Hold ut!!!!

Som dame æ det en del traumatiske ting en må igjennom førr å ta seg ut fra si beste side…

Når je tenkje meg om, æ je litt usikker på å som æ den beste sia. En ta de mest fantastisk hell traumatiske oppfinnelsa je veit om i denni sammenhengen må vara HOLD IN strømpebukse…

Je kjinne je må ta et magadrag før je byne å førrtælja videre nå, førr så utmatte bli je ta å tenkje på denni oppfinnelsen. Ei strømpebukse som ska få meg tel å klare å skvise meg inn i en størrelse under dæ je normalt bruke. Hell som ska få meg tel å sjå ut som je ha midje å ei slags sprættrompe.

Jaggu sa je smør!!!!

Førr det fysste æ detti væsenet laga ta et så tynt materiale att mæ mine flisete vintertørre poter æ det nesten umuli å få på seg uten å laga høl. Mæ lang fartstid å oppspart erfaring smør je fingra mine å læ dom tørke, å gnæg ta de værste flis`n før je byne….SÅ ……. angrip je strømebuksa som om det æ en slags OL gren je ska gjennomføre, je bøye meg fram å trosse magan som presse seg i mellom meg å strømpebuksa. Før je få bynt, lyt je oppatt å puste….førr nå ha det bynt å dra seg tel mæ åndenød å småangst førr den fryktlige følelsen som æ i ferd mæ å ta over kråppen min. Je tæk tak i det eine strømpebuksebeinet å rulle det sammen, slik at det ska vara bære å smette tæ`n inni å dra resten oppover lanken. Je tæk sats på nytt, mæ litt hardere fart denni gongen, så magan itte ha en sjangs tel å gjøra motstand, like grett å venne magan tel følelsen, førr den vil vedvara mange timer uansett.

Nå æ je neatt væ de nylakkerte tæ`n å få såvidt tukle tæ`n inni den fysste rullen å få dri`n oppatt kneet. Je lyt stoppe der, hell så bli det førr mye spenn tel det andre beinet. Det andre beinet æ nemlig enda værre å få inni enn det fysste, førr nå æ følelsen ta å vara fastspent nokså stor. Litt som å sitta fast i en strikk mæ stort spenn. Skulle je vara så uhældi å slæppe nå, ville je antageli vørti slengt mæ ei voldsom fart bakattover. Det æ itte akkurat uten risiko å sjå bra ut.

Nytt magadrag, å je hiv meg framattover å nærmest fange det andre beinet i en vill kamp førr å itte miste drivet. Da je endelig ha kømmi så langt, å strømpebuksa fotsatt æ hel, tæk je meg ei lita pause. Den pausa benytte je anledningen tel å føle meg fri, å flytende i fasongen, men mæ et stramt program nytte det itte å kvile førr lengi. Neste utfordring hell problem som je lik å kælle det nærme seg mæ stormskritt. Je ska nå prøve å få resten ta strømpebuksa førrbi låra. Dæ gå itte så æller værst viss je tæk litt å litt på hårt bein, førr å hølle balansen. Rompa by på litt mer, nå je kjæm ditt sitt strømpebuksa mer som en tjukk strikk rundt meg, å det ser ut som`n æ ælt førr liten. Je tørr itte å dvele førr lengi væ tanken, da fare førr kollbrænn æ ganske stor væ slik brutal hindring ta blodsirkulasjon. Je tæk ti dæ je makte, men æ samtidig førrsiktig mæ stoffet å få bykse strikken over det breieste partiet.

Å nå æ det magan att…..je håpte rompa va det breieste, men det kænn virke som en del ta rompa ha vørti skvise mæ opp ta presse, å lagt seg som en ekstra maga litt under naver`n….

Det byne å bli slitsomt nå, så je gi det siste, akkurat slik som dom gi det lille ekstra på slutten ta en idrettsprestasjon, å rykkje resten over magan å opp tel underkænt`n ta Bh`n. Det æ nemlig helt nødvendig att strømpebuksa høll seg der både i stående å sittende stilling, førr att det ska ta seg best ut. Ætter denni seansen æ je like svett som førr je dusje, så je tæk meg en dusj tel mæ strømpebuksa på, å håp`n lufttørke mens je ordne resten ta staffasjen. Je ser meg sjøl i siluett i dæ je passere helspeile….(helspeil æ skikkeli toskete) da oppdage je plutseli at det itte ser ut som je ha fått midje å sprættrompe slik reklamen låvå, men je ligne mer på en fastelavensbolle, der det æ stor fare førr att fylle tyt ut. Je bestemme meg førr å ta sjansen, å behøll strømpebuksa på, ha tross alt brukt en del tid på detti.

Festpynte å fin entre je festen, å føle meg ittså værst……helt tel je få sætt meg. Mæ det såmmå je få hekte rompa neppå stol`n kjinne je det byne å rulle ned litt på den eine sia…….je ser mer litt kjapt rundt førr å få et overblikk. Æ det noen som ha sett at fastelavensfylle ha bynt å tyte ut på den eine sia?? Je servere ei skrøne å glise litt høgt, akkurat som dæ skulle få strømpebuksa tel å rulle oppatt ta seg sjøl. Je ha itte før tenkt tanken så sklutt hele magan ut, å dæ som en gong va deler ta rompa over strikken å je sitt mæ en kvelningsførrnemmelse litt langt ned på kråppen. Je prøve litt diskre å snike oppatt denni «fantastiske kråppsformer`n», men skjønne raskt att slaget æ tapt. Mens de andre æ på dænsegålve, lure je meg innpå kjøkkenent å finn saksa. Je bli nøddom å gi meg sjøl fysstehjelp, da ingen andre ser ut å oppfatte att detti æ akutt. Je få klyppt stikken i livet i filler, å kjinne att blodomløpet tæk seg oppatt. Det føles som å slæppe ut ta ei tvangsbukse, å festen tæk ei nye vending. En slik frihetfølelse kænn lett få enhver i festhumør.

Det kænn umulig finnes et produkt som ha fått et så feilslått navn som hold in strømpebukse?

Je erklære det fra nå av tel hold UT strømpebukse! Å det kænn umulig vara anbefalt ta astma å allergiforbundet å utsetta seg sjøl førr slike traumer

Slæpp magan laus, så få livet vara en ænna stann enn på midt`n 😉

Advertisements

Bilder i hode…….

Ha du noen gonger følt trangen tel å flire i begravelse, skrike høgt under en forelesning, synge høylydt midt i en konsert som itte æ din?? Je æ itte sikker på om detti æ en trang ælle få, men je æ en ta dom som ha slike tranger innimellom. Det æ akkurat som je noen gonger få lyst tel å gjøra ting som absolutt itte passe seg. Foreløpig ha detti gått grådig bra, da je æ nokså god på å følje sosiale kodekser….Om je kænn vælja æ itte dæ å flire i en begravelse ønsketenkning, men det æ akkurat som huggu noen gonger byne å leve sitt eget liv……vil gjøra det stikk motsatte ta dæ som egne seg. Je ha skrivi om det før, men i mitt huggu foregå nesten ælt i bilder…..nesten som tegneserie striper. Itte nødvendigvis morsomme, men ofte mæ et skråblikk på livet. Je lik å spekulere i åffer ting æ som dom æ. Gankse sjelden je finn svare, men je æ optimist å leite videre. Mulig det æ opprør mot å vara oppdragen, å flink jinte som tæk litt overhånd, hell så finns det helt sikkert en diagnose som dekke dessi symptoma. Et ta bildeserien som ha gått i reprise væ en del anledninger, æ bilde ta meg i en sosial sammenheng, der fasaden rår mer en dæ som godt æ i mine auer. Å folk oppføre seg i overkænt korrekt……da dukke det opp en slags revy i huggu……..je reise meg plutselig vældi upassende opp, å kænskje ænda mer upassende gå je bort åt ei som æ stiv i ænsiktet ta både sparkel å innøvde stive smil….je byne mæ å gi a et par øre fiker førr å vekka opp fra dvalen hu ser ut tel å vara i, å etterpå tæk je henda mine oppi håret hennes å busste skikkeli tel sveisen hennes, å gå telbarsatt tel start å sætt meg som ingenting ha skjedd, å føle meg vældi tilfreds mæ å ha ryste litt i grunnvollen tel førrsamlingen som sitt gapende att rundt bordet……….plutseli æ je telbarsatt tel virkeligheten å bli nesten redd førr at noen ska ha sett å je ha tenkt…..puh….men det ser ut tel att det ha godt ælle hus førrbi. Detti æ bære noen små eksempler ta å mange rare vendinger huggu kænn ta innimellom, å je tru de æller fleste ha slike bilder i huggu mæ jevne mellomrom, upassende tanker i upassende situasjoner. Å akkurat derførr lik vi å sjå på tv serier hell filmer der rollespellera tørr å gjøra dæ vi andre bære tenkje. Tru vel at det æ best att noen ta tanken vi har bør førrbli en tanke, mens i ande sammenhenger kunne det kænskje vøri på plass mæ en liten ørefik? Det æ nok detti som kælles en livlig fantasi, å itte bli redde je sitte itte slik når je æ sammen mæ dekk ;o) Itte ælltid det æ like lurt å vara ærli i sin oppførsel…….


Idealist hell idiot?

Nå er det liksom slutt på freden………je er erklært «fresk» å ska byne så smått å arbe att……….ha brukt detti året på å slæppe helt tak i ælt je ha drevi mæ før, å prøvd å restarte hjernen, men dæ er itte så lett………..ska je ta meg en åtte tel fire jobb der andre sætt rammen førr meg, der je kænn ha minimalt mæ ansvar, å bruke kreften mine på å vara kreativ på fritia? Hell ska je fortsetta å vara i en jobb mæ ansvar førr egeninntjening og frie tøyler på samarbeidspartnere, fleksibel arbestid, grenselause kreative spellerom, rammevilkår som er egenbestemt(rammløst som je lik å ha det)?…………hm……….høres kænskje lett ut å vælja, men je syns itte dæ………Ulempen mæ å vara fri som en fugl, er det fulle og det hele anvsvaret førr det økonomiske………Je vil nok kælle meg sjøl en idealist……….men føle meg noen gonger mer som idiot……….Å brenne førr noe, å kunne bidra tel att andre ha det bra, er noe je ælltid ha brønni førr, det ligg latent i meg som en slags mæfødt evne……………..derførr ha detti året vøri så viktig……førr att je ska kunne brenne førr andre, lyt det vara ei kilde førr brænn, å dæ er meg(vældig fort gjort å brenne opp sjøl) …………je ha måtte revurdert åssen je ska prioritere energien min…………en del ha nok merke att je er i ferd mæ å bli mye tydligere enn før, sjøl om je ha att et stykkje før je er helt tydelig…………..Som mæ absolutt ælt ænna, så hændle idealisme om å balansere…………..balanse mellom å få gjennomslag førr sannheter som en ha sett førr seg, å samtidig kunne leve ta det og etter det. Sikkert noen som er uenig, men je tru att en er nødom å tjene penger førr å kunne få gjort dæ en brenn førr. Penger må ITTE vara motivasjon (dæ gå gæli) men penger er nødvendig førr å få ting gjort…..så da gjeld det å finna på noe som balansere inntjening og utføring. Min idealisme går på å få folk tel å fungere best mulig mæ de iboende ressursa dom ha (å det er mange fler enn du tru sjøl) å førr å få tel detti jobbe je mæ å endre høldninger….je lik å byne mæ enkeltmenneskjer, førr je tru den største jobben ligg der, sjøl om høldninger ofte oppstå i flokk mæ andre, så det er behov førr å jobbe mæ høldningsendringer på arbesplasser, i familier, å i hele samfunn ( je høll meg tel små lokalsamfunn)……..Je tru på å bruke virkemidler som er litt utradisjonelle, men forløsende………Mot, raushet, humor, fantasi, musikk………virkemidla er mange å dom endre seg ettersom je jobbe, men essensen ligg der og dæ er min ukuelige tru på mennekjer (det er det idioten kjæm inn) …….etter mer enn en smell, så borde je muligens ha slutte å tru på mennekskjer………..men skulle je slutte å tru på dæ, da er det slutt!!!! Je bli nok som dekk ha skjønt, å gå telbarsatt tel å vara sjølstendig……….men itte førr en hver pris…….det er nå det vil vise seg om je ha lært no som helst detti året som ha gått. Je vurdere å gi et x antall prosenter ta inntekta mi tel ett prosjekt hell en organisasjon som jobbe mæ noe ta såmmå idea som je ha, på den måten klare je å bidra tel små endringer, som kænn rulle i gang større endringer……..men det er så uendelig mye å vælja ti, så om noen kjinne tel noen je borde ha prate mæ, så gi meg ett hint. Hell noen som ha et prosjekt på gang som je kænn ha tru på, gi meg et signal, så kænn vi talas! Det store i det små………


Galskap……….en lidelse hell en gave?

Finns det positiv galskap? Je ha brukt galskap som en ta mine virkemidler de siste åra je ha jobbe mæ folk……….å je ha tru på att en posjon galskap er sunt førr absolutt ælle, men mange er frykteli redde førr å utføre no som kænn ansjås som litt over kænten, mens andre lev nesten konstant i en slags galskaps verden……..Før…..å sikkert i dag å, va galskap en slags diagnose på folk som oppførte seg avvikende fra «normalen»……..(je ha ittno fagli kompetanse på område, men ha lang praktisk erfaring) Å det er vel omtrent slik vi oppfatte galskap i dag å…….je ane itte å mange tusen menneskjer je ha fått tel å gjøra ting som je anser som positiv galskap…………Gråsteinskosing, luftslottbygging, riverdæns (dænse mæ raka river), meitmarklytting, skydottstudering, stubbestussing (sitta på en stubbe å stusse litt over saker å ting….)maursafarier, folk ha frivillig møtt veggen osv osv……(akkurat dessi øvelsa ha sin opprinnelse i Lucky Næroset…….men treng absolutt ingen geografisk bestemmelse førr å tas i bruk) grunn tel att je ønske å få folk tel å bruke galskap i hverdagen sin er itte att je treng noen å flire ta, hell drite ut…..dæ klare je helt fint sjøl, men je veit det er forløsende på begrensende tanker å høldninger………Det er itte tvil om att det gjør no mæ folk, når dom lyt gjøra «domme, gale» ting …..å i tillegg ha tilskuere som stå å flire høylytt ta dom………Hadde flere tort å vise sine litt gale sider, så hadde kreative løsninger kømmi mye lettere, førr je er itte i tvil om att menneksjer som tørr å ta i bruk større del ta huggu sitt, som tørr å si ting høgt som kænskje itte passe seg en gong, å som ingen ha sagt førr, er menneksjer mæ store ressurser som vi kænn få glede ta om vi tørr……..Ælle de store oppfinnera som gjør att vi slæpp å sende røyksignaler om åssen det stå tel, slæpp å vaske klær i iskaldt vatn tel koldbrænn så smått kjinne si besøkelsestid, slæpp å leke hæst førr å få gjort vårønna…………tru mange ta dom som ha kømmi mæ nokså innovative forslag oppigjennom ha vørti ansett som litt gale, å vørti glist ta…….men den som ler sist……..Det er så førløsende å ufarli å slæppe ut galskapen innomellom (å da prate itte je om galskap som gjør at folk utføre groteske hændlinger…..) je prate om galskap som gjør att folk tenkje friere, å som gjøra att vi i noen minutter tørr å drite ti å ælle andre måtte syns. Galskap virke provoserende på en del, å je tørr å påstå att dom som er mest redd førr det er dom som treng det mest. Som sagt er det itte førr å drite ut folk, men om vi tørr å slæppe øss sjøl neppå førr ei lita stund, vil omverdnen respondere på en positiv måte………de fleste vil bære att noen andre ska gjøra det fysste steget……..Ætter noen gongers øving, byne det tel å mæ å kjinnes naturlig ut, å ætterhvert er det ingen som reagere på stønta dine…….Seriøsitet er nok oppfatte på en litt ænna måte enn den je har innimellom, da je få inntrykk ta att dæ bli sett i sammneheng mæ autoritetsskrekk, stillhet, høytid, å undertykt stemning…….Førr meg er seriøsitet, å ta folk på ællvår, men å bruke utradisjonelle virkemidler( der galskap er kun en av mange virkemidler) førr å løse ut ressurser. Tru mange som sitt psykisk langtidssjuke kunne ha vørti freske om samfunnet hadde aksepteret enn større del galskap, førr dæ er itte bære en sjukdom, men en gave i riktige omgivelser. Den sjuke formen førr galskap sitt mest sannsynelig i systemer som itte akseptere annerledeshet……..


Før kunne mænnfolk fara over kjærringa når dom ville………

Lure noen gonger på om det finns to univers………å om menn å damer æ født i hvert sitt……..tru faktisk at det bli førr snøtt å tenkje att vi æ født bære på hår sin planet……..Å da æ det utruli att det æ meininga att ett ta hårt slag ska puttes i ett hus, å prøve å leve sammen resten ta livet som en familie……i tilegg finns det ofte små avleggere som ska tas vare på oppi det hele…..å det æ itte sikkert det æ dom som bo sammen som eig avleggern, dæ kænn fort vara en ænna en fra en ænna planet att som du å ska førrhølle deg tel som bo i ett ænna hus(gudskjelov, viss itte hadde det vørti førr komplisert) …….æ det no rart det finns psykologer?????? Nå tala je itte førr ælle kvinnfolk kænskje, men je represtentere jo den arten, så da bli det mine refleksjoner som gjeld her…….Kvinnfolk sammenligne je mæ en minesveiper…..dæ vil si ei som ha aua langt framma seg hele tia, å synsfeltet æ bredt, å vi ha tel tider auer i nakken å……nesten rart kvinnfolk itte ha større auer enn mænnfolk så mye som vi ska observere hele tia……..Mens mænnfolk æ jo født mæ ett overflødig sidesyn, å borde hatt bittesmå auer…( men klart som treng jo å kjøre bil, så der kjæm det jo godt mæ)…….Førr å få litt innsikt i åssen detti kænn ha vørti slik, tru je vi må gå noen tusen år telbarsatt i tid…….helt telbarsatt tel den gongen folk va huleboere………..Da va kvinnfolka plassert i huler som den gongen vart betegne som ett hematt……..jordvegger, jordtak, jordgolv osv……..inni der skulle dom bo mæ ælle onga sine, å det va snakk om litt flere onger enn i dagens kjernefamilie……..dom hadde itte p-piller den gongen…….så dessi hulen kunne vara gansk trånge, men koselige å varme………..det fantes itte IKEA møbler den gongen så dom hadde lite krimskrams å skryte ta att naboen……Dom va itte så opptatt ta utseende hell, så håret fækk gro som det ville, å stylingprodukter va forebehølt tipptipptipptipptippptippp oldebarna doms.. Det vart ofte livate store hår som ga grobunn førr litt småmåltider ala lus å lopper ( detti va no mænn fækk som delikatesse de få gonga`n såg innattom familien sin) …….ellers va far i huset ute førr å fange mat tel familien sin, som da va en «krevende» jobb sia familien va ganske stor……..je tru dom late som den gongen att maten va frykteli vanskeli å få tak i, kun førr å få vara borte litt lengre…De få gonga dom stakk innatt om familien va det førr å levere no kjøttbætar, å pella delikatesser utta håret……fara over kjærringa som da antageli vart på tjukken att mæ avlegger nr. 16…….mumle litt gåsegg i skjegget sitt å så i vægen att…..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ittno rart att vi slit i dag………mor ska plutseli vara mæ ut å jakte på maten via ei hændlevogn på Coop OBS………itte nok mæ dæ, onga vil å vara mæ å bestemme( pedagogisk riktig i dag å læ onga få bestemme nesten ælt…..) Far vil vara mæ å bestemme åssen hula ska sjå ut inni å ha sterke meininger om interiør……..Når det kjæm tel sex, æ det itte slik att mænn i huset bære kænn stikke innattom å fara over kjærringa si……nei dæ kjæm ælt an på om kjærringa ha vondt i huggu, om det ligg to tre onger i dobbeltsenga( akkurat som dom brydde seg om dæ i steinældern)….hell andre ting som kænn kåmmå i vægen førr formeringsritualet…… Far ska kunna å tilberede maten helst lavkarbo mat, som mor ha fange att familien sin………..mens mor æ att frisør`n å få ekstensjen slik att far itte få tilgang på delikatessen som forfedrom hadde tilgang på……. Det æ knapt tilgang på hår i det hele tatt førr gud førrby om vi skulle bli oppdage mæ hår under arma……hell i ansiktet, hell rundt førrplantningsåpningen som i dag kælles bikinilinjer……….(litt rart att vi ska fjerne dæ som gjør att vi få større nytelse ta ting…..men det æ jo sexy da……..akkurat som dæ va vikti i steinældern…….der ælle gikk rundt i små lendekleder, å puppa fækk lov å leve i naturli gravitasjon)

Itte så rart menn ha rætte ut ryggen mæ åra da……..puppa ha jo fått ett løft i nyere tid……..

 

Hmmmm…….æ det no rart det bli trøbbel, når vi konstant ska prøve å motstride natur`n, å sjølrealisere øss hele tia………nesten så je ønske meg telbarsatt tel steinalder`n sommeter….. så je kunne stille opp førr onga, drite i naboen, læ håret gro på ælle kroppsdeler, vara villig når mænn kom innattom på snarvistitt, å smile når`n drog att………men neida………je vil bestemme sjøl je vettu, å da æ hælvette laus………..


Bilder i hode………..

Min favoritt animasjonsfilm æ oppdrag Nemo mæ Trond Viggo Torgersen som Marlin (pappaen til Nemo) Om dekk itte ha sett`n, så gjør det væ neste anledning. Animasjon hadde nok vøri no førr meg å jobbe mæ, førr fantasien min æ kænskje like godt treint, som andre ha treint andre muskler på kråppen sin……. Je lev i en visuell verden, ælt je ser, oppfatte å høre, fær som tegneserie striper inni huggu midt, å ofte æ dom ta humoristisk art. Å derførr flire je ofte, å kænskje der det itte passe seg tel å mæ. Jo dårligere det passe seg, hell jo mer tragisk hendelsen æ, jo mer tullete bilder dukke opp i huggu….( detti je førtæl nå kænn muligens føre tel innleggelse…..) men je finn sikkert noe underhøllende i dæ å antageli. Humor æ min bæste venn, å min værste fiende. Je ha kømmi meg oppatt fra ganske mørke tilværelser/ hell unngått å kåmmå dit væ å bruke humor som verktøy, å dæ æ jo en god egenskap, men samtidig ha je brukt humor og ironi såpass mye oppigjennom att dæ å bli ansett som en klovn æ ganske fort gjort. Å klovne bynte je mæ ællerede som ganske litta, førr å kompansere en litt laber popularitet blænt de andre sæksåringa…….det va itte så inn å ha briller, guttesveis, å vara yngst i klassa( bortsett fra`n Audun som va litt yngre)…….da lærte je meg fort, att dæ å vara rappkjæfte skulle bli en løsning førr meg. Det domme var att je bynte å gjømme a Linda oppi det hele, hu som både æ sårbar, i overkænt følsom å æ grådig avhengig ta bekreftelser. Det æ nok en klovn je ællti kjæm tel å ha mæ meg, førr noen gonger æ det godt å gjømme seg vækk litt, men som mæ ælt ænna hændle det om å balansere. Å glise høgt æ deilig! Å vara humorist bety heller itte att du itte æ seriøs, tvert imot. Je tru jo mer du klare å løsne på snippen å vise fram att ingenting kænn vara så høgtidlig att det itte gå an å glise ta det, jo mer seriøse oppgaver vil bli løst. Det æ forskjell på å sjå på ting mæ ett humoristisk blikk, å tulle bort det humoristiske væ å vara seriøs. Så dæ å få verden presentert via tegneserie striper æ je takknemli førr, det gjør verdnen min tel en løsningsorientert en……..men var litt på vakt når dekk ser folk som æ høylytt blide, å som bruke sjølironi mer enn dæ som godt æ……kænskje treng dom noen som ser litt førrbi………