Mor Mor, Du helvetes Mor.

Ingen rolle har vel blitt fylt av så mange ulikheter som akkurat den rollen.
Det er ikke gitt å bli en god mor, selvom man er er i besittelse av utstyret som skaper barn.
Min første skuespiller- rolle var som Maria, mor til Jesus i en alder av seks år. Jeg husker det med skrekkblandet fryd og jeg tok rollen på største alvor. Den var kortvarig og ga meg applaus.

Det var lite som tydet på at rollen som mor til min egen sønn, ville gi meg sammme applaus. Den ga meg noe helt annet. Rollen som mor har gitt meg et perspektiv jeg ikke trodde var mulig å få uten vinger på ryggen. Når jeg først ble tildelt rollen, fulgte det ikke med manus, eller noen form for beskrivelse. Bortsett fra det blå tynne heftet med bildet av den svært velstelte dama utenpå. Den boka som beskrev morsrollen, fra barnet ble unnfanget til det skulle fødes. Etter det sto det kun en lite kapittel om amming.

En ganske sjokkartet opplevelse å gå inn i denne rollen. Det skulle vise seg at jeg ikke bare tok på meg rollen som mor, men også var ansatt som manusforfatter, regissør og kulisse-ansvarlig. For å si det slik, jeg hadde tatt vann over hodet. Jeg husker tre måneder etter fødsel, sto jeg over sprinkelsenga og så på dette lille vesenet og tenkte, er du her enda? Så gikk det plutselig opp for meg at dette ikke var noe kortvarig teater. Det skulle vare for livstid. Jeg fikk et øyeblikks følelse av både førtiårskrise og nervesammenbrudd. Skulle jeg altså aldri mer sove ei hel natt, eller kunne dusje alene?

Det viste seg at jeg var ganske tilpasningsdyktig og etterhvert, så ble denne vesle poden som en fast del av hverdagen, uten at jeg merket helt akkurat når det gikk over fra panikkfølelse til husker-ikke-en-annen-tilværelse. Nå har det gått tjue år siden jeg ble mor, og det har vært et teaterstykke verdt å besøke. Jeg har lært mer om meg selv, enn både coaching og selvrealiseringsbøker kunne ha lært meg. Og jeg er takknemlig for muligheten, selvom jeg innimellom kunne tenkt meg å gi rollen videre. Ikke nå lengre, min pode har blitt en ung fin herremann. Det betyr mer enn all verdens applaus.

Min egen mor rakk å fylle 17 år dagen før hun ble mor til førstemann. Innen hun var 22 år var hun mor til tre, var gift og med nybygd hus. Husbanklån på åttitallet var i seg selv en bragd å gjennomleve, på ei industri-lønn. I’ll rest my case!

Jeg er ufattelig stolt av deg mor! Du har lært meg så mye. Og selvom det innimellom var ganske tøff kjærlighet, så har jeg overlevd så mangt på å bli løsningsorientert. Du har lært meg å være snill og rettferdig, du har lært meg kunsten å være grundig, og pliktoppfyllende. Du har lært meg at det aldri er for sent på kvelden til å starte et nytt prosjekt. Ref. da vi rev taket i stua klokka halv tolv på natta, etter akkurat å ha endt et års oppussingsprosjekt. Kviling på laurbær er liksom ikke Sønsteby sin greie. Du har lært meg å være kreativ. Å skape mye ut av lite, eller nesten ingenting. Du har lært meg å være effektiv, jeg kjenner få som rekker så mye som oss to, om vi bestemmer oss for noe. Og du har lært meg om viljestyrke, at det ikke bygges karakter før man trosser melkesyre. Ingen har lært meg mer om lekenhet enn du, der er du en ener. Du er utrolig hjelpsom og deler av det du har, om det er lite eller mye. Du er generøs.
Du lærte meg dette og mye mer, og alt det lærte du både meg om de to andre, på tross av at du selv var tenåring, som skulle fylle rollen som trebarnsmor.

Jeg kunne antagelig ha skrevet bok om mor. For mødre er så mangt. De er ikke bare heltinner. De har større makt enn noen andre vil få i våre liv og rollen de/vi prøver å fylle, vil påvirke oss resten av livet. På godt og vondt. Jeg tror ikke det å helliggjøre mor, gjør det lettere for oss. Det vil bare gjøre det enda hardere om mor ikke alltid har gjort det som er best for oss. Det vil mor aldri kunne klare. Mor er nemlig ikke bare mor, hun er også et individ med egne behov og drømmer. Og noen ganger kommer de i veien for morsrollen, eller motsatt.

Jeg tror at man kommer langt om man innimellom tør å innrømme at man ikke alltid er verdens beste mor. At rollen er for stor, at ikke alltid lysten eller kreftene er tilstede for å ta de beste avgjørelsene, eller at man orker å stå i alle kampene, eller gjennomføre alle konsekvensene.

Gratulerer med dagen mor, du helvetes fine mor 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: