Venner hell fiender?

Det finns mange slags vennskap……….noen er heldige å ha noen gode venner, de fleste har omgangsvenner, å ælle har tilsynelatende venner……..de viktigste er sjølsagt de gode venna, som itte ælle er i besittelse ta………..men å er en god venn???? ………Førr meg er en god venn den som tåle lange perioder avstand uten att det gjør no, der du møtes att etter en lang periode, å praten går som om vi prates seinest i går. Vennskap ska tåle uenigheter uten att det ødelegges ta den grunn ( vi kænn da umulig vara enig om absolutt ælt hele tia) Min venn ska kunne stille meg tel veggs å stille spørsmål væ å je driv mæ, å kåmmå mæ innspell uten att je tæk det ille opp, åssen ska je kunne bli en bære venn om ingen førtæl meg å je kænn bli bære på. Ett vennskap ska overleve kjærester tel å mæ (sjøl om det er fort gjort å glømme når førrelskelsen er komplett oppslukende) Je ska kunne vara meg sjøl mæ styrker og svakheter. Je ska kunne dele ælle mine innerste tanker uten att det rokke væ vennskapet. ……..je ha itte bynt å benytte meg ta denni muligheten før i det siste, ha gått i mange år å høldt på ælt som egentlig bety no førr meg, å som ha avgjort åssen je har hatt det………je ha tenkt att det er best å hølle det før meg sjøl…….førr om je hadde førrtælt åssen ting egentlig hadde vøri, så hadde je ratt vørti tatt førr å vara dom i tillegg ( å stoltheta mi er enorm….)…….da ende je itte opp mæ djupe gode vennskap, akkurat førr att je itte ha delt no mæ andre…….I dæ øyeblikket je bynte å lette på lokket om åssen je egentli er, å åssen je har det inni meg, så skje det store ting som bety vældi mye………..da oppdage je plutseli att je itte er åleine om ha de tanken og følelsen je har…….Å dæ føles som en enorm lettelse………….det skumle er å opprette tillit, å tru på den………Je er itte spesielt god på tillit, gamle erfaringer si at det itte er lurt å stole på noen……..men uten noen å stole på vil det bli frykteli utrygt å leve…………..derførr prøve je igjen, å ha tru på att det ska gå bra denni gongen……ett vennskap ska vara tillitsbasert……det ska itte vara nødvendig å si: «itte si det att noen»……..i ett vennskap ska dæ si seg sjøl……….men je si det sjøl titt å ofte……..je treng venner som tåle meg både seint å tidli, som je kænn kåmmå innatt å slenge beina på bordet å grine hæmningsløst om det skulle vara behov………å glise høgt…………je treng en venn som ser igjennom ælle forsvarsmekanismer, å plukke meg neatt innimellom……….noen je itte treng å unnskylde meg førr…………Detti er det je er villig tel å gi telbarsatt i ett vennskap……….De venna je krangle mest med som litta, va jo dom je va mest gla i……….å vi vart venner att mæ nesten en gong……..førr vi skjønte jo att det kom tel å bli kjedelig uten…………..tenkj om vi som vaksne kunne lære litt ta onga……………om je klare å vara denni venn, så vil je få slike venner…………Å det høll mæ en slik venn, å det er bonus om en har flere……..omgangsvenner er gode å ha, men lurt å itte ha flere enn att dom rækk å pleies uten att det bli stress…………….resten er folk som vi er på hæls mæ, å kun veksle ord mæ ta rein høflighet…………..Det er itte ælle førrgitt å ha en god venn……….men den beste måten å få det på, er å byne å åpne seg sjøl, vara ærli å oppriktig……. da kænn det hende du får en overraskelse………

Reklamer

3 kommentarer on “Venner hell fiender?”

  1. eli trettsveen sier:

    enn må gi ta seg sjøl—— da fån og mye tællbarsatt!!!

  2. Husmorvikarn sier:

    Helt klart 🙂

  3. Mari Langdalen sier:

    Je nikke på huet og er så enig ! 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s