Hva slags følelse får du av å sjå en nyfødt hjelpelaus baby med hele livet framfor seg? Hva slags følelse får du av å sjå en hjelpelaus narkoman med sprøytespissen hengende fra armen, med dårlige framtidsutsikter? Je er sikker på at de fleste får to ulike følelser, den fysste følelsen går ganske sikkert via hjertet, og gir en varm og god følelse av omsorg og lyst tel å ta vare på den lille håpefulle. Det andre bilde gir en følelse som er mye mer farge av å ha gått igjennom huggu mer enn hjerte.
Tenkj om vi kunne sende følelsa gjennom hjerte uten å måtte oppom huggu, for i huggu der kænn mye gå gæli. Der sende vi bilder igjennom filtre vi har opparbeida øss i livet, på godt og vondt. Høldninger som er innlært av dom som har oppdratt øss. Itte ælle høldninger borde ha gått i arv. Je trur frykt for det uforutsigbare og ukjente, er det som farger øss for å beskytte øss sjøl mot ubehageligheter. Tenkj om vi kunne husse på at den skjebnen med sprøytespissen i armen, har vøri en liten hjelpelaus baby en gong, men med omstendigheter som gjorde at det gikk gæli på turen. Dom væl det sjøl si vi, ælle har et valg. Jada ælle har et valg, men noen gonger treng vi hjelp for å kåmmå øss ut av ett uføre som har tatt overhånd, og som gjør det nesten umulig å kåmmå ut av.
Umulig akkurat fordi omgivelsa ser det kun i svart kvitt, å itte ser det gjennom hjertet lengre. Det er våres egen frykt som stopper øss fra å hjelpe tell eller vara rause. Je kjinne mange fargerike store personligheter, og størst er dom som har opplevd ting som har fått satt livet i perspektiv. De folka ser ting gjennom hjerte, for dom veit hvor tøft det kænn vara, at å ta de rette valga itte ælltid er like enkelt.
Dessi fordomma har vi itte bære for folk som ruse seg, det gjeld ælle som har havne i situasjoner som itte «passe seg». Folk med gjeldsordninger, folk som er for tjukke, eller for tynne, som er kranglete, som bråkå i timen, som itte er like hygienisk som andre, som ligg med for mange, som skifter jobb for ofte, som klypper graset for sjelden osv… Vi veit itte åffer det har vørti slik. Møt mennekjer med åpen sinn, var raus å gi takhøgde, send følelsen en tur nedom hjerte før det bli ødelagt av dårlige høldninger. Tenkj at ælle har vøri små uskyldige, vøksi oppi ett samfunn med litt for firkanta rammer.
Husmorvikarn 
Så mye glupt som bor inni huggu ditt, Linda! Du har SÅ rett, men det er fryktelig fort gjort å ha noen holdninger tel mangt og mye som kænskje er bygd på helt feil grunnlag,- vi veit jo faktisk itte støtt åffer ællt vart slik det vart 🙂
Takk Trine, je skjønne godt å du meine………..grunn tel at dessi tanken dukke oppatt i dag, va akkurat førr att je kommenterte ei dame som je ha fått beskrevi ta noen andre, og sendte beskrivelsen glatt videre uten å ha no grunnlag førr det……..je vart frykteli betenkt etterpå………….tenkj å ofte vi gjør slik……….skummelt, men mulig å bevisstgjøra seg på 🙂
Jeg befaler deg kloke Linda : du MÅ skrive ei bok som innehøll alle skribleriene og tankene dine, døm er SÅ viktige, for alle, vil jeg påstå… Du er så god på å setta fingeren på ting som er viktige :)) kjenne meg att i at enkelte bære bruke huet, (har sjøl gjort det, men øver på å bruke hjertet mer) og itte hjerte, og da spes når det er snakk om valg… Er så fordømt lett å si ; du har valgt det sjøl… NEI, vi velger itte alt sjøl. Det kan væra omstendigheter rundt som setter øss i en situasjon også,… Kloke deg, venter spent på neste innlegg fra deg :))
Takk igjen Mari 🙂 Je ha nok itte no bokplaner i nærmeste framtid, men det er ældri godt å væta å som skje…….plutseli gjør je det 😉