Den som vente på no godt…..

Husse dekk den gongen advent va tia da`n vente? Adventspynten vart tatt ned lillejulaften og juetreet vart pynte såmmå dagen. Juletrebelysningen itte vart tent før jula ringte inn klokka fem julaften. Den gongen det itte va lov å smaka på småkaken før julaften(kun tjuvsmaking), og adventskalender`n va en appelsin mæ nelikkspiker(hell sjokoladekalender, je æ jo itte så gammal). Da frysern va fyllt mæ en hælv hell hel gris som vi hadde glede ta hele vår`n, og julegata vart åpne i desember. Je husse det som det va i går, og bli vemodig når jula kjæm, førr je klare itte å gjennskapa følelsen ta barndomsjul.

Det sies at det bli førr mye fråtsing i jula, ælt førr mye mat, kaker og godteri. Onga få ælt førr mange gaver osv…. Je ha en misstanke om at det itte æ i jula vi fråtse mest, men mellom nyttår og jul. Derførr må vi overgå øss sjøl når jula kjæm…. Det æ itte på ei viku vi få dårlig helse, og førr trånge bokser, det æ det de andre 51 viku`n vi gjør. Og akkurat her je tru nykkel`n tel den tapte følelsen ligg. Før trengte itte folk å planlegge når dom skulle slanke seg, da va det itte midler tel sjokoladeskåler på bordet midt i vikun. Dæ hørte hæljen tel i min barndom. Brusen vart målt opp mæ linjal i glaset, og goderiet vart tælt opp i skåler, men du verden førr en høytidsfølelse hår lordag. I adventstia venta vi…nå æ det ittno særli forskjell på advent og jul. Vi pynte tel jul fra midt i desember, gi onga gaver i adventskalendern(før hadde vi gaver bære på julekvæln) vi et julemarsipan og drekk julebrus fra oktober. Julebordssesongen starte i november, og hele desember æ stinn ta juleavslutninger, der vi få servert hele julemenyen i god tid før jul. Så når jula kjæm, æ vi mætte ta julemat og sosialisering.

Jula æ ei viku det æ tillatt å fråtse litt, og ska itte stikke under en stol att je æ mer enn gjennomsnittlig gla i kaker og marsipan. Att boksesmekken stå litt på gløtt, æ mæssom legalisert. Midt i romjula, altså omtrent da huggu mitt befinn seg hælvvægas neri pepperkakeboksen, kjæm samboer`n inn å avbryt meg mæ dagens post. Hænn slenge den elegant fra seg rætt væ sia ta kakeboksen…….je sætt nesten pepperkaka i hæsjen da je få aue på hu retusjerte ukebladdama som nærmest glise mot meg. «Slank med suppe», «finn din treningsform» Je hisse meg nokså kraftig opp, å tenkje at det MÅ da vara lov å førrdøye ribbefettet, før samvittigheta ska få sin oppblømstringsperiode?

Men der tok je tydeligvis skammelig feil, førr da je såg gjennom resten ta posten, vart det tydelig at det gjeld å vara litt i forkænt. Jula va over! 3. dag jul…..

Det æ valgfritt om vi ønske å ha det slik, men det tæk bort følelsen ta å utløse førrventning. Den eneste måte å skapa skikkelig førrventing på æ å vente på no godt. Å vente på at dekk andre ska snu denni trenden, slik at je bære kænn følje massen æ væl optimistisk, som ælltid må en nok byne mæ seg sjøl om en vil skapa endring.

Det starte ittno slankekur på Tørtopp denni vinter`n, men je ha en plan om å tåle å vente litt mer enn i fjor. Vente tel lordan mæ goderi, vente tel det æ min tur tel å si no(der kjæm je tel å slite) vente tel je ha råd, vente tel tia æ inne. Je tru itte je kjæm tel å vente førrjeves….Godt nyttår!

Reklamer

Bjørnen sover…..i shorts

Nå æ`n her!……Tia førr å laga hi.

Je æ itte så ulik hverken bjønn hell grævling, å bruke mye ta høsten på å laga hule tel vinter`n. Det gjeld å bonkre opp mæ godsaker, så vi få på øss vinterspekket, før en ny sammar ska tære på skråtten…… Her om dagen pusse je vinduer, en eksklusiv aktivitet som je spara spesielle anledninger. Mæ vinduspuss følje det gardinskift. Det passe seg jo å ha riktige gardiner tel riktig årstid……. sjøl om det virke tel at je æ den eneste i detti huset, som syns det æ særs viktig mæ årstidsprege gardiner…..

Det rækk nesten itte å bli august på kalender`n før je rødde vækk ælt som minne om bikinilinjer(denni «sammar`n» ha je behølt vinterpelsen ta helsemessige årsaker….)småsko, å tynne jakker mæ små blommer på, bli pakke sirlig (les: stappe i søppelsekker)inn på køtte. Det æ mæssom ittno ænna hell ull som gi meining denni årstia. Da dræg je fram en hau mæ ting som vitne om forhistorien på en sauskrått, i form ta ullsokker, ulltepper, ullsjal, ullgensere, tette gardiner å sko mæ ullfor. Ullfri saker som telys, lykter, Erika`r å te kjøpt på helsekåstbutikken( å den ligg nokså langt unna der je bo, men det æ jo dæ som æ årntli te…) Det gjeld det å få fyrt opp no ta bjørkve`n som ligg oppstable i uthuset…..det æ jo bjørkved som æ tingen i følge fagfolk der je bo(fagfolk=meg i detti tilfelle)Når telysa æ tent, bjørkve`n æ i ferd mæ å bli slukt ta flammer, ullsokka æ trædd godt oppover legga, ullpledde ligg bredd utover kråppen, yndlingsprogrammet æ i gang på fjernsynet, å sist men itte minst, teen som lufte kanel å eple, ligg som ei eim utover stuggua, servert fra en retrotekopp(viktig førr å få den rette stemningen), æ det klart førr å nyte vinterrede….

Som kjærring ligg det en del lykke i slike øyeblikk, da du førrnøgd ser ælt rundt deg i en nokså harmonisk å lun setting, der gardina stå i stil mæ kubbelysa………men detti vara ofte itte i så mange minutta…..dæ som nå skje æ at to andre beboere i denni hula gjør en generaltabbe…….hell to….førr det fysste bli det itte kommentert å fantastisk koselig det ha vørti, noe je da sjølsagt gjør dom oppmerksom på væ å spørra: ser dekk itte å je ha gjort? Halvhjerte prøve dom å redde seg innat væ å si……ha du klypt deg??? ……men det stoppe itte der serru, dom stille opp i vinterhula i SHORTS!!! Herregud, dæ æ vel ingen bjønn hell grævling som gå inn i hiet i shorts?? Je innser fort at je ønske meg raskere inn i hiet enn resten ta familien, å at det kænskje æ i tidligste laget, da grasklyppern fortsatt ha att en runde uttaførr hiet før løvet dætt helt… Ha en fin fin høst, å nyt den skarpe lufta, å de brennende fargen som snart bre seg utover lænnskapet! ….så kænn je lurkose meg under pleddet i mens 🙂

 


Tankeløst…….

 

 

 

 

 

 

 

 

Tenkj om det hadde vøri så lettvint…..å ha bære en tanke om gongen. Hell å vara så privligert att`n hadde vøri tankeløs, dæ høres førr meg befriende ut. Je ha et huggu som nesten ældri kvile, å det er en utfordring å hølle på en tanke i slengen. Det føles nesten som om dom sløss om å få oppmerksomhet, å je bli litt slik rettferdighetens kjemper, å vil vie ælle like mye oppmerksomhet…..PUH… det er en god tanke, men nesten dømt tel å misslykkes. Je øve på å itte bli tanken mine, høres flott ut itte sænt? men som je ha nevnt før så gå je at psykologmænn en dag i vikua, å der lære je mye. Veit itte om dekk er plage mæ detti, men når en tanke suse igjennom huggu mitt, så bli je mæ på høghastigheta i form ta kjappe hændlinger. Del er væl å bra mæ kjappe hændlinger, men itte om du hændle på absolutt ælle tanker som haste igjennom huggu…….ittno rart je bli stresse når ca. 14789 tanker ska gjennomanalyseres å utføres på minimalt mæ tid. Ætter å ha vøri sjukmeldt et år ta tomme batterier, å nå restarte mæ ny giv å energi, så gjeld det virkelig bryte detti gamle mønsteret som je ha øvd på i mange år. Det er liksom nå je ska få teste ut om je ha lært no detti året. Foreløpig ser det svart ut, å je unners på om innlæringspotensiale mitt er på tur utførr stupet…….men det ha vel mæ tålmodighet å gjøra, å endring tæk lang tid. Je ha lært at en tanke er bære en tanke, å den kænn styres akkurat dit du vil ha`n…….akkurat som dæ va no nytt tenkje du kænskje nå, detti er gammlt nytt. Sjølsagt er det dæ, men ha du prøvd å gjennomføre det? Je si itte att det er umulig, førr je tru jo att absolutt ÆLT æ mulig, så mæ den innstillinga som ha je tru på at je ska klare å bli reprogramert på en måte som gjør huggu litt mer fredelig å leve mæ. Ett stutt innlegg, men je ska legga meg å vara utkoble noen timer. Ønske meg en bryter på ryggen tel jul, som kænn koble meg på å ta etter behov, je vil ha den på ryggen så je itte få tak i `n sjøl, men at de nærmeste kænn koble meg ta når dom syns je treng det. Dæ hadde vøri deilig irriterende dæ 🙂 God natt godtfolk!

 

http://www.youtube.com/watch?v=YW-TDOgstSE


Ingen motstand ingen framgang.

Je ha fønni ut att je er i størst utvikling når ting gjør litt vondt, å motstand er tilstede, men det skulle jo bære mangle, ingen friksjon ingen framdrift, dæ er jo vitenskapelig besvist tel og mæ R = \mu N \,
Om livet skulle føles bekvemt tel en hver tid, ville itte så mye ha skjedd. Je ha jobbe mæ ett ganske stort antall bedrifter de siste åra, å dæ som går att i absolutt ælle bedrifter som en utfordring hell ett problem som det å kænn kælles, er OMSTILLING!!!!! Et ord mange få gåsehud og grøssninger ta å høre. Kjett å få ett dårlig fohold tel noe som je vil si er uungåelig, å som er vedvarende i større å mindre grad livet ut, itte bære på arbesplassen, men i like stor grad privat. Livet er jo en diger omstillingsprosess. Det kænn kåmmå i større hell mindre varianter, å noen føles mere smertefulle enn andre. Å skulle omtstilles på en arbesplass, vil mest sannsynelig bety att bedriften er under utvikling, itte sikkert det er i riktig retning, men førr å finna ut om en er i riktig retning må en tørra å ta noen sjangser sjøl om motstanden er stor, omveger vil i allefall gi opplevelser og erfaringer som er nødvendig førr å utvikle seg videre uansett retning. Uttrykket je ha hørt mest er: «det va mye liker her før». Mulig det va bære før, men hadde ting vøri akkurat som før, hadde bedriften antagelig stått att mens resten ta verden drog videre, itte så lett å overleve da. Omstilling er itte satt i gang førr å vara jævli mæ de ansatte, det er førr att de ansatte ska kunne fortsatt ha en arbesplass å gå tel. Det er viktig i en slik prosess å skjønne att ælle ha vi ulik modningstid, å noen treng lengre tid på å takle motstanden som det nye føre mæ seg, tålmodighet fra begge sider er helt nødvendig, men muligens itte det enkleste å få tel. Her som på mange andre stadier i livet, er raushet en god verdi å ha. Det hændle om innstilling førr å få tel en enklest mulig omstilling. Møt det ukjente mæ raushet, å tenkj att du er under utvikling. Plutselig så er det ukjente det kjente, å du ha hoppe noen steg framover. Je væl å tru att framover er en bære plass å vara enn bakover, der påvirkningskraften er lik null…