I have a dream………..

Veit itte å mange ta dekk som ha prøvd å følje drømmen sin???? Bruke å spørra ælle je møte på foredraga mine om dom ha en drøm i magan……….å je ha tel gode å møte den som itte drømme om noenting…….å takk å pris førr dæ……Drømmer gjør at vi ha noe å strekke øss mot, å je tru den drømmen er dæ som er meininga vi ska gjør, men det er få ta øss som tørr………å er det som stoppe øss fra å kaste øss ut i det???? Det starte ofte mæ ælle begrensningen vi finn, vi er mestre på å leite opp ælt som kænn ta fra øss sjøl motet tel å hoppe i det. Som regel bli konsekvensen ældri så stor som vi ha gjort spådommer om på forhånd. Tru mye heng at ta gamle fordommer å autoritetsskrekk som våres forfedre vart opplært tel å ha……slike frykter ha lett førr å bli mæ videre i arverekka. Forskjella mellom folk va kænskje itte så mye tydligere enn i dag, men dom va legale……….Denni skrekken hemme øss ofte fra å kåmmå videre……….en treng itte gå mæ hatten i handa lengre førr å få lånt penger i banken ( det jobbe helt vanlige folk der å….) heller itte førr kommunen, fylke, politikere, Innovasjon Norge, Naboen, kjæresten, venner, familie å ælle andre som gi øss den frykten som stoppe øss…………je ha gode nyheter! ……….Ætter å ha møtte hauevis mæ folk de siste åra, mæ ælle mulig slags posisjoner, lønningspåsår, kjærester, klæsmerker, biler, stillingsbeskrivelser osv……. FOLK Æ FOLK…….er itte dæ gode nyheter?? Ælle folk gå på do (som ha freskt fordøyelsessystem) …..ælle ha vøri i konflikt mæ kjæresten sin, ælle ha en gong vøri babyer uten posisjoner, ælle ha vøri lykkelige å ulykkelige, ælle ha tatt vanskelige valg( sjøl om vi itte tru det….vi lik å tru at folk som er vellykke itte ha sliti no særli…den posisjon vil vi gjerne ha i fred) sjøl om noen ser større ut uttapå i form ta materielle goder, æ dom itte farlige……..Det er tel sjuende å sist øss sjøl vi er mest redd førr………redd førr å miste no, maska, venner, materielle goder, kjæresten, jobben…..you name it! Om en tørr å ta noen sjangser, så vil en stadig oppdage att det gå bra, je låvå!!! Freedom`s just another word for nothing left to lose……….den følelsen ha je opplevd å ha, å dæ er den største følelsen je ha hatt noen gong……….overveldende stor mæ et hav ta muligheter du kænn fråtse i, der ingen kænn ta fra deg no mer……..da bli motet stort! Å je ha kun oppnådd at folk respektere meg mer….. noen folk førsvinn……men dæ gjør ingenting……..det finns nye folk som passe bære sammen mæ den du egentlig er, å itte den du late som du er. Tenkj att du itte har att mer å miste, å du kunne vælja akkurat å du ville gjøra, å hadde du gjort da??????

 

 http://www.youtube.com/watch?v=xYFhWV8–io

Reklamer

Syndebukken må vara den største Bukkene Bruse………

Je tru vi menneskjer har et ganske stort behov førr å finna syndebukken om noe gå gæli…………..i store å i små sammenhenger………….å je er ittno likere enn andre på dæ område, førr det er en slags trøst hell tilfredstillelse i å si « hva var det je sa»……. men denni gongen vil je itte finna syndebukken førr å tilfredstille mitt eget ego, je ønske å forstå…………..mulig je er den eneste i detti lændet som kunne ha fønni det interessant å møte gjerningsmænn fra Utøya……..je har ællti hatt et enormt behov førr å skjønne åffer menneskjer gjør å tenkje som dom gjør……førr det er ællti en grunn førr at folk tæk et valg, å utføre hændlingen sine…………treng itte å vara en god grunn, men åkke ta øss veit å som er den gode grunnen???????? Vi hændle vel utifra samle erfaringer og tanker som vi ha opparbeide øss gjennom ett helt liv…..dæ gjør i allefall je, å noen ta mine hændlinger vil ællti virke noe urasjonelle hell uførrnuftig i andres auer……….akkurat førdi dom har andre erfaringer å basere valga sine på…….ingen gå frivillig bort på steikeplata å legg fingra på om dom akkurat ha brent seg………om så er det noe som itte stemme………..Je vil gjerne førstå gjerningsmænn……..itte førr att je ska gi`n noe form førr sympati, men førr å vara i forkant ta slike gjerninger seinere……………førr sjøl om vi lik å tru att hænn er den eneste galeMattiasen som er i detti lændet, så veit je at det itte er slik………….je ha langt flere erfaringer i livet enn je kjæm tel å dele …………men je vil bruke dom tel å førstå andre…………førr je veit at vi ælle er i stænd tel mye mer enn vi lik å innrømme, om livserfaringen våres trigge tel sjuke hændlinger…….Je håpe vi kænn bruke dessi grusomheten tel å forebygge…………..det er en grunnleggende jobb som vi itte kænn late som vi itte har ansvar førr……..Syndebukken førr hændlingen på Utøya er kun en opplagt mænn………….itte politiet, hell ambulansepersonell, hell eiern ta garn på Rena, hell dom som solgte gjødsel osv………..det finns en syndebukk ……….men førr att en syndebukk ska oppstå, må noe ha skapt`n……….å åkke ha ansvaret førr dæ???????? Denni mænn ha en gong vøri en liten baby som hadde såmmå utgangspunkt som ælle nyfødte har i noen sekunder…….før miljøet rundt starte påvirkningen sin………..såvidt je ha oppfatte har denni mænn ei oppegående mor(å enn dæ måtte vara) hænn ha itte vøksi oppi ett typisk ekstrem hemat mæ misbruk og mishandling (uten att je kjinne tel detalja.) ………dæ vil vel si at samfunnet (dæ er øss dæ) ha litt ta ansvaret førr att noen væl å tru på en så ekstrem idealisme????? Hva er det som gjør at folk væl en så ekstrem retning, å tru at det eneste riktige å gjør er å følje den helt ut??? Je vil så gjerne førstå, førr å kunne bidre tel at samfunnet itte kreere slike ekstreme menneksjer som tæk slike vanvittige valg………….je ha enormt mange tanker rundt detti, å tru neppe je klare å vidreførrmidle tanken mine uten å støte noen på turen…………..men je tru itte att gjerningsmænn fra Utøya er den eneste mæ slike ekstreme tanker………dæ er naivt å tru………å det vil itte si at je itte ha sympati mæ dom som ha hatt enorme tap……ælle syns vi detti er en tragedie………….men vi som itte ha miste de nærmeste ha mulighet tel å gjøra en endring i etterkænt……..


Ting tar tid………….men jaggu tæk dom plass å…….

Je ha fått den store røddeånden over meg……..fryktli synd den ånden itte er innom oftere, førr behovet er stort og gjentagende………å je unners litt på om det er noen som går bak meg å dræg uttatover dæ je rødde, førr det bli da liksom ittno likere………derførr ha je gått tel litt hardere angrep denni gongen……je fjerne digre hauer mæ saker å ting je antagelig itte ha det spøtt bruk førr lengre……Mulig je ha no aner i hamster slekta hell no (…..hm…..je ha jo litt store framtenner…) uansett så by det på noen utfordringer når tinga byne å ta over i livet……Je tru denni evnen tel å samle på ting, å itte klare å kvitte seg mæ no, heng att fra den perioden i livet da je va så uhældi å få diagnosen blakk på ubestemt tid, å je tel å mæ måtte gå på butikken å hændle mæ matkuponger fra sosial kontoret….snakker om stigmatisering…….åsså matkuponger……føle plutsli att`n æ telbarsatt tel 40 tallet å krigstilstander, der det såvidt er mulig å karra tel seg en matbæta (detti va riktig nok førr noen år sia, men lell……)…….ittno rart att`n byne å spara på ælt når det bli så arbessomt å skaffe seg no nytt…….da legg`n ælt tel side, små knapper, klær som nesten passe viss je bære gå neatt 15 kilo……som je ha prøvd i snart 10 år…….men det eneste som ha skjedd er att je ha gått opp 15 kilo tel, så nå er je søren ta meg 30 kilo unna Levis buksen mine som va skikklig hotte på 90 tallet…….mulig det er nostalgi som gjør att je ha tvihølt på ælle tinga mine……itte godt å si å som er årsaken, men det er i det minste bra førr miljøet når en itte skifte ut ting så ofte……..så da er vel årsaken att je er enormt miljøbevisst………vel vel……..Je bli nok nødd om å rive laus det tette bændet tel noen ta dessi tinga, førr huset je bo ti er ca. 80 kvadratmeter å uten skåpplass, så da si det seg sjøl, det bli enten meg hell tinga som lyt ut…….å je syns det er førrsætt om tinga ska få så overtak att dom hiv meg ut ta mitt eget hemat………men slik ha det da jammen vørti på mange vis. Tinga eig øss mer enn vi eig tinga………Jo bære råd je ha fått jo mindre bevisst ha je vørti på å skaffe meg no nytt…….( itte att je er no velstående nå hell om noen skulle lure……..) Det bli lettere å kjøpe ting som en itte har brukt førr når en itte treng å snu ælle kroner å tomflasker………….å lykkefølelsen over å ha skaffe seg no er så kortvarig……..bære et lite øyeblikk så er følelsen borte, å jakta på nye ting å fylle huset mæ er i gang…………….Je husse den fysste gongen je fækk meg ny sofa…….den hadde je glede meg tel, å spinke å spart tel i flere år…………å når Bohusbilen entre garsdplassen va je nesten som en femåring på julekvæln……….å den følelsen varte i mange måneder etterpå……..den følelsen er itte så lett å behølle når en itte ha måtte jobbe førr å få tak i dæ en ønske seg…………Je ha itte en stor drøm om å bli kronisk blakk att, men je håpe att je kænn fortsetta å bestemma over tinga mine, førr dom tæk over meg………..

 


Ingen motstand ingen framgang.

Je ha fønni ut att je er i størst utvikling når ting gjør litt vondt, å motstand er tilstede, men det skulle jo bære mangle, ingen friksjon ingen framdrift, dæ er jo vitenskapelig besvist tel og mæ R = \mu N \,
Om livet skulle føles bekvemt tel en hver tid, ville itte så mye ha skjedd. Je ha jobbe mæ ett ganske stort antall bedrifter de siste åra, å dæ som går att i absolutt ælle bedrifter som en utfordring hell ett problem som det å kænn kælles, er OMSTILLING!!!!! Et ord mange få gåsehud og grøssninger ta å høre. Kjett å få ett dårlig fohold tel noe som je vil si er uungåelig, å som er vedvarende i større å mindre grad livet ut, itte bære på arbesplassen, men i like stor grad privat. Livet er jo en diger omstillingsprosess. Det kænn kåmmå i større hell mindre varianter, å noen føles mere smertefulle enn andre. Å skulle omtstilles på en arbesplass, vil mest sannsynelig bety att bedriften er under utvikling, itte sikkert det er i riktig retning, men førr å finna ut om en er i riktig retning må en tørra å ta noen sjangser sjøl om motstanden er stor, omveger vil i allefall gi opplevelser og erfaringer som er nødvendig førr å utvikle seg videre uansett retning. Uttrykket je ha hørt mest er: «det va mye liker her før». Mulig det va bære før, men hadde ting vøri akkurat som før, hadde bedriften antagelig stått att mens resten ta verden drog videre, itte så lett å overleve da. Omstilling er itte satt i gang førr å vara jævli mæ de ansatte, det er førr att de ansatte ska kunne fortsatt ha en arbesplass å gå tel. Det er viktig i en slik prosess å skjønne att ælle ha vi ulik modningstid, å noen treng lengre tid på å takle motstanden som det nye føre mæ seg, tålmodighet fra begge sider er helt nødvendig, men muligens itte det enkleste å få tel. Her som på mange andre stadier i livet, er raushet en god verdi å ha. Det hændle om innstilling førr å få tel en enklest mulig omstilling. Møt det ukjente mæ raushet, å tenkj att du er under utvikling. Plutselig så er det ukjente det kjente, å du ha hoppe noen steg framover. Je væl å tru att framover er en bære plass å vara enn bakover, der påvirkningskraften er lik null…


Å leve er som å balansere på en knivegg…..

I dag er det 13 dager tel je er freskmeldt……….kænn lure på om je er no freskere, men ting har nok skjedd både mæ å uten min innflytelse. Det er rart å vara inni en livsprosess i bevissthet…………. hele livet er jo en prosess, men det er itte støtt att vi kjinne like godt att vi er inni den. Detti året som de 3 foregående, ha je vøri nokså bevisst å som skje mæ meg, men det tæk tid å endre på ting som itte fungere så godt. Det er ofte innlærte mønster som itte bli brutt førr du oppleve no litt sjokkarta. I min sjukemelding stå det at je er i psykisk ubalanse IKA….lure litt på å IKA er?? høres nesten mest ælvåli ut syns je. Førr åkke er itte i psykisk ubalansert innimellom? Je ha følt det litt som å ha vøri inni en litt uforutsigbar værsituasjon de siste åra, å da er det fryktelig lett å bli ubalansert. Den største utfordringen i et samfunn som gå så fort, er nok å prøve å hølle balansen. Balansen mellom å jobbe å vara tilstedeværende som mor, mellom å vara god venn å itte bli eti opp ta ælle som vil ha no ta deg, mellom å vara kjærest å fortsatt vara deg sjøl mæ styrker å svakheter, mellom å eta sunt å fortsatt kunne kose seg, mellom å vara sterk å fortsatt tørra å lene seg på andre, mellom å planlegge framover å vara tilstede, mellom å sjå ut som folk å itte læ det gå tel huggu på en, mellom å hølle seg i form å itte bli hysterisk opptatt ta BMI……..Absolutt ælt har en motpol og er tosidig (noen gonger flersidig, enda værre å hølle balansen….) å klare å finna koden førr å hølle seg balansert ligg kænskje i å vara ærlig tru je. ……om je klare å hølle meg så nære som mulig tel sænnheten, så vil je slæppe å kåmmå opp i ubehaglige situasjoner, som antageli er helt unødvendige i utgangspunktet( å som bli skikkelig ubehagelige akkurat førrdi du itte ha vøri ærli) Je tenkje itte bære på å servere en bevisst løgn, men å unnlæta å førrtælja sænnheten (som je meine er en form førr løgn) Å ljuge er å beskytte seg sjøl mot ubehagligheter…………..je ha tenkt mer enn en gong at je skåne andre mæ å pynte litt på sænnheten, men dæ er i allefall en løgn………….Førr å vara ærlig så må en meine ting, sjøl om resten er uenig………….(ælle er itte uenige serru, kun tel noen tørr å åpne kjæften å meine noe i mot…….da kænn noen snu) Å ha meiningers mot koste ganske mye, men det føles ofte godt etterpå. Je tenkje itte att ælle treng å belaste seg sjøl mæ å gå ut i æll offentlighet å meine så mye, men å stå førr egen meininger i tette relasjoner som ska vara livet ut er helt nødvendig førr å ha det godt mæ seg sjøl………Å leve er som å balansere på en knivegg, å du veit ældri å slags side du lænde på når det blæs som værst…………men detti er snart ingen sak førr meg, førr om 13 dager er je i psykisk balanse………å dæ høres jo svært førrnøyelig ut…….  


Du er akkurat like verdifull sjøl om du itte er flink!

Je stå i fare innimellom førr å høres ut som moralens vokter, men je lev itte opp tel ælt je skriv om, bære reflektere høgt…….Je ha litt overfyllt huggu ætter i går, å må få tømt ut litt tel mens je er i siget. ……temaet å vara FLINK kom opp i forbindelse med barneoppdragelse…..(artig å vara på kafè der ingen prate om andre, bære om ælt mulig ænna ) Å er egentli å vara flink? Å når er vi flinke? Nå je va onge va je flink viss je itte møkke ut klea mine før vi skulle reise på besøk…..hell viss je rydde rommet mitt…….hell viss je vaske oppatt…..osv….lite visste je no om att dæ var et naturtalent je hadde…eh….å ældri ha je fått no særli oppmerksomhet rundt det i vaksen tid at je er flink på detti. Je bruke detti uttrykke ofte sjøl når je prøve å gjøra folk ut ta min pode, men må bevisstgjøra meg stadig vekk på å itte stigmatisere ve å kælle ælt mulig å vara flink. Nå va du flink å eta opp maten din si vi når onga er små……je trudde det va helt naturli å klare å eta, ganske nødvendig førr overleve i grunn. Nå va du flink å tel å ligga på rommet ditt åleine…..hmm……er du flink når du itte er redd? Førr da er du vel Uflink når du er redd da? Hu æ grådig flink tel å stå på kænn je si…..men å mæ ælle dom som itte ha forrutsetninger tel å vara så arbessomme? Jo mer je tenkje på det jo mer misslik je ordet Flink, som bli i såmmå gata som å vara best. Tenkj på ælle som itte er flinkest hell best i noe, øss er det flest ta……men ska vi slutte å gjøra no førr att vi itte er så flinke som de andre? Klart vi itte ska dæ, det er itte opp tel øss sjøl å dømme når vi er flinke tel no hell itte. Je lik å synge, å er itte så æller værst på amatørplan, men ska je slutte å synge førr att a Celin Dion er flinkere? Bli itte att mange ta øss tel å bidra med no, viss det er kun de flinkeste som dug. Noen gonger misunne je folk som er «flinke» tel å treine…….dæ kænn vel du å gjøra si folk at meg da………ja klart je kænn, men je syns det er pyton, å je få mye vondt når je gjør det…….er je uflink tel å treine da, hell ha noen større forrutsetninger førr å lykkes med fysiske utskeielser? (å sjølsagt andre ting) Itte så lett å slutte med å bruke et uttrykk som je ha brukt i så mange år, men je jobbe stadig med å finna litt andre vendinger å bruke. Så bra førr deg at du klarte å såvne åleine på rommet ditt sjøl om du er redd, da kænn det jo hende at du bli litt mindre redd neste gong…. Vi meine det godt når vi si at andre er flinke, det er jo et kompliment, men vil det si at vi er misslykka viss vi itte er flinke? Mange spesielt damer er sjuke akkurat på grunn ta «snill pike syndomet» (je er det) Vi bli sjuke førr vi ska vara så flinke tel ælt, men det vanke jo itte akkurat gullklokker å fanfarer om vi slit rævva ta øss, å det er jo egne førrventninger som utløse det… Grett å vælja seg litt færre arenaer å vara flink på, så bli itte fallhøgden så stor ………Oppmuntring er viktig, men je tru oppmuntring i form ta deltagelse, engasjement,vara der når noen treng deg, å bry seg om, er like viktig som å førrtælja næn å flinke vi er………..enn når ingen si att du er flink lengre………..( tru meg, detti æ no je itte er flink tel…)


Je æ en ta skattesnyltera!……….å je trives……

I dag ha je fått skikkeli påfyll ætter å ha vøri på trygdekafé ( klare nesten itte å vælja ti å je ska blogge om)……….Den æ kun førr folk som æ trygde på ett eller ænna vis……..Sjukmeldte, uføre, føre, pensjonerte, fødselspermiterte, Uavklarte, avklarte osv……ælle som ha noe utbetalt fra NAV enklere forklart. Detti må bygges videre på førr je syns det æ absolutt nødvendig å skape foraer førr folk som ha komprimert livserfaring (noen få like mye livserfaring på 5 år, som andre bruke ett helt liv på å få, om dom noen gong få det…..) Vi ha ulike forrutsetninger, å takk å pris førr dæ. Dessi historien må deles, å når dom deles, oppdage du plutseli att du æ høyst «normal» ………..Je ha vøri så hældi att je ha fått jobbe mæ å få folk freske att i noen år nå……enten i form ta litt småsjukelige bedrifter, sjuke folk, sjuke miljøer, sjuke høldninger, sjuke tanker ……………Det æ vældig mange måter å bli sjuk på, men det viktigste æ att det finn ænda flere måter å bli FRESK på 🙂 Det er lettere å bli FRESK i ett miljø som ha gode høldninger, å i ett miljø som ha innsikt…….. …..Å ha sjølinnsikt er noe ta det mest vanlige å ITTE vara i bestittelse ta, det er ofte dom som tru att dom sitt på størst innsikt som itte ha det. Dom ha antageli best utsikt…………..å væta mye om åssen andre virke ha ingenting mæ sjølinnsikt å gjøra. Det gå itte an å påstå att en ha sjølinnsikt før en ha hændla på sine egne utsagn fysst. Innsikt er førr meg å førrstå sine egne tankerekker og mekanismer, å åssen dom påvirke seg sjøl å omgivelsa………….komplisert, men grådig spennende. Je brenn førr å bli kvitt no gamle fordommer om å vara sjukmeldt, ufør hell andre tilstander som ha sætt deg uttaførr arbeslivet førr en kort hell lang periode!!! Generasjon før meg voks nok opp mæ oppdragelse som sa att du va lat å uduganes om du itte arbe, å helst arbe hardt………..Je husse nå vi va små, om vi va sjuke en dag, å måtte vara heme fra skola, så va det itte verdt å vise seg ute før neste dag…….akkurat som du itte kunne bli fresk att før ætter midnatt førr da va det ny dag………..Å skulle du vara så uhældi att noen såg deg, va det bæst om du såg litt småpjuskete ut, bære slik førr skams skuld. ……..Slike høldninger heng ti enda……….æ du sjukmeldt førrventes det att du ser litt hælvskræll ut (gud førrby om du skulle sjå ombytt ut, å i tillegg vara blid……) Beate mitt eminente søskenbarn sa så fint i dag att det gjeld nesten å åle seg fram mellom hyllen på butikken ……nesten som i Mr. Bean stil…..i håp om å itte bli oppdage……føle deg nesten som en kriminell om noen skulle ta deg i å henge opp klær å klyppe plen såmmå dagen, førr hu æ da tross alt sjukmeldt…..men det ser da itte slik ut…….slik som hu driv på. Hadde da klart å arbe å da ve??? Je ha vøri 100% sjukemeldt i snart ett år, men ha vøri vældi aktiv…..som ei slags aktiv sjukemelding sikkert………..men je styre mine egne dager akkurat som je vil, å dæ må je førr å kunne å bli fresk att. Om je driv på som en tørk i noen dager, så vil det få konsekvenser som je kænn tåle førr att je æ sjukemeldt, men som en arbesgiver hadde hatt problemer mæ å takle……(antageli itte så populært å vara borte litt hår viku….) det synes itte så godt de daga som æ dårlig….førr da æ`n jo inne…….men det hadde nok vøri mer tilfredstillende førr omgivelsa om je, å andre sjukemeldte hadde sett litt sjukere ut…….å helst itte hadde foretatt øss så mye……..men det æ itte slik folk bli freskere, Ha litt mer TILIT tel at folk kænn gjøra egen vurderinger førr egen helse…….vi veit itte å som røre seg i andres liv, vi bære tru vi ha greie på det……..Folk bli freskere ta å vara sosiale, ta å føle seg nyttige, ta å bli sett, å bli hørt( je gjentæk det tel det kjedsommelige, men det er essensielt) Det største ansvaret je tok som ansatt, va å innsjå att je itte va fresk nok tel å sjøtte jobben min lengre……..itte å trasse å bli der! Det vil bli flere trygdesamlinger, både i form ta kaffedrekking, å itte minst i form ta livsutvekslinger førr å freskne tel att i felleskap…..vælkømmin att!