Familien er ett nødvendig fellesskap……..i hvertfall førr meg….

Denni uka ha vøri fyllt mæ familiære samlinger ta små å store slag, mæ min egen familie, å mæ svigerfamilie (itte på ordentli da, førr je er itte gift, men er grådig god tel å late som)………………å nå si je sitt att mæ en følelse ta stor glede og små sorger………..det er itte ælle forundt å ha familien sin ett steinkast unna…………….min er litt spredd………gudskjelov ha je hatt`n far i nærheten, å nå i høst kom syster mi rækan telbarsatt på ei fjøl, å bosette seg i såmmå skolekretsen med sine to håpefulle som je er tante tel…………..det er såå godt å ha flere i nærheten, itte bære førr å kose seg mæ, men å ha noen du kænn vara 100% prosent deg sjøl mæ……å dom må bære hølle deg ut…………..deilig å kunne ha noen å skrike høgt att, grine mæ, å glise høgt i de mest bissare situasjoner mæ, å vara stille mæ uten att det føles det minste pinlig……… a mor, å bror min bo en god kjøretur unna…………i grunn ingen Amerika reise, men det føles slik innimellom………. etter samvær føles det så enormt tomt, å det virke som det er en evighet tel neste gong, men det rare er att når hverdagen kjæm så gå det dager, uker å måneder, å plutseli har et halvt år godt……………lett å ta oppatt tråden mæ de vaksne………..men førr de små er vi fræmne hår eneste gong, å tilit må bygges på nytt……utviklinga er radikal og følelsen ta å ha godt glipp ta mye viktig er ganske framtredende……………Je ska nok en gong prøve å bli flinkere tel å hølle kontakten, sjøl om je tru sjangsen førr telbakefall er stor…….Tryggeheten som en familie ska representere er itte ælle som få oppleve, å noen oppleve å bli svikte ta sine egne på det groveste………..ittno rart tilit bli umulig å gjennopprette førr noen…………je ha det heldigvis itte slik, men føle att je miste no viktig hår eneste dag. Den eneste som kænn ta ansvar førr att det bli en endring er jo meg sjøl, det er akkurat der je må byne……….kænn jo itte førrvente att noen andre ska starte en endring je ønske……….. ………takk å pris så ha je min egen lille familie på tre som je dele gleder og sorger mæ i hverdagen, så få gjensynsgleden vara ekstra stor de gonga vi andre treffes…….Je er umåtelig gla i dekk ælle sommen!  

Advertisements

Om to timer æ je fresk!

Je er så spent på åssen dæ ska bli når je bli fresk je………………men nå er det itte lengi att å vente….nærmest som julekvæln å regne detti. Det æ nemlig slik at når du ha vøri sjukmeldt ett år, så bli du automatisk fresk att i følge Staten, å dæ er jo helt fantastisk i grunn……å je veit jo att byråkratiet ha stor myndighet, så je tvile itte ett sekund på att ting bli helt på en ænna måte fra i mårrå…………….da ha je vøri psykisk ubalansert i akkurat ett år…………bli helt rart å vara i komplett balanse att…………..kænn nesten itte husse åssen dæ føles je, om je noen gong ha hatt den følelsen?

……men nå ska je jo snart få kjinne på`n, åååå som je glede meg……..kænkje litt ubalansert å glede seg slik, men je kænn jo skeie ut i snaue to timer tel da. Framover……når je er helt balansert, så ska je byne å finna ut å je vil bli når je bli stor……………..dæ bli nok en ørliten utfordring å hølle balansen ta…….førr je ha nok lært ganske mye om meg sjøl åsså detti året, å ha vørti nokså mye tydligere som menneskje, men je er ganske sikker på att jobben itte er slutt enda, å dæ er jo bra……..førr den dagen je slutt å vara i en prosess, så er vel je historie…………en ubalansert historie å tenkje je………..Je syns det hadde vøri greier om systemet å samfunnet kunne bli mer i balansert i forhold tel meg je, så slapp je å sitta på hele dritjobben åleine, men neida som sætt bære dato`n dom……………..det neste året ska brukes på å avklare å je kænn brukes tel i arbeslivet………..je ha ittno problemer mæ å finna på no å gjøra, problemet ligg i å finna no å gjøra som er balansert i arbesmengde, arbestid, arbesmiljø, arbesansvar, arbesplikter, arbesmoral osv……..slik at je høll balansen i forhold tel ælt det andre som å vil ha att noe ta tia sammen mæ meg, som å vara mor, kjærest, venn, fiende, styreleder, treiningskamerat(je hadde ljugekors….) å en del andre ting å…………det je muligens ha lært mest ta detti året er nok å itte vara så flink på ælle områder…………ingen som førrlange det ta meg, men je ha ælltid sætt meg høge mål, å kjempa meg dit uten å ta hensyn tel omverdnen å itte minst meg sjøl………je ha vøri livredd førr å skuffe meg sjøl, førr da ha det endt opp i sjølpisking over ælt je ha misslykkes mæ å itte ha røkki…………nå er ett skritt i riktig retning på å gi meg sjøl kreditt førr de tinga je faktisk få gjort, å dæ er itte småtteri alikevel…………å i tilegg slæpp je å bli så innmari stresse som igjen føre tel en enorm ubalanse…………….førr dekk som er fullstendig i balanse tel en hver tid, så kænn følelsen av å vara ubalansert sammenlignes mæ å stå på ett bein på ei fiskesene i mellom to vestlandsfjell, uten å væta åssen ting ska ende, men følelsen ta att det ska gå tel hælvete er ganske fremtrendene………men i fra i mårrå ska itte je ha den følelsen lengre si dom på NAV…………er ittno rart je er spent………tru je må gå ut å trekke litt luft je, førr nå er det som om je kællsvette ta spenning……….vi talas i mårrå!………..da bli det nok en del mer balanserte innlegg å lesa framover 😉


Venner hell fiender?

Det finns mange slags vennskap……….noen er heldige å ha noen gode venner, de fleste har omgangsvenner, å ælle har tilsynelatende venner……..de viktigste er sjølsagt de gode venna, som itte ælle er i besittelse ta………..men å er en god venn???? ………Førr meg er en god venn den som tåle lange perioder avstand uten att det gjør no, der du møtes att etter en lang periode, å praten går som om vi prates seinest i går. Vennskap ska tåle uenigheter uten att det ødelegges ta den grunn ( vi kænn da umulig vara enig om absolutt ælt hele tia) Min venn ska kunne stille meg tel veggs å stille spørsmål væ å je driv mæ, å kåmmå mæ innspell uten att je tæk det ille opp, åssen ska je kunne bli en bære venn om ingen førtæl meg å je kænn bli bære på. Ett vennskap ska overleve kjærester tel å mæ (sjøl om det er fort gjort å glømme når førrelskelsen er komplett oppslukende) Je ska kunne vara meg sjøl mæ styrker og svakheter. Je ska kunne dele ælle mine innerste tanker uten att det rokke væ vennskapet. ……..je ha itte bynt å benytte meg ta denni muligheten før i det siste, ha gått i mange år å høldt på ælt som egentlig bety no førr meg, å som ha avgjort åssen je har hatt det………je ha tenkt att det er best å hølle det før meg sjøl…….førr om je hadde førrtælt åssen ting egentlig hadde vøri, så hadde je ratt vørti tatt førr å vara dom i tillegg ( å stoltheta mi er enorm….)…….da ende je itte opp mæ djupe gode vennskap, akkurat førr att je itte ha delt no mæ andre…….I dæ øyeblikket je bynte å lette på lokket om åssen je egentli er, å åssen je har det inni meg, så skje det store ting som bety vældi mye………..da oppdage je plutseli att je itte er åleine om ha de tanken og følelsen je har…….Å dæ føles som en enorm lettelse………….det skumle er å opprette tillit, å tru på den………Je er itte spesielt god på tillit, gamle erfaringer si at det itte er lurt å stole på noen……..men uten noen å stole på vil det bli frykteli utrygt å leve…………..derførr prøve je igjen, å ha tru på att det ska gå bra denni gongen……ett vennskap ska vara tillitsbasert……det ska itte vara nødvendig å si: «itte si det att noen»……..i ett vennskap ska dæ si seg sjøl……….men je si det sjøl titt å ofte……..je treng venner som tåle meg både seint å tidli, som je kænn kåmmå innatt å slenge beina på bordet å grine hæmningsløst om det skulle vara behov………å glise høgt…………je treng en venn som ser igjennom ælle forsvarsmekanismer, å plukke meg neatt innimellom……….noen je itte treng å unnskylde meg førr…………Detti er det je er villig tel å gi telbarsatt i ett vennskap……….De venna je krangle mest med som litta, va jo dom je va mest gla i……….å vi vart venner att mæ nesten en gong……..førr vi skjønte jo att det kom tel å bli kjedelig uten…………..tenkj om vi som vaksne kunne lære litt ta onga……………om je klare å vara denni venn, så vil je få slike venner…………Å det høll mæ en slik venn, å det er bonus om en har flere……..omgangsvenner er gode å ha, men lurt å itte ha flere enn att dom rækk å pleies uten att det bli stress…………….resten er folk som vi er på hæls mæ, å kun veksle ord mæ ta rein høflighet…………..Det er itte ælle førrgitt å ha en god venn……….men den beste måten å få det på, er å byne å åpne seg sjøl, vara ærli å oppriktig……. da kænn det hende du får en overraskelse………


Ferietips……..God sammar!

Da er det endeli skoleferie………ha vøri på skola på avslutning, å det er no eget væ snaue 100 elever som juble å glise bredt når rektor`n slæppe dom laus tel sammarsferie, en velfortjent en sådan. Førr jammen legg dom ned mange timers arbe i løpet ta ett år, å programmet er stramt i løpet ta ei viku. Fritid er absolutt best når en ha gjort en innsats i forkant. Je savne akkurat den følelsen som bygge seg opp rett før ferien er et faktum, den følelsen som gjør at du plutseli tilate deg å kjinne ætter å sliten du er ta å kjøre onger i hytt å pine, logistikkføre både på jobb å heme.  Å vara slave ta klokka som riv deg ut ta de deiligste drømmer, å snooze knappen som nesten er utslitt ta flittig bruk. Når dyna nærmest gå i ett mæ huden din om mårrån, å det kjinnes ut som aua ha bade i sænd når du prøve å åpne dom…..å snart……..vældi snart så ska du slæppes fri fra slike førrpliktelser. Bære gjøra som du vil i noen uker…(hverfall nesten) Den følelsen er itte like framtredende når du ha gått heme ei stund, å hverdag å hælj gå litt i ett. Høres kænskje deilig ut å gå heme, men etter ei stund så er savnet etter rutiner ganske stor( itte byråkratiske rutiner…) men daglige gjøremål som gjør att det bli deilig å få fri fra det ætter ei stund. Det er vel litt slik mæ det meste, om du må vente litt på ting, ønske deg å drømme om det ei stund, kjempe litt førr å kåmmå i mål, savne litt …….rett å slett itte ha tilgang på det, så er tilfredsstillende når du er i nærheten ta målet. Ferie og fritid føles nok best førr øss som har noen å dele opplevelsa mæ. Mange gå en ferie i møte som singel, alenemor/far, både mæ å uten onger. Tru itte dom sitt mæ såmmå følelsen ta glede over tre fire vikur mutters åleine. Je husse det vældi godt sjøl åssen den følelsen va, det kjinnes å ser ut som ælle andre ha noen å vara sammen mæ, å att ælt er vidunderlig koselig (det er itte ælltid slik som det ser ut tel…..) I tillegg bli ælle høllepunkter borte væ att rutinen førsvinn førr ei stund. Kænskje greit å kåmmå hau førr øss som ha noen å dele mæ å som ratt tæk det litt førr gitt å ha det slik. Inviter, inkluder, å huss på noen rundt dekk som kænskje itte syns det er like ok å invitere seg sjøl inn i det såkalt veletablerte familielivet. Det er fryktli fort gjort å glømme åssen det føles, når en itte sitt i sitasjonen sjøl lengre. Je si itte detti førr att det æ synd på single folk, men det er bære å få ett tilbud å takke nei tel, enn å sitta å tru att ingen husse på en.  Egentli er itte ferie å ha fri, men å gjøra no ænna en dæ en gjør på arbe. Ferien er ofte planlagt ned tel minste detalj, å hver time er fylt mæ såkalt avslappende innhøll, som Legolænd, Tusenfryd, Grillparty, bading, bilkøer, billettkøer, forhåpentligvis svette køer (førr i huggu mitt bli det fint vær i ferien..) Terrasser ska males, snekres, båter pusses, hus beises osv. Tru vi lik å ha litt å henge fingra i je, men forskjellen fra jobb, er att det skjer på egne premisser, på den tida ta døgnet du ha lyst tel å gjøra det. Ferie tips fra Hu(s)morvikarn: Huss å vara oppe seint på natta, helst utendørs ( mæ pledd, bål, vin, kaffe, sjokolade, bøker, venner, familie, hell helt åleine) det er jo varmere enn i januar sjøl om det regne, å lufta er jo vidunderli fresk. Lytt på fuglekvitter, skaugen koke (om dekk itte ha tilgang, tæk je itte så mye i inngangspenger førr å dele fuglelivet her) Bli svett om anledningen skulle by seg, å itte tenkj på å det lufte ( vi kænn nemlig lufte godt hele vinter`n)……..ta mæ kjæresten ut å gjør ting i friluft ;o) (å førr den som itte ha kjærest, så er det sikkert noen som stille opp førr anledningen)Lavbudsjett Legolænd i hagen mæ egen lego, bygg utover hele hagen mæ andre entusiaster, Drekk iskaldt bækkevatn, plukk blommer, finn en høg topp å nyt utsikten, bad nakjin. Je ha fullt opp je lyt gjøra, men ælt detti er gratis (bortsett fra vin, å sjokoladen da) Uansett å dekk kjæm tel å benytte ferien tel, så ønske je dekk riktig god sammar!!


Galskap……….en lidelse hell en gave?

Finns det positiv galskap? Je ha brukt galskap som en ta mine virkemidler de siste åra je ha jobbe mæ folk……….å je ha tru på att en posjon galskap er sunt førr absolutt ælle, men mange er frykteli redde førr å utføre no som kænn ansjås som litt over kænten, mens andre lev nesten konstant i en slags galskaps verden……..Før…..å sikkert i dag å, va galskap en slags diagnose på folk som oppførte seg avvikende fra «normalen»……..(je ha ittno fagli kompetanse på område, men ha lang praktisk erfaring) Å det er vel omtrent slik vi oppfatte galskap i dag å…….je ane itte å mange tusen menneskjer je ha fått tel å gjøra ting som je anser som positiv galskap…………Gråsteinskosing, luftslottbygging, riverdæns (dænse mæ raka river), meitmarklytting, skydottstudering, stubbestussing (sitta på en stubbe å stusse litt over saker å ting….)maursafarier, folk ha frivillig møtt veggen osv osv……(akkurat dessi øvelsa ha sin opprinnelse i Lucky Næroset…….men treng absolutt ingen geografisk bestemmelse førr å tas i bruk) grunn tel att je ønske å få folk tel å bruke galskap i hverdagen sin er itte att je treng noen å flire ta, hell drite ut…..dæ klare je helt fint sjøl, men je veit det er forløsende på begrensende tanker å høldninger………Det er itte tvil om att det gjør no mæ folk, når dom lyt gjøra «domme, gale» ting …..å i tillegg ha tilskuere som stå å flire høylytt ta dom………Hadde flere tort å vise sine litt gale sider, så hadde kreative løsninger kømmi mye lettere, førr je er itte i tvil om att menneksjer som tørr å ta i bruk større del ta huggu sitt, som tørr å si ting høgt som kænskje itte passe seg en gong, å som ingen ha sagt førr, er menneksjer mæ store ressurser som vi kænn få glede ta om vi tørr……..Ælle de store oppfinnera som gjør att vi slæpp å sende røyksignaler om åssen det stå tel, slæpp å vaske klær i iskaldt vatn tel koldbrænn så smått kjinne si besøkelsestid, slæpp å leke hæst førr å få gjort vårønna…………tru mange ta dom som ha kømmi mæ nokså innovative forslag oppigjennom ha vørti ansett som litt gale, å vørti glist ta…….men den som ler sist……..Det er så førløsende å ufarli å slæppe ut galskapen innomellom (å da prate itte je om galskap som gjør at folk utføre groteske hændlinger…..) je prate om galskap som gjør att folk tenkje friere, å som gjøra att vi i noen minutter tørr å drite ti å ælle andre måtte syns. Galskap virke provoserende på en del, å je tørr å påstå att dom som er mest redd førr det er dom som treng det mest. Som sagt er det itte førr å drite ut folk, men om vi tørr å slæppe øss sjøl neppå førr ei lita stund, vil omverdnen respondere på en positiv måte………de fleste vil bære att noen andre ska gjøra det fysste steget……..Ætter noen gongers øving, byne det tel å mæ å kjinnes naturlig ut, å ætterhvert er det ingen som reagere på stønta dine…….Seriøsitet er nok oppfatte på en litt ænna måte enn den je har innimellom, da je få inntrykk ta att dæ bli sett i sammneheng mæ autoritetsskrekk, stillhet, høytid, å undertykt stemning…….Førr meg er seriøsitet, å ta folk på ællvår, men å bruke utradisjonelle virkemidler( der galskap er kun en av mange virkemidler) førr å løse ut ressurser. Tru mange som sitt psykisk langtidssjuke kunne ha vørti freske om samfunnet hadde aksepteret enn større del galskap, førr dæ er itte bære en sjukdom, men en gave i riktige omgivelser. Den sjuke formen førr galskap sitt mest sannsynelig i systemer som itte akseptere annerledeshet……..


Opplevelser som`n ha kjint på kråppen er de beste…….

Det er grådig fort gjort å glede seg tel de store tinga, å så bli de små viktige tinga litt borte på tur`n………de store opplevelsa bli ofte planlagt tel hæljen, ferien, på hellig å høytidsdager som æ merke mæ rødt i almanakken å det ska gjerne vara litt påkåste ………….Det ska liksom vara litt sjvong over store opplevelser. Helst litt høg musikk, høg solfaktor, høg latter, høge førrventninger, høge alkoholkonsum, høgt hår, å mer tel……..Om detti kænn foregå utbygds, er det ælle tiders, litt mer å skrive hemat om mæssom. Det beste er viss en kænn kåmmå att ætter ferien å servere ei historie som er litt frakkere enn som så………Det er itte så domt om det er taxfri involvert i opplevelsen hell……………førrventingen førr dessi store opplevelsa stig i takt mæ nedtellinga tel ferie, å den siste dagen før ferien, virke som ei viku i seg sjøl……ittno rart kænskje når nedtrappinga byne ællerede vikua før ferien er et faktum…………..Førrventninger er det som gjør skuffelser størst, je tru det er bra å ha førrventninger, men kænskje greit å avpasse dom litt ætter realiteten………Veit itte å mange gonger je ha planlagt at ting ska bli så koselig………..inni huggu midt ligg ælt tel rette førr en kjempeopplevelse, å je kænn itte skjønne å som ska kåmmå i vægen førr en suksess………..men de æller fleste gonga bli det itte som førrvente, kænskje førr att je legg planer oppi i fange på dom rundt meg uten å avpasse det mæ doms planer å førrventninger…………..De største opplevelsa mine, de som sitt att i sanseapparatet er dom je itte har tenkt på så mye på forhånd, å som gi meg mer enn je kunne drømt om…………å det er de små tinga, som kænn gå øss hus førrbi, førr att vi haste øss førrbi dom………Je ha ett fast høllepunkt som je stoppe opp ve (i hverfall i tanken mine) hår gong je passere, å dæ er et vegkryss like ved der je bo………..førr hver gong je passere, så snuse je inn ælle inntrykk……hvilken blomme er det som stå i full blømstring? Å frodig er det der, å langt ha åkern kømmi i syklusen sin, å mye snø er det i forhold tel brøytestikka, å mye blar er det att på trea når oktober er på hell? Je sug tel meg dessi inntrykka her, å prøve å oppleve dom……..å det er store opplevelser innimellom, plutseli har det gått ett år, men je ha i det minste fått mæ meg ælle fasen ta året…..je klare itte å leve slik mæ ælt je gjør, men øve på å sjå mer ta det store i det små……førr det er gratis, vi ha ælle tilgang, det sætt livet i perspektiv, å det finns gjennom hele året, sjøl på de mørkeste hverdager i januar. Det kåste ittno å bruke natur`n, å je skulle ønske je va flinkere tel å benytte meg ta`n, førr det er der je ha ælle de største opplevelsa mine……..om det måtte vara en telttur på ett tynt liggeundelag, å en litt førr trång såvåpåså, der je knapt klare å bryte utatt kråppen etterpå, å sitta væ bålet utover natta, væ vatnet som er en opplevelse i seg sjøl, under ett epletre som blømstre, hell mæ utsikt som gjør att je føle meg fri som en fugl, regnvær som sildre innmæ klæa tel je er så gjennomblaut att det er bære å resignere å læ det stå tel, tordvær som gjør meg så redd att je kjinne att je lev……å i tillegg kunne dele dessi opplevelsa mæ noen…….dæ er stort dæ. Den eine natta i lavo i fjorsammar er den som bli påprate enda……..itte Hunderfossen, å Tusenfryd, Legoland osv……et tankekors førr meg i allefall……


Å leve er som å balansere på en knivegg…..

I dag er det 13 dager tel je er freskmeldt……….kænn lure på om je er no freskere, men ting har nok skjedd både mæ å uten min innflytelse. Det er rart å vara inni en livsprosess i bevissthet…………. hele livet er jo en prosess, men det er itte støtt att vi kjinne like godt att vi er inni den. Detti året som de 3 foregående, ha je vøri nokså bevisst å som skje mæ meg, men det tæk tid å endre på ting som itte fungere så godt. Det er ofte innlærte mønster som itte bli brutt førr du oppleve no litt sjokkarta. I min sjukemelding stå det at je er i psykisk ubalanse IKA….lure litt på å IKA er?? høres nesten mest ælvåli ut syns je. Førr åkke er itte i psykisk ubalansert innimellom? Je ha følt det litt som å ha vøri inni en litt uforutsigbar værsituasjon de siste åra, å da er det fryktelig lett å bli ubalansert. Den største utfordringen i et samfunn som gå så fort, er nok å prøve å hølle balansen. Balansen mellom å jobbe å vara tilstedeværende som mor, mellom å vara god venn å itte bli eti opp ta ælle som vil ha no ta deg, mellom å vara kjærest å fortsatt vara deg sjøl mæ styrker å svakheter, mellom å eta sunt å fortsatt kunne kose seg, mellom å vara sterk å fortsatt tørra å lene seg på andre, mellom å planlegge framover å vara tilstede, mellom å sjå ut som folk å itte læ det gå tel huggu på en, mellom å hølle seg i form å itte bli hysterisk opptatt ta BMI……..Absolutt ælt har en motpol og er tosidig (noen gonger flersidig, enda værre å hølle balansen….) å klare å finna koden førr å hølle seg balansert ligg kænskje i å vara ærlig tru je. ……om je klare å hølle meg så nære som mulig tel sænnheten, så vil je slæppe å kåmmå opp i ubehaglige situasjoner, som antageli er helt unødvendige i utgangspunktet( å som bli skikkelig ubehagelige akkurat førrdi du itte ha vøri ærli) Je tenkje itte bære på å servere en bevisst løgn, men å unnlæta å førrtælja sænnheten (som je meine er en form førr løgn) Å ljuge er å beskytte seg sjøl mot ubehagligheter…………..je ha tenkt mer enn en gong at je skåne andre mæ å pynte litt på sænnheten, men dæ er i allefall en løgn………….Førr å vara ærlig så må en meine ting, sjøl om resten er uenig………….(ælle er itte uenige serru, kun tel noen tørr å åpne kjæften å meine noe i mot…….da kænn noen snu) Å ha meiningers mot koste ganske mye, men det føles ofte godt etterpå. Je tenkje itte att ælle treng å belaste seg sjøl mæ å gå ut i æll offentlighet å meine så mye, men å stå førr egen meininger i tette relasjoner som ska vara livet ut er helt nødvendig førr å ha det godt mæ seg sjøl………Å leve er som å balansere på en knivegg, å du veit ældri å slags side du lænde på når det blæs som værst…………men detti er snart ingen sak førr meg, førr om 13 dager er je i psykisk balanse………å dæ høres jo svært førrnøyelig ut…….