Vårventninger.

For meg oppleves vår`n med litt skrekkblanda fryd. Ingen andre årstider gir meg såmmå følelsen som vår`n. Det velter seg opp ei salig blanding av spenthet og glede over det nye som kjæm, og en sorg over det som er borte. Som ei klok dame i Solheimkoret sa, « vår`n er ei blanding av sorg og glede, liv og død». Je syns det var en så god beskrivelse som fekk meg tel å dvele mer ved akkurat denni årstia. 

Sjå for deg ælt det daue løvet, og det visne brungule graset som ligg som et tungt teppe utover. Og under der spire det fram nytt liv som sprenge seg fram gjennom det visne, og vinner kampen hår eneste gong. Og det er akkurat den blandinga som gjør det så følelsesladet. Med nytt liv, kjæm det ny giv, og lysta på å leve blir større enn ellers. Vi menneskjer kjøre såmmå syklusen som resten av natur`n. 

På høsten gjør vi klar vinterhiet, og tenner lys, fyrer i ovnen, og gjømmer øss i det trygge gjennom vintern. Når snøen har smeltet, kjæm vi litt sakte utatt og gjør øss klar for å leve i en større og litt mer utrygg verden. Derfor har je litt blanda følelser for denni tida. Je mister litt oversikten, og livet blir mer uforutsigbart og skummelt, men og mer spennende. Forventninga øker i takt med det grønne som spirer. 

Je gleder meg tel å kjinne småkaldt vatn omslutte kroppen i det fysste badet. Lyden fra båtmotor`n som tøffe sakte framover, og lufta av fersk fisk, og følelsen av sand i mellom tærne. Den freske grønne lufta som blir etter ei skikkelig regnskur. Lyden av andre som er ute, smaken av småsvidde grillpølser, seine kvelder ute rundt bålet. Ei hyrdestund i det fri, der noen av forventinga blir innfridd, og mye mye mer. Det ligger der og venteer, og er foreløpig helt nytt og urørt. Je er redd, men je gleder meg. I går, og i mårrå kveld, er je så hældig at je få synge inn denni årstia med snaut 60 andre menneksjer, som ælle har sin egen forventning. En konsert der vi hyller vår`n med sanger fra flere århundrer og ulike nasjoner, men forventninga er like store uansett tidsalder, og nasjon.

Konserten ha fått navnet « Life to thee»

som er siste strofe i sangen

«Shall i compare thee to a summers day»

William Shakespeare.

Hør….. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: