten att en skjøne åffer……….det va da je kom på att det kunne ha vøri lurt å fått ett orntli sjokk, omtrent som å pisse på strømgjerde………itte førr att je ha prøvd, men ha en livlig fantasi, å innbille meg glatt att dæ æ en litt sjokkerende opplevelse……å antageli bli det itte gjentatt så ofte……Ætter et slik sjokk, må en antageli riste litt i huggu førr å kåmmå seg ti att, å kænskje vart det tel det bære, å att de gamle erfaringa je hadde itte stemte mæ virkeligheten lengre…….å leve æ en konstant læreprosess, men itte kænn je få vara mæ på no mer interessant…… Førr å få utvikling æ det faktisk nødvendig mæ motstand…….ingen friksjon – ingen framdrift!

Så oppfordringen må bli: att stå du fast væ ett vægkryss i livet, oppsøk ett strømgjerde……. ;o)


Magafølelsen……

Å høre ætter å kråppen si både fra innsia å utsia, æ en ta mine største utfordringer. Veit itte å mange gonger je ha fått på følelsen ta no…….kænn vara snakk om tiendelssekundersfølelse….omtrent midt i magan, litt neaførr mellomgolve. Å itte veit je å mange gonger den ha vørti oversett (hell overkjint som det sikkert bli da …) Det skje spesielt viss je sitt i store førrsamlinger å diskutere ting, plutseli dukke denni raske følelsen opp, som ett slags varsel om att je bør vara på vakt……..men ofte høre je itte ætter, å skyv følelsen tel side litt hælvirritert førr å ha vørti førstyrre midt i samtalen. Det domme æ att den følelsen bruke å ha unødvendig rætt i att je bør følje mæ, itte på de andre, men på å je sjøl meine om saken. Magafølelsen tru je prøve å førrtælja å som æ riktig førr meg, å itte nødvendigvis førr omgivelsa mine. Jo større å sterkere omgivelsa framstå, jo vanskligere æ det å følje den følelsen magan varsle om …..Det kreve stort mot å vara indre styrt. De æller fleste ta øss æ mer ytre enn indre styrt. Je ha prøvd å læ magan få litt større plass enn før, å oppdage hår eneste gong att dæ æ ett smart trækk, den ha itte tatt feil enda. Je tru att vi æ mer inteligente enn vi skjønne sjøl……litt mystisk å si sikkert, men vi æ såpass feige att vi prøve å styre kropp å sinn i den retningen omgivelsa gå, istellaførr å ta øss tid tel å kjinne ætter. Jo fortere vi æ, desto mindre høre vi ætter. Det æ viktig å itte blænde magafølelsen mæ den følelsen som dukke opp når je æ lei meg hell frustrert, den som sitt som en klomp midt i magan, å væks seg større jo mer du fokusere på dæ som itte æ bra. Den såmmå følelsen som sjalusi gi………. den følelsen æ mer sjølstyrt, å bli så stor som vi fore den………om den få litt mindre plass, så kænskje magafølelsen få mer spellerom, å da treng`n itte leve på akkord mæ seg sjøl. Itte lett, men verdt ett forsøk! Prøve å forte meg litt saktere, i håp om å bli mer ærlig mæ meg sjøl….


Je vikariere førr`n Bjørge Lillelien ……………tru je…..

 

Veit itte om det æ en begavelse hell forbannelse å vara rappkjæfte…….. de fleste som kjinne meg vil nok si att je ha kjæft`n i orden, å dæ æ je ganske trygg på att je ha. De æller fleste gonga kænn dæ vara en styrke, fordi folk tru du æ trygg på deg sjøl, å veit å du prate om………(kun førr att du prate så fort att dom itte legge merke tel å du egentli si) Je sjøl syns det kænn vara litt problematisk å ha så mye på hjerte hele tia, å vil så gjerne få sagt det mæ en gong det finns en anledning, men itte ællti publikum æ like klare tel å høre ælt som røre seg inni huggu mitt ( vældi rart, så mye interessant som det æ oppi der….) je ha problemer mæ å klare å spara på innlegga mine, å noen gonger kunnne je ønske att je itte hadde sagt noe i det hele tatt, kænn bli ansett som litt slitomt innimellom å ska dele engasjementet sitt mæ ælle. Å den andre hakan væ å si så mye sjøl, at je itte ha tid tel å høre ætter å andre ha å si, som antageli æ like interessant som mine egne tanker ( men dæ veit je jo itte førr je ha itte hørt så godt etter….) Å lytte æ en egenskap je itte ha vøri i så stor besittelse ta, men driv å øve på å hølle litt mer kjæft, å lytte litt mer……detti æ det itte sikkert dekk ha merke no tel, førr det æ nok itte snakk om så stor framgang på området foreløpig. Blogging æ deførr ideelt førr slike som meg, som ha så store behov førr å dele hele tia………. Det æ ingen som nå opp tel Bjørge Lillelien som kommentator…..dessuten va hænn betalt førr jobben. Noen kommentarer vi sleng ut , kænn ha større konsekvenser førr mottager`n enn vi veit.

Da je va på denni aldern (6år) va je inni en sårbar periode ta livet mitt, som je ha dratt mæ meg gode å vonde ting fra helt fram tel nå. Je va ganske tynn å puslete (kun førr en kort periode, så itte bli bekymre, det tok seg oppatt mæ åra) hudfargen min bar preg ta å vara nesten gjennomsiktig, litt som fargen på skummemjølk på en måte. Litt fregner på nåsån, briller, å grunn tel att je itte smile, æ førr att tenna såg litt ut som kaste inni der mæ tilfeldig lænning……å mæ en hårsveis som je itte tru ha vøri innom motebilde hverken før hell seinere. (mest slik som kun et morshjerte kunne syns no særli om) Slik va sjølbilde mitt den gongen, å dæ je vil fram tel æ, att andres ubetenksomme kommentarer kænn få store følger…….Je fækk ofte høre att je va ælt førr tynn (tenkj dæ!!!) å dessuten fækk je stadige oppfordringer om å kåmmå meg mer ut å leke slik som de andre onga, førr je såg så bleik å stussli ut……..(je va da fell førr fanken akkurat like mye ute som de andre!!), men va dessverre itte utstyr mæ mætt ta pigment. Dessuten va dom litt usikre på om dessi tenna noen gong kom tel å bli lignens på en tænngard. Antagelig ingen som tenkte på at je kom tel å bæra mæ meg dessi kommentara i mange år framover. Je torde knapt å smile mæ munn oppe før je vart 23år å va på hjemmhjelpsbesøk att ei eldre dame i Harstad, hu sa att a ældri hadde sett et så pent smil noen gong, å je måtte låvå å smile så mye je kunne. Stolt som bære rakkern gikk je utatt, å smilte fra øre tel øre. Tenkj om je bære hadde møtt den dama noen år før som kunne ha spart meg førr mange bekymringer…… var litt selektiv mæ kommenteringa tel de små håpefulle, det æ bittesmå ting som velte store lass……..Je ha en pode som æ elleve år som på død å liv ska ha langt hår, å vettu no rart, je kjæm itte tel å legga meg oppi hass utseende førr andres skyld. Så lengi hænn oppføre seg som folk æ det bære å læ håret vækse i ælle rætninger……..Kommenter som Bjørge Lillelien, ælle fine tinga dekk ser, å høll resten inni dekk. Dæ ska je prøve på! (det æ lov å glømme seg, men det æ lov å prøve på nytt att å) Dagens oppfordring: Gi et kompliment tel den neste dekk møte på!