Vægen videre………….

Veit itte å slags følelse som ska få råde………..Je æ akkurat hemat fra 9 dages ferie i Telemark mæ familie å gode venner…………en ferie som vil sitta godt fastspikre i kråpp å sjel lengi……..den bynte så fint mæ gode venner å mye latter, god mat, seine kvæller, kortspell, å krabbefiske…………..men endte så utruli tragisk………….tragisk på mange vis, å je sitt att mæ ett virrvarr ta følelser som kjæm tel å ta litt tid å plassere å bearbeide……je æ ofte litt sein på reaksjoner, å få ofte reaksjoner som itte passe mæ dæ som bli presentert i offentlighet og sosiale medier……å dæ æ vanskelig å takle tel tider……je ha itte felt ei tåre enda, men gå mæ en konstant klomp i magan å veit att reaksjon kjæm, bære je få vøri litt i fred mæ tanka mine………..Førr je få voldsomt mange tanker, å noen vil sikker bli skikkeli provosert ta dom……..men det spelle ingen rolle førr mine tanker æ mine………je ha søtti å værke ætter å få skrive noen ord, førr det bruke å hjelpe når huggu bli kaotisk………Den fysste følelsen som tok meg va itte sorg……………….men je vart kvalm å redd………..itte redd førr gjerningsmænn…………men redd førr ælle volsomme reaksjona som oppsto i medier ta ælle slag…………….je vart redd når mange begynte å dømme folk før vi visste åkke som sto bak dessi sjuke hændlingen…………..det bli ugrett førr meg når dommen kjæm føre saken æ belyst fra ælle sider…..å dæ tæk tid……å det viste seg att gjerningsmænn va helt en ænna en fysst trudd……..je førrsvara overhode itte den som ha begått grusomhetom, men je nekte å bli mæ på ei hatbølje…………Førr akkurat hat er det som ha vøri drivkraften tel denni mænn…………..en mænn mæ vrangforestillinger om virkeligheten……………ane itte om mænn kænn vurderes som sjuk…….mer iskæll å beregnende……….mæ ekstrem tru på sin idealisme(Det er dessverre slik idealisme kænn ende når den som har trua miste feste i virkeligheten) …….. att det er en mænn som ha utført SJUKE hændlinger æ det ingen tvil om………….Førr meg så er det viktig å tenkje høldninger å hændlinger i en slik sak å…………..Førr det er hvilke hændlinger vi utføre som avgjør åkke vi er……åssen høldninger vi ha vise andre å slags verdier vi ha …………..Raushet er en av mine kjerneverdier, å bli enormt viktig i en slik situasjon………….raushet er førr meg en forebyggende verdi……………….å førr å forebygge lignende hendelser, så er je overbevist om at vi må vara mer rause mæ næn……..itte bære denni vikua, men resten ta livet…………….førr je æ redd denni sympatibølgen gli over( Je håpe je tæk skammeli feil……) Je håpe vi vise mer raushet når vi ser bygdeoriginalen på gata som vi kænskje bruke å glise litt ta å vitse litt mæ når`n passere på gata, læ`n få vara i fred ………je tenkje raushet når vi ha et asylmottak i nærområde som borde ha vøri mye mer inkludert………je tenkje raushet når noen ha gått på en smell å tatt noen litt ugreie valg å vi andre veit så mye bære…….mer raushet når noen er tjukkere enn andre………..når noen er lågere utdanne enn andre osv……..osv…….raushet er å itte forhåndsdømme før vi veit, å tolerere att vi er ulike mennekjer……………førr der æ det mye å gå på. Å ælle kænn nok gå en runde mæ seg sjøl i blænt…….håpe vi kænn hjelpe næn å minne på om når det bli mangel på raushet å toleranse…..førr det æ fryktelig fort gjort å glømme……det er helt klart viktig å vara mæ på symbolhændlinger som ha vøri de siste daga, men enda mer viktig på vegen videre………høldningsarbe æ tidkrevende, men helt nødvendig…… hverdagsraushet er noe ælle kænn bidra mæ, men som kænn gi store gode endringer i riktig retning……….je ska stoppe her, førr je ha enormt mange tanker i huggu nå, å itte ælle egne seg å dele………førr je er itte ælltid i flyt mæ omgivelsa mine. ……..Om hundre år er ællting glømt er det noe som hette………….derførr så enormt viktig å gjøra endringer mens vi er tel………….Varme tanker sendes tel dom som gå år i møte mæ sorg………en sorg je itte er i stænd tel å sætta meg inn i……………

Air….

Nella Fantasia…….

 

 

Advertisements

Ting tar tid………….men jaggu tæk dom plass å…….

Je ha fått den store røddeånden over meg……..fryktli synd den ånden itte er innom oftere, førr behovet er stort og gjentagende………å je unners litt på om det er noen som går bak meg å dræg uttatover dæ je rødde, førr det bli da liksom ittno likere………derførr ha je gått tel litt hardere angrep denni gongen……je fjerne digre hauer mæ saker å ting je antagelig itte ha det spøtt bruk førr lengre……Mulig je ha no aner i hamster slekta hell no (…..hm…..je ha jo litt store framtenner…) uansett så by det på noen utfordringer når tinga byne å ta over i livet……Je tru denni evnen tel å samle på ting, å itte klare å kvitte seg mæ no, heng att fra den perioden i livet da je va så uhældi å få diagnosen blakk på ubestemt tid, å je tel å mæ måtte gå på butikken å hændle mæ matkuponger fra sosial kontoret….snakker om stigmatisering…….åsså matkuponger……føle plutsli att`n æ telbarsatt tel 40 tallet å krigstilstander, der det såvidt er mulig å karra tel seg en matbæta (detti va riktig nok førr noen år sia, men lell……)…….ittno rart att`n byne å spara på ælt når det bli så arbessomt å skaffe seg no nytt…….da legg`n ælt tel side, små knapper, klær som nesten passe viss je bære gå neatt 15 kilo……som je ha prøvd i snart 10 år…….men det eneste som ha skjedd er att je ha gått opp 15 kilo tel, så nå er je søren ta meg 30 kilo unna Levis buksen mine som va skikklig hotte på 90 tallet…….mulig det er nostalgi som gjør att je ha tvihølt på ælle tinga mine……itte godt å si å som er årsaken, men det er i det minste bra førr miljøet når en itte skifte ut ting så ofte……..så da er vel årsaken att je er enormt miljøbevisst………vel vel……..Je bli nok nødd om å rive laus det tette bændet tel noen ta dessi tinga, førr huset je bo ti er ca. 80 kvadratmeter å uten skåpplass, så da si det seg sjøl, det bli enten meg hell tinga som lyt ut…….å je syns det er førrsætt om tinga ska få så overtak att dom hiv meg ut ta mitt eget hemat………men slik ha det da jammen vørti på mange vis. Tinga eig øss mer enn vi eig tinga………Jo bære råd je ha fått jo mindre bevisst ha je vørti på å skaffe meg no nytt…….( itte att je er no velstående nå hell om noen skulle lure……..) Det bli lettere å kjøpe ting som en itte har brukt førr når en itte treng å snu ælle kroner å tomflasker………….å lykkefølelsen over å ha skaffe seg no er så kortvarig……..bære et lite øyeblikk så er følelsen borte, å jakta på nye ting å fylle huset mæ er i gang…………….Je husse den fysste gongen je fækk meg ny sofa…….den hadde je glede meg tel, å spinke å spart tel i flere år…………å når Bohusbilen entre garsdplassen va je nesten som en femåring på julekvæln……….å den følelsen varte i mange måneder etterpå……..den følelsen er itte så lett å behølle når en itte ha måtte jobbe førr å få tak i dæ en ønske seg…………Je ha itte en stor drøm om å bli kronisk blakk att, men je håpe att je kænn fortsetta å bestemma over tinga mine, førr dom tæk over meg………..

 


Idealist hell idiot?

Nå er det liksom slutt på freden………je er erklært «fresk» å ska byne så smått å arbe att……….ha brukt detti året på å slæppe helt tak i ælt je ha drevi mæ før, å prøvd å restarte hjernen, men dæ er itte så lett………..ska je ta meg en åtte tel fire jobb der andre sætt rammen førr meg, der je kænn ha minimalt mæ ansvar, å bruke kreften mine på å vara kreativ på fritia? Hell ska je fortsetta å vara i en jobb mæ ansvar førr egeninntjening og frie tøyler på samarbeidspartnere, fleksibel arbestid, grenselause kreative spellerom, rammevilkår som er egenbestemt(rammløst som je lik å ha det)?…………hm……….høres kænskje lett ut å vælja, men je syns itte dæ………Ulempen mæ å vara fri som en fugl, er det fulle og det hele anvsvaret førr det økonomiske………Je vil nok kælle meg sjøl en idealist……….men føle meg noen gonger mer som idiot……….Å brenne førr noe, å kunne bidra tel att andre ha det bra, er noe je ælltid ha brønni førr, det ligg latent i meg som en slags mæfødt evne……………..derførr ha detti året vøri så viktig……førr att je ska kunne brenne førr andre, lyt det vara ei kilde førr brænn, å dæ er meg(vældig fort gjort å brenne opp sjøl) …………je ha måtte revurdert åssen je ska prioritere energien min…………en del ha nok merke att je er i ferd mæ å bli mye tydligere enn før, sjøl om je ha att et stykkje før je er helt tydelig…………..Som mæ absolutt ælt ænna, så hændle idealisme om å balansere…………..balanse mellom å få gjennomslag førr sannheter som en ha sett førr seg, å samtidig kunne leve ta det og etter det. Sikkert noen som er uenig, men je tru att en er nødom å tjene penger førr å kunne få gjort dæ en brenn førr. Penger må ITTE vara motivasjon (dæ gå gæli) men penger er nødvendig førr å få ting gjort…..så da gjeld det å finna på noe som balansere inntjening og utføring. Min idealisme går på å få folk tel å fungere best mulig mæ de iboende ressursa dom ha (å det er mange fler enn du tru sjøl) å førr å få tel detti jobbe je mæ å endre høldninger….je lik å byne mæ enkeltmenneskjer, førr je tru den største jobben ligg der, sjøl om høldninger ofte oppstå i flokk mæ andre, så det er behov førr å jobbe mæ høldningsendringer på arbesplasser, i familier, å i hele samfunn ( je høll meg tel små lokalsamfunn)……..Je tru på å bruke virkemidler som er litt utradisjonelle, men forløsende………Mot, raushet, humor, fantasi, musikk………virkemidla er mange å dom endre seg ettersom je jobbe, men essensen ligg der og dæ er min ukuelige tru på mennekjer (det er det idioten kjæm inn) …….etter mer enn en smell, så borde je muligens ha slutte å tru på mennekskjer………..men skulle je slutte å tru på dæ, da er det slutt!!!! Je bli nok som dekk ha skjønt, å gå telbarsatt tel å vara sjølstendig……….men itte førr en hver pris…….det er nå det vil vise seg om je ha lært no som helst detti året som ha gått. Je vurdere å gi et x antall prosenter ta inntekta mi tel ett prosjekt hell en organisasjon som jobbe mæ noe ta såmmå idea som je ha, på den måten klare je å bidra tel små endringer, som kænn rulle i gang større endringer……..men det er så uendelig mye å vælja ti, så om noen kjinne tel noen je borde ha prate mæ, så gi meg ett hint. Hell noen som ha et prosjekt på gang som je kænn ha tru på, gi meg et signal, så kænn vi talas! Det store i det små………


Ingen motstand ingen framgang.

Je ha fønni ut att je er i størst utvikling når ting gjør litt vondt, å motstand er tilstede, men det skulle jo bære mangle, ingen friksjon ingen framdrift, dæ er jo vitenskapelig besvist tel og mæ R = \mu N \,
Om livet skulle føles bekvemt tel en hver tid, ville itte så mye ha skjedd. Je ha jobbe mæ ett ganske stort antall bedrifter de siste åra, å dæ som går att i absolutt ælle bedrifter som en utfordring hell ett problem som det å kænn kælles, er OMSTILLING!!!!! Et ord mange få gåsehud og grøssninger ta å høre. Kjett å få ett dårlig fohold tel noe som je vil si er uungåelig, å som er vedvarende i større å mindre grad livet ut, itte bære på arbesplassen, men i like stor grad privat. Livet er jo en diger omstillingsprosess. Det kænn kåmmå i større hell mindre varianter, å noen føles mere smertefulle enn andre. Å skulle omtstilles på en arbesplass, vil mest sannsynelig bety att bedriften er under utvikling, itte sikkert det er i riktig retning, men førr å finna ut om en er i riktig retning må en tørra å ta noen sjangser sjøl om motstanden er stor, omveger vil i allefall gi opplevelser og erfaringer som er nødvendig førr å utvikle seg videre uansett retning. Uttrykket je ha hørt mest er: «det va mye liker her før». Mulig det va bære før, men hadde ting vøri akkurat som før, hadde bedriften antagelig stått att mens resten ta verden drog videre, itte så lett å overleve da. Omstilling er itte satt i gang førr å vara jævli mæ de ansatte, det er førr att de ansatte ska kunne fortsatt ha en arbesplass å gå tel. Det er viktig i en slik prosess å skjønne att ælle ha vi ulik modningstid, å noen treng lengre tid på å takle motstanden som det nye føre mæ seg, tålmodighet fra begge sider er helt nødvendig, men muligens itte det enkleste å få tel. Her som på mange andre stadier i livet, er raushet en god verdi å ha. Det hændle om innstilling førr å få tel en enklest mulig omstilling. Møt det ukjente mæ raushet, å tenkj att du er under utvikling. Plutselig så er det ukjente det kjente, å du ha hoppe noen steg framover. Je væl å tru att framover er en bære plass å vara enn bakover, der påvirkningskraften er lik null…


Ser vi andre gjennom huggu hell hjerte?

Å slags følelse få du ta å sjå en nyfødt hjelpelaus baby mæ hele livet framførr seg? Å slags følelse få du ta å sjå en hjelpelaus narkoman mæ sprøytespissen hengende fra armen mæ dårlige framtidsutsikter? ………….Je er sikker på at de fleste får to ulike følelser, den fysste følelsen gå ganske sikkert via hjerte og gi en varm og god følelse ta omsorg å lyst tel å ta vare på den lille håpefulle………det andre bilde gi en følelse som er mye mer farge ta å ha gått igjennom huggu mer enn hjerte…..tenkj om vi kunne sende følelsa gjennom hjerte uten å måtte oppom huggu, førr i huggu der kænn mye gå gæli…………der sende vi bilder igjennom filtre vi har opparbeida øss i livet, på godt å vondt. Høldninger som er innlært ta dom som ha oppdratt øss……….itte ælle høldninger borde ha gått i arv……Je tru frykt førr det uforutsigbare og ukjente er det som farge øss førr å beskytte øss sjøl mot ubehagligheter…….Tenkj om vi kunne husse på at den skjebnen mæ sprøytespissen i armen ha vøri en liten hjelpelaus baby en gong, men mæ omstendigheter som gjorde att det gikk gæli på turen…………å dom væl det sjøl si vi………..ælle ha ett valg…….jada ælle har et valg, men noen gonger treng vi hjelp førr å kåmmå øss ut ta ett uføre som ha tatt overhånd, å som gjør det nesten umulig å kåmmå ut av……….Umulig akkurat førrdi omgivelsa ser det kun i svart kvitt, å itte ser det gjennom hjerte lengre……..det er våres egen frykt som stoppe øss fra å hjelpe tell hell vara rause…….Je kjinne mange fargerike store personligheter, å størst er dom som har opplevd ting som ha fått satt livet i perspektiv………………de folka ser ting gjennom hjerte, førr dom veit å tøft det kænn vara………..att å ta de rætte valga itte ællti er like enkelt………Dessi fordomma har vi itte bære førr folk som ruse seg…………..det gjeld ælle som ha havne i situasjoner som itte «passe seg»…………..folk mæ gjeldsordninger, folk som er førr tjukke, hell førr tynne, som er kranglete, som bråkå i timen, som itte er like hygienisk som andre, som ligg mæ førr mange, som skifte jobb førr ofte, som klyppe graset før sjelden…….osv…………vi veit itte åffer det ha vørti slik………Møt mennekjer mæ åpen sinn, var raus å gi takhøgde, send følelsen en tur neom hjerte førr det bli ødelagt ta dårlige høldninger……………tenkj att ælle ha vøri små uskyldige vøksi oppi ett samfunn mæ litt førr firkanta rammer………