Syng fra hjerte førr hjerte SYNG!!!!!!!

Det nærme seg konserthælj førr meg nå, å denni høsten ha je fått ta del i et stort blandakor som hette Solheimkoret. Føle meg priviligert som ha fått muligheten tel å synge i ulike miljøer, mæ ulike ambisjoner, metoder, størrelser, publikum, arenaer, å itte minst mæ ulike menneskjer. Å møte mennskjer mæ sang æ en helt ænna opplevelse enn å prate sammen. Det æ no unikt i hver opplevelse, fra å synge i harmoni mæ 60 andre å ska samarbeide så godt at det høres ut som ei stemme, tel å synge helt åleine å vise den mæst sårbare sia du har. Førr det må førrmidles fra hjerte om det ska råke et ænna hjerte, å da treng itte støtt ælle toner vara klinkende reine. Å synge æ medisin førr eget hjerte, å je anbefale ælle å synge mer uavhengig ta «talent» det finns arenaer førr ÆLLE!! Itte bære førr dom som æ best……..førr det æ jo flest ta øss som itte æ best, men gode læll. Så lengi du kænn prate, kænn du synge….dæ æ faktisk kriteriet. Tenkj om bedrifter brukte sang førr å skapa team følelse, der ledern fækk prøve seg som dirigent, en oppgave som kreve gehør førr ælt, der ælle må bli hørt å veileda av ei stø hånd førr å finna felles retning. Je æ sikker på att dom hadde vørti et vinnerteam i det øyeblikket dom fungerte som en enhet. I et team må ælle bidra mæ ulike styrker å svakheter å omgjøras tel en symfoni. Å gå solo kænn fungere fint, å gi en stor beruselse og opplevelse, men da æ du avhengig ta å ha andre å detta telbarsatt på som støtte deg i OOOer. Je tru at sang er like viktig som at hjerte slå. Hjerterytmen æ jo det fysste vi få utdelt, å den ska hølle rytmen helt tel vi dør. Ingen tilfeldighet tru je. Tenkj dekk en fotballkamp uten sang……….Vi syng når noe dør førr å finna felles trøst, vi syng førr å roa ned onga så dom ska få såvå godt, å føle trøst når dom æ lei seg. Vi syng i bryllup førr å hylle kjærligheten, vi syng i krig førr å føle samhøll å styrke mæ dom vi kjempe sammen mæ, vi syng under slaveri førr å hølle ut undertrykkelsen, vi syng førr å hølle håpet oppe, vi syng førr å skapa ny energi…..Sang æ energi på høgt plan! Det æ fra sjela det skapas, å itte i hæsjen. Kænskje du driv mæ smugsynging i dusjen hell bil`n, hell på toppen ta et fjell, å forran speilet mæ stereoanlegget på full styrke? Syng ut sammen mæ andre, ta sjansen! Je låvå at hjerte å sjel bli fyllt ta ny energi, å vara i harmoni, hell dissharmoni mæ andre skapa meining :o)Je glede meg tel å synge på denni nye arenaen i hælja som vil gi meg no je itte ha kjint før 🙂 Håpe dekk som ha muligheten, bli mæ å dele opplevelsen på Hamar Teater i mårrå klokka sju(hell på lordan)

Let`s Groove!

 http://www.youtube.com/watch?v=mlAPXzfYZE8

Reklamer

Syndebukken må vara den største Bukkene Bruse………

Je tru vi menneskjer har et ganske stort behov førr å finna syndebukken om noe gå gæli…………..i store å i små sammenhenger………….å je er ittno likere enn andre på dæ område, førr det er en slags trøst hell tilfredstillelse i å si « hva var det je sa»……. men denni gongen vil je itte finna syndebukken førr å tilfredstille mitt eget ego, je ønske å forstå…………..mulig je er den eneste i detti lændet som kunne ha fønni det interessant å møte gjerningsmænn fra Utøya……..je har ællti hatt et enormt behov førr å skjønne åffer menneskjer gjør å tenkje som dom gjør……førr det er ællti en grunn førr at folk tæk et valg, å utføre hændlingen sine…………treng itte å vara en god grunn, men åkke ta øss veit å som er den gode grunnen???????? Vi hændle vel utifra samle erfaringer og tanker som vi ha opparbeide øss gjennom ett helt liv…..dæ gjør i allefall je, å noen ta mine hændlinger vil ællti virke noe urasjonelle hell uførrnuftig i andres auer……….akkurat førdi dom har andre erfaringer å basere valga sine på…….ingen gå frivillig bort på steikeplata å legg fingra på om dom akkurat ha brent seg………om så er det noe som itte stemme………..Je vil gjerne førstå gjerningsmænn……..itte førr att je ska gi`n noe form førr sympati, men førr å vara i forkant ta slike gjerninger seinere……………førr sjøl om vi lik å tru att hænn er den eneste galeMattiasen som er i detti lændet, så veit je at det itte er slik………….je ha langt flere erfaringer i livet enn je kjæm tel å dele …………men je vil bruke dom tel å førstå andre…………førr je veit at vi ælle er i stænd tel mye mer enn vi lik å innrømme, om livserfaringen våres trigge tel sjuke hændlinger…….Je håpe vi kænn bruke dessi grusomheten tel å forebygge…………..det er en grunnleggende jobb som vi itte kænn late som vi itte har ansvar førr……..Syndebukken førr hændlingen på Utøya er kun en opplagt mænn………….itte politiet, hell ambulansepersonell, hell eiern ta garn på Rena, hell dom som solgte gjødsel osv………..det finns en syndebukk ……….men førr att en syndebukk ska oppstå, må noe ha skapt`n……….å åkke ha ansvaret førr dæ???????? Denni mænn ha en gong vøri en liten baby som hadde såmmå utgangspunkt som ælle nyfødte har i noen sekunder…….før miljøet rundt starte påvirkningen sin………..såvidt je ha oppfatte har denni mænn ei oppegående mor(å enn dæ måtte vara) hænn ha itte vøksi oppi ett typisk ekstrem hemat mæ misbruk og mishandling (uten att je kjinne tel detalja.) ………dæ vil vel si at samfunnet (dæ er øss dæ) ha litt ta ansvaret førr att noen væl å tru på en så ekstrem idealisme????? Hva er det som gjør at folk væl en så ekstrem retning, å tru at det eneste riktige å gjør er å følje den helt ut??? Je vil så gjerne førstå, førr å kunne bidre tel at samfunnet itte kreere slike ekstreme menneksjer som tæk slike vanvittige valg………….je ha enormt mange tanker rundt detti, å tru neppe je klare å vidreførrmidle tanken mine uten å støte noen på turen…………..men je tru itte att gjerningsmænn fra Utøya er den eneste mæ slike ekstreme tanker………dæ er naivt å tru………å det vil itte si at je itte ha sympati mæ dom som ha hatt enorme tap……ælle syns vi detti er en tragedie………….men vi som itte ha miste de nærmeste ha mulighet tel å gjøra en endring i etterkænt……..


Bærføtt mæ neglakk på………

Je er itte mer enn middels opptatt ta været…… (uten att je ha no statistikk på åssen forhold folk ha tel akkurat dæ) …….men denni såkælte sammarn ha vøri litt i overkænt fuktig sjøl førr meg…….det bli mæssom så trångt å vara inne om sammarn………huset virke nesten mindre om sammarn hell om vintern…….da er det koselig att det er trångt da………..men itte nå……..føles nesten som å vara hermetisert ufrivillig uten tilgang på mer luft enn att det akkurat gå bra……..itte støtt det gå hell………Føles som en sitt å vente på no en itte veit å er………..itte som att tænnlægen da, førr da skulle je ønske ventetia va mye lengre……nei mer som å vente på julekvæln, bære att`n itte veit å slags dag den kjæm…………i år va sammarn i april da…….takk å lov førr att je va sjukmeldt akkurat da, så je fækk følelsen ta sammar…….men det va mæssom no som mangle da å, førr sjøl om lufta va varm, føltes det som om beina vart følelseslause ta kulde om du stakk dom i vatne…….å da skjønte du att det va smeltevatn fra fjellsnø`n du skulle tel å bade ti………blærekattar`n va ett faktum å følelsen ta å ha vøri i kontakt mæ diagosen kollbrænn va nærliggende…….je ha vøri heme hele denni sammarn så det ha vørti mye tid tel å vente……men nå ha det endeli vørti sammarn!!!!! Sammarn er å gå bærføtt i graset uten att det byne å stikke oppover legga ta kroppstemperaturdropp, det er å få ta vinterpelsen på utsatte plasser som itte avsløres så lett mæ klær på, det er å fjerne daue hudceller å lakke tånegler, det er å vekselvis ha på solfaktor å sololje førr å dekke både faren førr å få hudkreft, men samtidig oppnå en farge som framheve sjøl vælker på en bære måte………(førr meg er å få farge noe som ha tatt seg opp mæ åra…..je bynte som skummemjølksfarga, men ha gått over tel mer raubron slik som Norsk rødt fe omtrent bære litt lysere) sammarn er å sitta ute tel sola gå ned…….å helst er på tur oppatt (bortsett fra i Nord Norge der du ældri få lagt deg førr sola itte gå ned, dæ er vakkert dæ) Sammarn er å kaste ta seg absolutt ælle klæa å bade nakjin på en plass der ingen ser deg…….( få je håpe) ……å kjinne vatne dænse rundt hele kroppen. Å legga seg på nyvaske frotterlaken som kjinnes ut som sændpapir på huden når du legg deg om kvæln, å det virke som førr en gong skyld ut som om huden er førr stram ( dæ er luksus dæ ) Det er å eta så mye sommerkoteletter å pølse, att sjøl fiskeboller bli godt att i september……….det er å kjinne lufta ta nyfiske gjedde som kjæmpe sin livskamp mæ kroken å snøre, mens du veit att`n ha tapt, det er å vara sammen mæ gode menneskjer som du er gla i, det er når onga legg seg samtidig mæ deg om kvæln, når myggen ha sine festmåltider hår eneste kvæll, når du ligg i mørket å høre den kjente lyden ta noe som høres ut som en boeing 737 nærme seg øra dine…..å i dæ øyeblikket du skru på att lyset bli det blikkstille……som om lyden er synkronisert mæ lysbrytern……….det er sååååå mye som er sammarn førr meg, å nå ha`n endelig støkki innom førr noen dager, så læ øss nyte det i lange drag. Her sitt je litt trång i skinnet mæ nylakkerte tær ætter nok en fantastisk dag på Næra………..å unners på om je ska unne meg ett glass rødvin på terassen sammen mæ æljen å grævlingen 🙂 Fortsatt GOD SAMMAR!!!!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=15kvYs3Xq78


Vægen videre………….

Veit itte å slags følelse som ska få råde………..Je æ akkurat hemat fra 9 dages ferie i Telemark mæ familie å gode venner…………en ferie som vil sitta godt fastspikre i kråpp å sjel lengi……..den bynte så fint mæ gode venner å mye latter, god mat, seine kvæller, kortspell, å krabbefiske…………..men endte så utruli tragisk………….tragisk på mange vis, å je sitt att mæ ett virrvarr ta følelser som kjæm tel å ta litt tid å plassere å bearbeide……je æ ofte litt sein på reaksjoner, å få ofte reaksjoner som itte passe mæ dæ som bli presentert i offentlighet og sosiale medier……å dæ æ vanskelig å takle tel tider……je ha itte felt ei tåre enda, men gå mæ en konstant klomp i magan å veit att reaksjon kjæm, bære je få vøri litt i fred mæ tanka mine………..Førr je få voldsomt mange tanker, å noen vil sikker bli skikkeli provosert ta dom……..men det spelle ingen rolle førr mine tanker æ mine………je ha søtti å værke ætter å få skrive noen ord, førr det bruke å hjelpe når huggu bli kaotisk………Den fysste følelsen som tok meg va itte sorg……………….men je vart kvalm å redd………..itte redd førr gjerningsmænn…………men redd førr ælle volsomme reaksjona som oppsto i medier ta ælle slag…………….je vart redd når mange begynte å dømme folk før vi visste åkke som sto bak dessi sjuke hændlingen…………..det bli ugrett førr meg når dommen kjæm føre saken æ belyst fra ælle sider…..å dæ tæk tid……å det viste seg att gjerningsmænn va helt en ænna en fysst trudd……..je førrsvara overhode itte den som ha begått grusomhetom, men je nekte å bli mæ på ei hatbølje…………Førr akkurat hat er det som ha vøri drivkraften tel denni mænn…………..en mænn mæ vrangforestillinger om virkeligheten……………ane itte om mænn kænn vurderes som sjuk…….mer iskæll å beregnende……….mæ ekstrem tru på sin idealisme(Det er dessverre slik idealisme kænn ende når den som har trua miste feste i virkeligheten) …….. att det er en mænn som ha utført SJUKE hændlinger æ det ingen tvil om………….Førr meg så er det viktig å tenkje høldninger å hændlinger i en slik sak å…………..Førr det er hvilke hændlinger vi utføre som avgjør åkke vi er……åssen høldninger vi ha vise andre å slags verdier vi ha …………..Raushet er en av mine kjerneverdier, å bli enormt viktig i en slik situasjon………….raushet er førr meg en forebyggende verdi……………….å førr å forebygge lignende hendelser, så er je overbevist om at vi må vara mer rause mæ næn……..itte bære denni vikua, men resten ta livet…………….førr je æ redd denni sympatibølgen gli over( Je håpe je tæk skammeli feil……) Je håpe vi vise mer raushet når vi ser bygdeoriginalen på gata som vi kænskje bruke å glise litt ta å vitse litt mæ når`n passere på gata, læ`n få vara i fred ………je tenkje raushet når vi ha et asylmottak i nærområde som borde ha vøri mye mer inkludert………je tenkje raushet når noen ha gått på en smell å tatt noen litt ugreie valg å vi andre veit så mye bære…….mer raushet når noen er tjukkere enn andre………..når noen er lågere utdanne enn andre osv……..osv…….raushet er å itte forhåndsdømme før vi veit, å tolerere att vi er ulike mennekjer……………førr der æ det mye å gå på. Å ælle kænn nok gå en runde mæ seg sjøl i blænt…….håpe vi kænn hjelpe næn å minne på om når det bli mangel på raushet å toleranse…..førr det æ fryktelig fort gjort å glømme……det er helt klart viktig å vara mæ på symbolhændlinger som ha vøri de siste daga, men enda mer viktig på vegen videre………høldningsarbe æ tidkrevende, men helt nødvendig…… hverdagsraushet er noe ælle kænn bidra mæ, men som kænn gi store gode endringer i riktig retning……….je ska stoppe her, førr je ha enormt mange tanker i huggu nå, å itte ælle egne seg å dele………førr je er itte ælltid i flyt mæ omgivelsa mine. ……..Om hundre år er ællting glømt er det noe som hette………….derførr så enormt viktig å gjøra endringer mens vi er tel………….Varme tanker sendes tel dom som gå år i møte mæ sorg………en sorg je itte er i stænd tel å sætta meg inn i……………

Air….

Nella Fantasia…….

 

 


Idealist hell idiot?

Nå er det liksom slutt på freden………je er erklært «fresk» å ska byne så smått å arbe att……….ha brukt detti året på å slæppe helt tak i ælt je ha drevi mæ før, å prøvd å restarte hjernen, men dæ er itte så lett………..ska je ta meg en åtte tel fire jobb der andre sætt rammen førr meg, der je kænn ha minimalt mæ ansvar, å bruke kreften mine på å vara kreativ på fritia? Hell ska je fortsetta å vara i en jobb mæ ansvar førr egeninntjening og frie tøyler på samarbeidspartnere, fleksibel arbestid, grenselause kreative spellerom, rammevilkår som er egenbestemt(rammløst som je lik å ha det)?…………hm……….høres kænskje lett ut å vælja, men je syns itte dæ………Ulempen mæ å vara fri som en fugl, er det fulle og det hele anvsvaret førr det økonomiske………Je vil nok kælle meg sjøl en idealist……….men føle meg noen gonger mer som idiot……….Å brenne førr noe, å kunne bidra tel att andre ha det bra, er noe je ælltid ha brønni førr, det ligg latent i meg som en slags mæfødt evne……………..derførr ha detti året vøri så viktig……førr att je ska kunne brenne førr andre, lyt det vara ei kilde førr brænn, å dæ er meg(vældig fort gjort å brenne opp sjøl) …………je ha måtte revurdert åssen je ska prioritere energien min…………en del ha nok merke att je er i ferd mæ å bli mye tydligere enn før, sjøl om je ha att et stykkje før je er helt tydelig…………..Som mæ absolutt ælt ænna, så hændle idealisme om å balansere…………..balanse mellom å få gjennomslag førr sannheter som en ha sett førr seg, å samtidig kunne leve ta det og etter det. Sikkert noen som er uenig, men je tru att en er nødom å tjene penger førr å kunne få gjort dæ en brenn førr. Penger må ITTE vara motivasjon (dæ gå gæli) men penger er nødvendig førr å få ting gjort…..så da gjeld det å finna på noe som balansere inntjening og utføring. Min idealisme går på å få folk tel å fungere best mulig mæ de iboende ressursa dom ha (å det er mange fler enn du tru sjøl) å førr å få tel detti jobbe je mæ å endre høldninger….je lik å byne mæ enkeltmenneskjer, førr je tru den største jobben ligg der, sjøl om høldninger ofte oppstå i flokk mæ andre, så det er behov førr å jobbe mæ høldningsendringer på arbesplasser, i familier, å i hele samfunn ( je høll meg tel små lokalsamfunn)……..Je tru på å bruke virkemidler som er litt utradisjonelle, men forløsende………Mot, raushet, humor, fantasi, musikk………virkemidla er mange å dom endre seg ettersom je jobbe, men essensen ligg der og dæ er min ukuelige tru på mennekjer (det er det idioten kjæm inn) …….etter mer enn en smell, så borde je muligens ha slutte å tru på mennekskjer………..men skulle je slutte å tru på dæ, da er det slutt!!!! Je bli nok som dekk ha skjønt, å gå telbarsatt tel å vara sjølstendig……….men itte førr en hver pris…….det er nå det vil vise seg om je ha lært no som helst detti året som ha gått. Je vurdere å gi et x antall prosenter ta inntekta mi tel ett prosjekt hell en organisasjon som jobbe mæ noe ta såmmå idea som je ha, på den måten klare je å bidra tel små endringer, som kænn rulle i gang større endringer……..men det er så uendelig mye å vælja ti, så om noen kjinne tel noen je borde ha prate mæ, så gi meg ett hint. Hell noen som ha et prosjekt på gang som je kænn ha tru på, gi meg et signal, så kænn vi talas! Det store i det små………


Familien er ett nødvendig fellesskap……..i hvertfall førr meg….

Denni uka ha vøri fyllt mæ familiære samlinger ta små å store slag, mæ min egen familie, å mæ svigerfamilie (itte på ordentli da, førr je er itte gift, men er grådig god tel å late som)………………å nå si je sitt att mæ en følelse ta stor glede og små sorger………..det er itte ælle forundt å ha familien sin ett steinkast unna…………….min er litt spredd………gudskjelov ha je hatt`n far i nærheten, å nå i høst kom syster mi rækan telbarsatt på ei fjøl, å bosette seg i såmmå skolekretsen med sine to håpefulle som je er tante tel…………..det er såå godt å ha flere i nærheten, itte bære førr å kose seg mæ, men å ha noen du kænn vara 100% prosent deg sjøl mæ……å dom må bære hølle deg ut…………..deilig å kunne ha noen å skrike høgt att, grine mæ, å glise høgt i de mest bissare situasjoner mæ, å vara stille mæ uten att det føles det minste pinlig……… a mor, å bror min bo en god kjøretur unna…………i grunn ingen Amerika reise, men det føles slik innimellom………. etter samvær føles det så enormt tomt, å det virke som det er en evighet tel neste gong, men det rare er att når hverdagen kjæm så gå det dager, uker å måneder, å plutseli har et halvt år godt……………lett å ta oppatt tråden mæ de vaksne………..men førr de små er vi fræmne hår eneste gong, å tilit må bygges på nytt……utviklinga er radikal og følelsen ta å ha godt glipp ta mye viktig er ganske framtredende……………Je ska nok en gong prøve å bli flinkere tel å hølle kontakten, sjøl om je tru sjangsen førr telbakefall er stor…….Tryggeheten som en familie ska representere er itte ælle som få oppleve, å noen oppleve å bli svikte ta sine egne på det groveste………..ittno rart tilit bli umulig å gjennopprette førr noen…………je ha det heldigvis itte slik, men føle att je miste no viktig hår eneste dag. Den eneste som kænn ta ansvar førr att det bli en endring er jo meg sjøl, det er akkurat der je må byne……….kænn jo itte førrvente att noen andre ska starte en endring je ønske……….. ………takk å pris så ha je min egen lille familie på tre som je dele gleder og sorger mæ i hverdagen, så få gjensynsgleden vara ekstra stor de gonga vi andre treffes…….Je er umåtelig gla i dekk ælle sommen!  


Galskap……….en lidelse hell en gave?

Finns det positiv galskap? Je ha brukt galskap som en ta mine virkemidler de siste åra je ha jobbe mæ folk……….å je ha tru på att en posjon galskap er sunt førr absolutt ælle, men mange er frykteli redde førr å utføre no som kænn ansjås som litt over kænten, mens andre lev nesten konstant i en slags galskaps verden……..Før…..å sikkert i dag å, va galskap en slags diagnose på folk som oppførte seg avvikende fra «normalen»……..(je ha ittno fagli kompetanse på område, men ha lang praktisk erfaring) Å det er vel omtrent slik vi oppfatte galskap i dag å…….je ane itte å mange tusen menneskjer je ha fått tel å gjøra ting som je anser som positiv galskap…………Gråsteinskosing, luftslottbygging, riverdæns (dænse mæ raka river), meitmarklytting, skydottstudering, stubbestussing (sitta på en stubbe å stusse litt over saker å ting….)maursafarier, folk ha frivillig møtt veggen osv osv……(akkurat dessi øvelsa ha sin opprinnelse i Lucky Næroset…….men treng absolutt ingen geografisk bestemmelse førr å tas i bruk) grunn tel att je ønske å få folk tel å bruke galskap i hverdagen sin er itte att je treng noen å flire ta, hell drite ut…..dæ klare je helt fint sjøl, men je veit det er forløsende på begrensende tanker å høldninger………Det er itte tvil om att det gjør no mæ folk, når dom lyt gjøra «domme, gale» ting …..å i tillegg ha tilskuere som stå å flire høylytt ta dom………Hadde flere tort å vise sine litt gale sider, så hadde kreative løsninger kømmi mye lettere, førr je er itte i tvil om att menneksjer som tørr å ta i bruk større del ta huggu sitt, som tørr å si ting høgt som kænskje itte passe seg en gong, å som ingen ha sagt førr, er menneksjer mæ store ressurser som vi kænn få glede ta om vi tørr……..Ælle de store oppfinnera som gjør att vi slæpp å sende røyksignaler om åssen det stå tel, slæpp å vaske klær i iskaldt vatn tel koldbrænn så smått kjinne si besøkelsestid, slæpp å leke hæst førr å få gjort vårønna…………tru mange ta dom som ha kømmi mæ nokså innovative forslag oppigjennom ha vørti ansett som litt gale, å vørti glist ta…….men den som ler sist……..Det er så førløsende å ufarli å slæppe ut galskapen innomellom (å da prate itte je om galskap som gjør at folk utføre groteske hændlinger…..) je prate om galskap som gjør att folk tenkje friere, å som gjøra att vi i noen minutter tørr å drite ti å ælle andre måtte syns. Galskap virke provoserende på en del, å je tørr å påstå att dom som er mest redd førr det er dom som treng det mest. Som sagt er det itte førr å drite ut folk, men om vi tørr å slæppe øss sjøl neppå førr ei lita stund, vil omverdnen respondere på en positiv måte………de fleste vil bære att noen andre ska gjøra det fysste steget……..Ætter noen gongers øving, byne det tel å mæ å kjinnes naturlig ut, å ætterhvert er det ingen som reagere på stønta dine…….Seriøsitet er nok oppfatte på en litt ænna måte enn den je har innimellom, da je få inntrykk ta att dæ bli sett i sammneheng mæ autoritetsskrekk, stillhet, høytid, å undertykt stemning…….Førr meg er seriøsitet, å ta folk på ællvår, men å bruke utradisjonelle virkemidler( der galskap er kun en av mange virkemidler) førr å løse ut ressurser. Tru mange som sitt psykisk langtidssjuke kunne ha vørti freske om samfunnet hadde aksepteret enn større del galskap, førr dæ er itte bære en sjukdom, men en gave i riktige omgivelser. Den sjuke formen førr galskap sitt mest sannsynelig i systemer som itte akseptere annerledeshet……..