Idealist eller idiot?

Nå er det liksom slutt på freden. Je er erklært «fresk» å ska byne så smått å arbe att. Har brukt detti året på å slæppe helt tak i ælt je har drevi med før, og prøvd og restarte hjernen, men det er itte så lett. Ska je ta meg en åtte tel fire jobb der andre sætt rammen for meg. Der je kænn ha minimalt med ansvar, og bruke kreften mine på å vara kreativ på fritia? Eller ska je fortsetta å vara i en jobb med ansvar for egeninntjening og frie tøyler på samarbeidspartnere, fleksibel arbestid, grenselause kreative spellerom, rammevilkår som er egenbestemt?

Høres kænskje lett ut å vælja, men je syns itte det. Ulempen med å vara fri som en fugl, er det fulle og det hele ansvaret for det økonomiske. Je vil nok kælle meg sjøl en idealist, men føle meg noen gonger mer som idiot. Å brenne for noe, å kunne bidra tel at andre har det bra, er noe je ælltid ha brønni for, det ligg latent i meg som en slags medfødt evne. Derfor har detti året vøri så viktig, for at je ska kunne brenne for andre, lyt det vara ei kilde for brann, og da er det, veldig fort gjort å brenne opp sjøl. Je har måtte revurdert åssen je ska prioritere energien min.

En del ha nok merke at je er i ferd med å bli mye tydeligere enn før, sjøl om je har att et stykkje før je er helt tydelig. Som med absolutt ælt ænna, så handle idealisme om å balansere. Balanse mellom å få gjennomslag for sannheter som en har sett for seg, og samtidig kunne leve av det og etter det. Sikkert noen som er uenig, men je trur at en er nødom å tjene penger for å kunne få gjort det en brenn for. Penger må ITTE vara motivasjon, men penger er nødvendig for å få ting gjort. Så da gjeld det å finna på noe som balansere inntjening og utføring.

Min idealisme går på å få folk tel å fungere best mulig med de iboende ressursa dom har, og det er mange fler enn du trur sjøl. For å få tel detti jobbe je med å endre høldninger. Je lik å begynne med enkeltmenneskjer, for je trur den største jobben ligg der. Sjøl om høldninger ofte oppstå i flokk med andre, så det er behov for å jobbe med høldningsendringer på arbesplasser, i familier, og i hele samfunn, je høld meg tel små lokalsamfunn. Je trur på å bruke virkemidler som er litt utradisjonelle, men forløsende. Mot, raushet, humor, fantasi, musikk. Virkemidla er mange og dom endre seg ettersom je jobbe, men essensen ligg der og det er min ukuelige tru på menneskjer (det er det idiotien kjæm inn).

Etter mer enn en smell, så borde je muligens ha slutte å tru på menneskjer, men skulle je slutte å tru på det, da er det slutt! Je blir nok som dekk ha skjønt, å gå telbarsatt tel å vara sjølstendig, men itte for en hver pris. Det er nå det vil vise seg om je har lært no som helst detti året som ha gått. Je vurderer å gi et x antall prosenter ta inntekta mi tel ett prosjekt eller en organisasjon som jobbe med noe av såmmå idea som je har, på den måten klarer je å bidra tel små endringer, som kænn rulle i gang større endringer.

Det er så uendelig mye å vælja i, så om noen kjinne tel noen je borde ha prate med, så gi meg ett hint. Eller noen som ha et prosjekt på gang som je kænn ha tru på, gi meg et signal, så kænn vi talas! Det store i det små.

2 kommentarer om “Idealist eller idiot?

Legg til din

  1. Det skal bli spennende å følge prosjektet ditt, Linda.
    Jeg har idag valgt å være på 2 arbeidsplasser som gir rom for det jeg brenner for (som jo er fantastisk) og det gir jo økonomisk trygghet. Samtidig savner jeg jevnlig ute-oppdrag hvor jeg møter nye mennesker og nye miljøer. Hmmm……… Du ser, jeg er også i en skal – skal-ikke tankegang rett som det er.

    Nå har jeg startet opp med utdanning på Aruna, og det kjennes ut som den vil være med på å tydeliggjøre og stake ut den videre Lium-vegen. Jeg er full av forventning :0)
    Håper vi kan møtes litt framover for jevnlig utveksling og glede. Det er så viktig å omgi seg med mennesker som ser i samme retning :0)

    Alt godt til deg :0)

    1. Je er ganske spent sjøl å, men samtidig lik je det litt uforutsigbare. Vi må sjølsagt møtes førr utveksling, å je ha på følelsen ta att Lium – Sønsteby veger kænn krysses 🙂 Je er kjempespent på å høre om Aruna utdanninga di, å ha på følelsen ta att den kænn vara mæ å gjøra ting klarere. Skulle ønske je hadde hatt gøts tel å gå på utdanning, men den sitt langt inne. Å ha noe fagkompetanse å knagge realkompetansen på er itte domt. Håpe vi sees snart, å i mellomtia få du ha en riktig god sammar Ann Elin!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: