Rausheten etter 22. juli

Veit itte hva slags følelse som ska få råde. Je er akkurat hemat fra 9 dages ferie i Telemark med familie og gode venner. En ferie som vil sitta godt fastspikre i kropp og sjel lenge. Den begynte så fint med gode venner og mye latter, god mat, seine kvelder, kortspell, og krabbefiske, men endte så ufattelig tragisk. Tragisk på mange vis, og je sitt att med et virrvarr av følelser som kjæm tel å ta litt tid å plassere og bearbeide. Je er ofte litt sein på reaksjoner, og får ofte reaksjoner som itte passer med det som blir presentert i offentlighet og sosiale medier. Det er vanskelig å takle tel tider. Je har itte felt ei tåre enda, men gå med en konstant klomp i magan og veit at reaksjon kjæm, bære je får vøri litt i fred med tanka mine. For je får voldsomt mange tanker, og noen vil sikker bli skikkelig provosert av dom, men det spelle ingen rolle for mine tanker er mine. Je har søtti og verke etter å få skrive noen ord, for det bruker å hjelpe når huggu bli kaotisk.

Den fysste følelsen som tok meg var itte sorg, men je vart kvalm og redd. Itte redd for gjerningsmannen, men redd for ælle voldsomme reaksjona som oppsto i medier av ælle slag. Je vart redd når mange begynte å dømme folk før vi visste åkke som sto bak dessi sjuke handlingen. Det blir ugrett for meg når dommen kjæm føre saken er belyst fra ælle sider, og det tæk tid. Det viste seg at gjerningsmænn var helt en ænna en fysst trudd. Je forsvara overhode itte den som ha begått grusomhetom, men je nekter å bli med på ei hatbølje. Eller leke bøddel.

For akkurat hat er det som ha vøri drivkraften tel denni mænn, en mænn med vrangforestillinger om virkeligheten. Ane itte om mænn kænn vurderes som sjuk, eller iskæld og beregnende, med ekstrem tru på sin idealisme. Det er dessverre slik idealisme kænn ende når den som har trua miste festet i virkeligheten. At det er en mænn som ha utført SJUKE handlinger er det ingen tvil om. For meg så er det viktig å tenkje høldninger og handlinger i en slik sak. For det er hvilke handlinger vi utføre som avgjør åkke vi er, åssen høldninger vi har vise andre hva slags verdier vi har.

Raushet er en av mine kjerneverdier, å blir enormt viktig i en slik situasjon. Raushet er for meg en forebyggende verdi. Og for å forebygge lignende hendelser, så er je overbevist om at vi må vara mer rause med hverandre. Itte bære denni vikua, men resten av livet. For je er redd denni sympatibølgen glir over, je håper je tæk skammelig feil. Je håper vi viser mer raushet, når vi ser bygdeoriginalen på gata som vi kænskje bruke å glise litt ta og vitse litt med når`n passere på gata. Læ`n få vara i fred. Je tenkje raushet når vi har et asylmottak i nærområdet som borde ha vøri mye mer inkludert. Je tenkje raushet når noen har gått på en smell og tatt noen litt ugreie valg og vi andre veit så mye bære. Mer raushet når noen er tjukkere enn andre, når noen er lågere utdanne enn andre osv…

Raushet er og itte forhåndsdømme før vi veit, og tolerere at vi er ulike mennekjer. For der er det mye å gå på. Å ælle kænn nok gå en runde med seg sjøl i blant. Håper vi kænn hjelpe hverandre, og minne på om når det bli mangel på raushet og toleranse. Det er fryktelig fort gjort å glømme. Det er helt klart viktig å vara med på symbolhandlinger som har vøri de siste daga, men enda mer viktig på vegen videre. Høldningsarbe er tidkrevende, men helt nødvendig. Hverdagsraushet er noe ælle kænn bidra med, og som kænn gi store gode endringer i riktig retning. Je ska stoppe her, for je har enormt mange tanker i huggu nå, og itte ælle egner seg og dele. Je er itte ælltid i flyt med omgivelsa mine.

Om hundre år er ællting glømt er det noe som hette. Derfor så enormt viktig å gjøra endringer mens vi er tel. Varme tanker sendes tel dom som gå år i møte med sorg, en sorg je itte er i stænd tel å sætta meg inn i ❤

Air….

Nella Fantasia…….

4 kommentarer om “Rausheten etter 22. juli

Legg til din

    1. Takk Linda 🙂 ……..detti æ frykteli vanskeli å sætta ord på, førr det æ så følsomt førr så vældi mange…….

  1. Ja, nå gjelder det mer enn noe annet å finne veiene til et godt samfunn. Et godt samfunn er å inkludere alle på en riktig måte.

    Da må vi:
    – Bevisstgjøre seg selv og andre på hva som skal til for å få til dette
    – Ta vare på de menneskene som vi møter
    – Legge forholdene til rette for at folk kan påvirke sin egen hverdag
    – La alle få tro på seg selv og sin egen styrke, mulighet og bidrag til samfunnet
    – Styrke følelsen av at alle tilhører samfunnet på lik linje
    – Være rause – tåle at folk gjør ting på ulik vis og ikke alltid slik en selv ser det
    – Kunne ta i mot og gi i samme ånd
    – Ikke være redd for at andre kan mer enn meg
    – Dele egen kunnskap med andre

    1. Hei Astri og takk for utfyllende, konkret og god kommentar!!! Jeg har jobbet og jobber med mye av det du ramser opp, både med meg Linda, med andre enkeltindivider, grupper i lokalsamfunn og i bedrifter. Det er langtidsarbeid som krever helhetstanker hele veien. Alt henger i sammen og det er viktig å få innsikt slik at vi kan ta større ansvar for hva som skjer rundt oss. Har du noen konkrete tiltak eller prosjekter der du får utløp for disse tankene? Hilsen Linda som syns det er spennende med innspill fra utsiden 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: