Om to timer er je fresk!

Je er så spent på åssen det ska bli når je blir fresk je, og nå er det itte lengi att å vente. Nærmest som julekvæln og regne detti. Det er nemlig slik at når du ha vøri sjukmeldt et år, så bli du automatisk fresk att i følge Staten, og det er jo helt fantastisk. Og je veit jo at byråkratiet har stor myndighet, så je tvile itte et sekund på at ting bli helt på en ænna måte fra i mårrå. Da har je vøri psykisk ubalansert i akkurat et år. Blir helt rart å vara i komplett balanse att så brått. Kænn nesten itte husse åssen det føles je, om je noen gong har hatt den følelsen?

…men nå ska je jo snart få kjinne på`n, som je glede meg. Kænskje litt ubalansert å glede seg slik, men je kænn jo skeie ut i snaue to timer tel da. Framover, når je er helt balansert, så ska je byne å finna ut hva je vil bli når je bli stor. Det blir det nok en ørliten utfordring å hølde balansen, for je har nok lært ganske mye om meg sjøl også detti året. Har vørti nokså mye tydeligere som menneskje, men je er ganske sikker på at jobben itte er slutt enda. Og det er jo bra, for den dagen je slutter å vara i en prosess, så er vel je historie. En ubalansert historie og tenkje je.

Je syns det hadde vøri greier om systemet og samfunnet kunne bli mer i balansert i forhold tel meg je, så slapp je å sitta på hele dritjobben åleine, men neida som sett bære dato`n dom. Det neste året ska brukes på å avklare hva je kænn brukes tel i arbeslivet. Je har ittno problemer med å finna på noe og gjøra. Problemet ligg i å finna noe å gjøra som er balansert i arbesmengde, arbestid, arbesmiljø, arbesansvar, arbesplikter, arbesmoral osv… Slik at je høld balansen i forhold tel ælt det og de andre som og vil ha at noe av tida sammen med meg. Som å vara mor, kjærest, venn, fiende, styreleder, treiningskamerat(ljugekors), og en del andre ting.

Det je muligens har lært mest av detti året er nok å itte vara så flink på ælle områder. Ingen som forlange det ta meg, men je har ælltid sett meg høge mål, og kjempa meg dit uten å ta hensyn tel omverdnen og itte minst meg sjøl. Je har vøri livredd for å skuffe meg sjøl, for da har det endt opp i sjølpisking, over ælt je har mislykkes med å itte ha røkki. Nå er et skritt i riktig retning, å gi meg sjøl kreditt for de tinga je faktisk får gjort, og det er itte småtteri likevel. I tillegg slæpp je å bli så innmari stresse, som igjen føre tel en enorm ubalanse.

For dekk som er fullstendig i balanse tel enhver tid, så kænn følelsen av å vara ubalansert sammenlignes med, å stå på et bein på ei fiskesene. I mellom to vestlandsfjell, uten å væta åssen ting ska ende, men følelsen av at det ska gå tel helvete er ganske fremtrendene. I fra i mårrå ska itte je ha den følelsen lengre si dom på NAV. Ittno rart je er spent. Tru je må gå ut å trekke litt luft je, for nå er det som om je kældsvette ta spenning. Vi talas i mårrå! Da bli det nok en del mer balanserte innlegg å lesa framover 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: