TAKK!

Je vil benytte anledningen tel å takke i detti innlegget. Førr takknemmelighet heng høgt førr meg!

Høre flere si at det er tullete å bruke så mye penger på Byfest, glitter og glæm. Det er sluttsummen på kassalappen som telle. Verdien ta en slik fest er større en det som kænn måles i penger, og det kjæm lokalsamfunnet tel gode på andre måter. Å tenkje store tanker og lange linjer i et metaperspektiv kreve modige menneskjer. Vil derførr dele litt om åssen det oppleves å vara delaktig i et slik arrangement som går i bære noen få timer og kænn virke kostbart ved fysste auekast.

Det beste er ælle timer som blir brukt i forkænt ved å legga ned timer med planlegging og øving. Der ligg det mye forventninger og litt i overkant svulstige forestillinger om resultatet. Kreative menneskjer lik å tenkje store tanker om seg sjøl. Je er en ta dom! Vi blir gitt muligheten tel å bli kjent med nye musikkforbindelser på tvers ta sjangere og geografi innaførr kommunen. SÅ fruktbart og verdiskapende. Det å få møte andre menneskjer som er interessert i akkurat det såmmå som deg er unikt og itte ælltid like enkelt førr ælle å ta tak i sjøl. Itte så troverdig kænskje, men je er ganske sjenert. Vi kænn tru at vi itte at vi er bra nok, hell at det er litt frekt å spørra…

Je ha vørti gitt muligheten tel å møte så mange gode menneskjer. Folk je ha visst om og nikke tel, men itte delt tid og opplevelser med før nå. Å ’vara’ i såmmå musikk som andre er en gave og mer helsebringende enn hårt ett treningssenter (Uten forkleinelse ta det fenomenet) Der kjæm muligens den størst vinnende faktoren i et slik arrangement. Førr meg, og sikkert flere tel, er detti mer livgivende og mentalt helsebringende enn mye ænna. Sosial omgang, vara i takt med omgivelsa, samarbeide med andre ned tel bittesmå detaljer og føle seg som en del ta no større enn seg sjøl. Musikk er en unik kanal å dele ta følelsesregisteret sitt på når andre måter kænn kjinnes utfordrende. Og tru meg, det er fysisk ganske krevende å synge i mange timer på et teppelagt murgålv med eggeskalkartonger på vegga som sug æll lufta tur en før en ha bynt.

Takk tel ælle som ha smilt, oppmuntre, heia, vist både sorg og glede, sagt tullete ting som vi ha glist ta, sendt milde blikk, lagt tel rette, inspirert, inkludert og mye mer som je itte kjæm på akkurat nå. Takk tel lydmenn som stå mæ 48 utganger på en konsert og ha full kontroll så vi kænn føle øss trygge på at det beste kjæm ut tel det lyttende øret. Takk tel ælle som ha åpne lokala sine så vi har fått nye arenaer å bruke tel å førrmidle det vi trur mest på. Takk tel ælle som ha sørge førr dopapir og nytrakte kaffe tel en hver tid over ælt. Takk tel dekk som ha delt arrangement på facebook og andre plasser førr øss. Takk tel ælle som høre på det vi så inderlig ønske å dele med flest mulig. Takk førr ælle gode telbakemeldinger i etterkant i ælle slags fasonger og i ælle slags kanaler. Takk førr småpludring i tia etterpå førr øss som kjinne følelsen ta vakum etter en slik stor god opplevelse, det gir meining å vara flere. Takk tel tålmodige kjærester og samboere som læ øss vara borte i tide og utide. Nå høres det snart ut som ei Oscar tale, men det syns je jammen meg er på sin plass. For sist vil je rette en spesiell takk tel dekk Monica Olsen Østenheden og Lene Neby, som er to ta flere som få mest kjeft under et slik arrangement, men som ha sørge førr at vi andre ha fått både drøkki kaffe og tørke øss bak midt oppi ælt ænna 😉 TAKK!

Hell on Heels Byfest

Foto: Ringsaker Blad, Gaute Freng.

Reklamer

Tia kjæm, å tia den gå, men å mæ akkurat nå?

Det æ vel ittno som stresse meg mer enn tid, vara seg dårlig tid, god tid, lita tid, tidløs tid, mellomtid, riktid tid, tidsnok, lang tid, idealtid, endeløs tid, hell NÅ tid….Tenkj om je hadde klart å leve en ørliten dose tel i nåtid, da hadde je sløppi fryktli mye dobbeltarbe. Je lev nok itte så mye i fortid, da hukommelse æ noe je æ dårlig stelt mæ….om det æ førr å førrtenge det, hell om det æ slik at det eldste dætt ut da det bli fullt ta nye tanker veit je itte. Mitt talent i tid, ligg i framtid, ei tid je itte rå over, men desperat prøve å kontrollere. Je ligg stadig et hesthuggu(egentlig hele hesten..) framma meg sjøl. Det planlegges å systematiseres oppi huggu, tel det nærmest føles som komplett kaos. Itte så rart da je æ i nåtid, men huggu æ i framtid. Noen gonger sitt huggu midt fast i fortid, en tilstand je itte æ så gla ti. Det æ lett å sitta fast i fortid som itte æ så lystbetont, da tanker ha lett førr å knytte seg opp mot følelser, å en følelse tæk tid å overmanne. Da æ det tid førr ettertanke….kun en førrnuftig tilstand om den brukes tel å endre ting tel det bære i tia framover. Bære je få unna denni vika nå, så ska det bli litt bære tid…..det ha je sagt i mange år nå, å plutseli så ha poden min gjort unna sjå år på barneskolen, mens je ha vente på litt bære tid…….Da byne je å tenkje bakattover i tid, å mimre over ælt som je veit ha skjedd, men itte nødvendigvis ha vøri tilstede i. Å vara tilstedeværende i nåtid, æ en nokså krevende øvelse å bli god på, men som ælt ænna kænn det gudskjelov øves på. Tia æ jo bære akkurat NÅ, Å NÅ, Å….NÅ. Dæ je skreiv på fyssten ta innlegget æ oppbrukt tid som je vælte å bruke på akkurat detti. Livet kænn bli ganske langt å innhøllsrikt, om en få mæ seg øyeblikka. Da lyt nok hele sanseapparatet skrus på å benyttes i sin helhet oftere. Tru det hændle mye om mot å leve i nåtid, mot tel å slæppe tak i kontrollen på framtia, som sjelden bli som planlagt, å sjelden bli gjenomført som planen uansett, men som tæk enormt mæ plass i huggu, å utvikle seg som stress. Mot tel å slæppe tak i fortia, å ha tru på at ting kænn førrandre seg inn i ny tid om vi vil det. Tenkj å mange signaler vi gå glipp ta, førr att vi tanka våres æ plassert i ett ænna tidsromenn vi sjøl befinn øss ti. Nå om dagen gå det i beising ta hus, å avslutninger ta ælt som kænn avsluttes, ei tid som føles litt sprengt i huggu. Mye å husse på, å mye å bli ferdig mæ tel et bestemt tidspunkt, å skulle det kåmmå på uforutsette ting som besøk hell en invitasjon(åsså kjent som tidstyver) i en slik periode, bli je nesten mænnevond, førr att noen førrstyrre den nøye planlagte framtia mi, som æ fylt så det tyt utatt både i fortid å framtid…….mulig det æ akkurat dæ som æ tidsklemma. En førrferdelig følelse ta å bli skvise……det værste æ at det meste æ sjølpåførte faktorer. Hadde je itte gjennomgått ælle tinga som ska skje framover i huggu fem tel ti gonger daglig, hadde det sannsynelig vørti att mye tid tel å vara tilstede. Det øves på å detti inni huggu mitt, mens je førtsatt prøve å henge mæ på utsia, uten å vara overansvarlig førr att ælt ska gå bra…..je ha fortsatt att litt tiltru på dekk andre å 😉


Æ det mulig å vara så irriterende???????

Detti innlegget æ nok det nok lettest å kjinne seg att i om du æ ta slaget fyllt mæ mye østrogen, men je ska itte avskrive deg som leser sjøl om du æ skjeggete å grov i målet…Je ha følelsen ta at skikkelig dårlig humør itte ælltid æ kjønnsavhengig, men detti humøret je tenkje på æ nok dæ.

En gong i måneden æ je som ei slags tidsinnstilt bombe som gå av i tide å itte minst utide….Hadde en mattelærer på videregående som bære såvidt itte vart tatt av dage, je husse det ænda, måten hænn brukte kritte på tavla……det ga en slik skrikelyd som isopor på vindu, å dæ æ skikkeli grusomt sjøl uten hormornsvigninger. Hænn veit itte att`n bære va sekunder unna PMS vold ta ei atten år gammal jinte i på bynnelsen ta nittitalet fra Ring. Det æ nesten skremmende å humøret kænn skifte under slik ekstrem påvirkning som hormoner. Kænn gi et typisk eksempel:

Je ha rigge meg tel mæ pc, kaffe, sjokolade(som æ livsnødvendig i slike perioder) å vente på en skikkeli såpeserie som bære je lik. Akkurat da ælt virke tel å vara klart, byne je å henge meg oppi åssen samboern puste……………lyden ta pust`n bli så høg att det nærmest æ umuli å tenkje på den resonerte serien som starte på tv`n…….Æ det mulig å puste på en slik måte??????? Det må DA GÅ AN Å PUSTE INNI SEG!!!!!!!! Kjinne irritasjon gjør att je sjøl itte få puste lengre ned struphuggu, å hyperventilering æ neste ledd…….je reise meg litt brått opp å masjere demostrativt i retning kjøkkenet, i håp om att`n ska skjønne å irritert je æ førr att`n ha ødelagt kosekvæln min mæ pust`n sin. Ett eller ænna i bakhuggu si meg att det itte æ helt rasjonelt å bli så frustrert ta at andre gjør no såpass livgivende som å puste…….men je klare itte å skjerpe meg, det bære væks inni kroppen, å det nærme seg en eksplosjon…..Ætter å ha ramle litt ekstra hardt ei stund, noe som ser ut tel å gå samboern hus førrbi, kjæm uhældivis(førr hænn altså) poden ned fra andre etasjen, å je ser mitt snitt tel å ta ut aggresjon min på noen som æ mindre å mindre enn meg……..je bråkjæfte litt før`n rækk å tråkå over dørstokken, om att det må gå an å gjøra no ænna enn å spelle dataspell hele dagen, å hjelpe tel mer heme, legga seg før om kvæln osv…. je rækk å gå igjennom en bråtå mæ temaer uten att´n rækk å avbryte…….ætter ei stund ser je att`n tæk mot tel seg å prøve å bryte inn å stotre noen lågmælte ord om att hænn hadde tenkt å spørra om vi kunne finna på no sammen…………Herregud!!!! Da slå det plutseli inn att je ha oppført meg skikkeli domt, å samvittigheta tæk overhånd, å je byne å krampegrine…… Førr tårer æ nemlig den andre hormoninspirerte følelsen som kænn ta overhånd dessi skjebnesvangre daga i måneden….å det æ noen gonger je føle en Oscar nominsjon førr drama hadde vøri på sin plass. Dæ dramaet æ en helt egen historie…….

Å ælt detti bære førr å kvitte seg mæ ett egg…….itte rart høner æ grinete…..


Syng fra hjerte førr hjerte SYNG!!!!!!!

Det nærme seg konserthælj førr meg nå, å denni høsten ha je fått ta del i et stort blandakor som hette Solheimkoret. Føle meg priviligert som ha fått muligheten tel å synge i ulike miljøer, mæ ulike ambisjoner, metoder, størrelser, publikum, arenaer, å itte minst mæ ulike menneskjer. Å møte mennskjer mæ sang æ en helt ænna opplevelse enn å prate sammen. Det æ no unikt i hver opplevelse, fra å synge i harmoni mæ 60 andre å ska samarbeide så godt at det høres ut som ei stemme, tel å synge helt åleine å vise den mæst sårbare sia du har. Førr det må førrmidles fra hjerte om det ska råke et ænna hjerte, å da treng itte støtt ælle toner vara klinkende reine. Å synge æ medisin førr eget hjerte, å je anbefale ælle å synge mer uavhengig ta «talent» det finns arenaer førr ÆLLE!! Itte bære førr dom som æ best……..førr det æ jo flest ta øss som itte æ best, men gode læll. Så lengi du kænn prate, kænn du synge….dæ æ faktisk kriteriet. Tenkj om bedrifter brukte sang førr å skapa team følelse, der ledern fækk prøve seg som dirigent, en oppgave som kreve gehør førr ælt, der ælle må bli hørt å veileda av ei stø hånd førr å finna felles retning. Je æ sikker på att dom hadde vørti et vinnerteam i det øyeblikket dom fungerte som en enhet. I et team må ælle bidra mæ ulike styrker å svakheter å omgjøras tel en symfoni. Å gå solo kænn fungere fint, å gi en stor beruselse og opplevelse, men da æ du avhengig ta å ha andre å detta telbarsatt på som støtte deg i OOOer. Je tru at sang er like viktig som at hjerte slå. Hjerterytmen æ jo det fysste vi få utdelt, å den ska hølle rytmen helt tel vi dør. Ingen tilfeldighet tru je. Tenkj dekk en fotballkamp uten sang……….Vi syng når noe dør førr å finna felles trøst, vi syng førr å roa ned onga så dom ska få såvå godt, å føle trøst når dom æ lei seg. Vi syng i bryllup førr å hylle kjærligheten, vi syng i krig førr å føle samhøll å styrke mæ dom vi kjempe sammen mæ, vi syng under slaveri førr å hølle ut undertrykkelsen, vi syng førr å hølle håpet oppe, vi syng førr å skapa ny energi…..Sang æ energi på høgt plan! Det æ fra sjela det skapas, å itte i hæsjen. Kænskje du driv mæ smugsynging i dusjen hell bil`n, hell på toppen ta et fjell, å forran speilet mæ stereoanlegget på full styrke? Syng ut sammen mæ andre, ta sjansen! Je låvå at hjerte å sjel bli fyllt ta ny energi, å vara i harmoni, hell dissharmoni mæ andre skapa meining :o)Je glede meg tel å synge på denni nye arenaen i hælja som vil gi meg no je itte ha kjint før 🙂 Håpe dekk som ha muligheten, bli mæ å dele opplevelsen på Hamar Teater i mårrå klokka sju(hell på lordan)

Let`s Groove!

 http://www.youtube.com/watch?v=mlAPXzfYZE8


Ledelsen æ ute å kjøre …

Å bli tatt på ællvår æ itte like lett når humor æ ett ta virkemidla je bruke mye. Kråppspråket mitt uttrykke ofte no ænna enn dæ je føle. Å je som trudde kråppsspråket skulle avsløre ælle hemmligheter…jaggu sa je smørr. Je ha en kråpp som lev litt sitt eget liv, å je ha lært meg(vranglære) åssen je ska koble ta ælt som heng neaførr hæsjen min…noe som ofte resultere i att ting gå litt langt førr je tæk i mot beskjeder som bli sendt fra nerdelen min, dom må nok bruke rå makt førr å nå fram tel sjefspanelet som bo på øverste hylla. Ledelsen i denni kråppen æ itte spesielt lyttende, å heller itte særli god på å delegere oppgaver. Derførr bli slitasjen stor på toppen, å båtn bli litt underernært på oppmerksomthet, hmmm…..tenkj at je skulle kælle kråppen min førr underernært. Kænn vel i grunn sammenlignes mæ en litt sliten bedrift, der ting gå kun på gammal vane å ittno mer. Førr å få detti systemet oppe å gå att, må det tenkjes helhetlig, begge deler må behændles parallelt, å dialog må opprettes. Detti høres kænskje enkelt ut, men det by på et par problemer, å det må objektive krefter inn førr å få det totale oversiktsbilde…der gå det ofte litt skeis mæ meg. Je ha hatt ei rimelig heftig viku der gamle synder å ha bynt å overta livet mitt, å prøvd å skvise meg innat i et gammalt mønster je absolutt itte vil anbefale. Å utfallet vart nesten litt katastrofalt denni gongen. Ælt neaførr hæsjen sætte itte bære inn å streike, men bestemte seg førr å gjør total boikott. Noe toppen itte va helt klar førr, men itte hadde no ænna valg enn å høre på. Ætter mange års lock out ta kråppen, si det seg sjøl å produktivt det bli. Ætter et par støt fra familie å gode venner, skjønte je at her må det mekling tel mellom de to ivolverte parter. Je vælte å gå at en profesjonell part som je tenkte skulle få i orden att kaoset je hadde skapt, men der møtte je meg sjøl i døra. Je dure inn døra på legevakta mæ et bredt smil om kjæften å førrtælte att je itte hadde hatt følelser i armer å bein på et par daar, å at ænsikte mitt hadde inntatt en skikkeli kosmetisk endring i negativ retning væ å blåse seg opp tel det dobbelte + en del andre ting. Ælt detti presenterte je tydligvis som et eventyr mæ hæppi ending på. Førr je vart sendt hemat å lægen smilte å ønska meg lykke tel. Dagen ætter vakne je mæ ænda større trøbbel, da redsel`n førr att det kunne vara no ællvårli tok skikkeli tak i kråppen. Angst hjelp sjelden på formen. På nytt oppsøke je fastlegen min dagen etter, å ha større håp om å finna ut ta å hen hovedproblemet ligg hen. Nok en gong dusje je å ordne meg å kaste meg i vægen mæ nytt håp, men denni gongen drog je sminkelaus, bære førr å sjå mæst mulig dårlig ut…Linda Sønsteby! Hu rope det ganske raskt etter je ha sætt meg, å je bli gla førr så kort ventetid, å gløde opp å sende a et digert smil å slenge ut en spøk om at det æ da såmmå å je slappe av hen, mæ en påfølgende tørr latter. Mæ litt små munter stemning entre vi undersøkelsesrommet, der je ska byne å førrtælja om åssen det stå tel. Je byne mæ å si att det itte æ så værst…HALLOOOOO….detti æ såmmå dama som natta før ha løggi mæ dødsangst å trudd den siste natta va påbynt, men nå æ det dagen å ælt ser litt lettere ut. Je hadde gudskjelov ti mæ meg litt dokumentasjon denni gongen, førr je veit om dekk ha opplevd det, men ofte når je kjæm att doktorn så æ je på mitt likeste. Å dæ skjedde denni gongen å, hævelsen i ænsiktet va så si borte, men je fått meg tælefon mæ kamera på, så je drog opp den å viste fram et bilde mens je va på mitt svakeste mæ skikkeli digert ænsikt. …..når je såg reaksjon tel doktorn tenkte je at detti bli nok hard kåst, å joa det kom et slag litt vridd ænsiktsutrykk som vitne om at detti itte va et godt å kvile aua på. Vi vart enige om at detti måtte førrføljes, men dessverre så va labratoriet stengt etter tre, så je fækk kåmmå att i mårrå. Nok en gong gikk je litt slukøret hemat å visste att je måtte gå på nok ei natt å prøve å overleve på egenhånd. Nå vart plutseli mekling mellom topp å båtn helt unødvendig, førr i kriser bli ælle venner, å dæ gjalt denni gongen å. Førr når je vakne midt på natta ta att tunga mi va dobbelt så stor, måtte je ta i bruk ælle pusteteknikker å meditasjonsøvelser je såvidt ha sett på tv…….gudskjelov æ je utstyr mæ en velbalansert å litt mindre dramatisk kjæreste, så hænn fækk realitetsteste meg neattpå madrassen ætter ei stund. Ny mårrå, å ny legetime, å endelig prøvetaking. Ætter å ha tappe blod i såpass store mengder att je sikkert ha tel en blodoverføring sea, så bar det inn att en ny doktor(altså den tredje i denni føljetongen) å denni gongen starte som ælle de andre gonga mæ munter steming. Helt tel je plutseli bli sport om å je føle je treng????????? Å da bli je nesten mållaus(no som itte æ helt vanlig) å je byne å gørrgrine, læ smile størkne å få omsider sagt dæ je tru sjøl. Vi ha ei lang samtale, å je gå ut at å føle meg ørlitt bedre ælt før je entre bilen. Je ha nok en gong opplevd att gode humøret mitt, å det uteblivende samarbeide mellom huggu å kråppen laga store vansker. Så mæ nytt mot, nye arbesforhold på innsia, å et svar nærmere ska je prøve å slutte å smile på utsia, når innsia grin :o)


Syndebukken må vara den største Bukkene Bruse………

Je tru vi menneskjer har et ganske stort behov førr å finna syndebukken om noe gå gæli…………..i store å i små sammenhenger………….å je er ittno likere enn andre på dæ område, førr det er en slags trøst hell tilfredstillelse i å si « hva var det je sa»……. men denni gongen vil je itte finna syndebukken førr å tilfredstille mitt eget ego, je ønske å forstå…………..mulig je er den eneste i detti lændet som kunne ha fønni det interessant å møte gjerningsmænn fra Utøya……..je har ællti hatt et enormt behov førr å skjønne åffer menneskjer gjør å tenkje som dom gjør……førr det er ællti en grunn førr at folk tæk et valg, å utføre hændlingen sine…………treng itte å vara en god grunn, men åkke ta øss veit å som er den gode grunnen???????? Vi hændle vel utifra samle erfaringer og tanker som vi ha opparbeide øss gjennom ett helt liv…..dæ gjør i allefall je, å noen ta mine hændlinger vil ællti virke noe urasjonelle hell uførrnuftig i andres auer……….akkurat førdi dom har andre erfaringer å basere valga sine på…….ingen gå frivillig bort på steikeplata å legg fingra på om dom akkurat ha brent seg………om så er det noe som itte stemme………..Je vil gjerne førstå gjerningsmænn……..itte førr att je ska gi`n noe form førr sympati, men førr å vara i forkant ta slike gjerninger seinere……………førr sjøl om vi lik å tru att hænn er den eneste galeMattiasen som er i detti lændet, så veit je at det itte er slik………….je ha langt flere erfaringer i livet enn je kjæm tel å dele …………men je vil bruke dom tel å førstå andre…………førr je veit at vi ælle er i stænd tel mye mer enn vi lik å innrømme, om livserfaringen våres trigge tel sjuke hændlinger…….Je håpe vi kænn bruke dessi grusomheten tel å forebygge…………..det er en grunnleggende jobb som vi itte kænn late som vi itte har ansvar førr……..Syndebukken førr hændlingen på Utøya er kun en opplagt mænn………….itte politiet, hell ambulansepersonell, hell eiern ta garn på Rena, hell dom som solgte gjødsel osv………..det finns en syndebukk ……….men førr att en syndebukk ska oppstå, må noe ha skapt`n……….å åkke ha ansvaret førr dæ???????? Denni mænn ha en gong vøri en liten baby som hadde såmmå utgangspunkt som ælle nyfødte har i noen sekunder…….før miljøet rundt starte påvirkningen sin………..såvidt je ha oppfatte har denni mænn ei oppegående mor(å enn dæ måtte vara) hænn ha itte vøksi oppi ett typisk ekstrem hemat mæ misbruk og mishandling (uten att je kjinne tel detalja.) ………dæ vil vel si at samfunnet (dæ er øss dæ) ha litt ta ansvaret førr att noen væl å tru på en så ekstrem idealisme????? Hva er det som gjør at folk væl en så ekstrem retning, å tru at det eneste riktige å gjør er å følje den helt ut??? Je vil så gjerne førstå, førr å kunne bidre tel at samfunnet itte kreere slike ekstreme menneksjer som tæk slike vanvittige valg………….je ha enormt mange tanker rundt detti, å tru neppe je klare å vidreførrmidle tanken mine uten å støte noen på turen…………..men je tru itte att gjerningsmænn fra Utøya er den eneste mæ slike ekstreme tanker………dæ er naivt å tru………å det vil itte si at je itte ha sympati mæ dom som ha hatt enorme tap……ælle syns vi detti er en tragedie………….men vi som itte ha miste de nærmeste ha mulighet tel å gjøra en endring i etterkænt……..


Idealist hell idiot?

Nå er det liksom slutt på freden………je er erklært «fresk» å ska byne så smått å arbe att……….ha brukt detti året på å slæppe helt tak i ælt je ha drevi mæ før, å prøvd å restarte hjernen, men dæ er itte så lett………..ska je ta meg en åtte tel fire jobb der andre sætt rammen førr meg, der je kænn ha minimalt mæ ansvar, å bruke kreften mine på å vara kreativ på fritia? Hell ska je fortsetta å vara i en jobb mæ ansvar førr egeninntjening og frie tøyler på samarbeidspartnere, fleksibel arbestid, grenselause kreative spellerom, rammevilkår som er egenbestemt(rammløst som je lik å ha det)?…………hm……….høres kænskje lett ut å vælja, men je syns itte dæ………Ulempen mæ å vara fri som en fugl, er det fulle og det hele anvsvaret førr det økonomiske………Je vil nok kælle meg sjøl en idealist……….men føle meg noen gonger mer som idiot……….Å brenne førr noe, å kunne bidra tel att andre ha det bra, er noe je ælltid ha brønni førr, det ligg latent i meg som en slags mæfødt evne……………..derførr ha detti året vøri så viktig……førr att je ska kunne brenne førr andre, lyt det vara ei kilde førr brænn, å dæ er meg(vældig fort gjort å brenne opp sjøl) …………je ha måtte revurdert åssen je ska prioritere energien min…………en del ha nok merke att je er i ferd mæ å bli mye tydligere enn før, sjøl om je ha att et stykkje før je er helt tydelig…………..Som mæ absolutt ælt ænna, så hændle idealisme om å balansere…………..balanse mellom å få gjennomslag førr sannheter som en ha sett førr seg, å samtidig kunne leve ta det og etter det. Sikkert noen som er uenig, men je tru att en er nødom å tjene penger førr å kunne få gjort dæ en brenn førr. Penger må ITTE vara motivasjon (dæ gå gæli) men penger er nødvendig førr å få ting gjort…..så da gjeld det å finna på noe som balansere inntjening og utføring. Min idealisme går på å få folk tel å fungere best mulig mæ de iboende ressursa dom ha (å det er mange fler enn du tru sjøl) å førr å få tel detti jobbe je mæ å endre høldninger….je lik å byne mæ enkeltmenneskjer, førr je tru den største jobben ligg der, sjøl om høldninger ofte oppstå i flokk mæ andre, så det er behov førr å jobbe mæ høldningsendringer på arbesplasser, i familier, å i hele samfunn ( je høll meg tel små lokalsamfunn)……..Je tru på å bruke virkemidler som er litt utradisjonelle, men forløsende………Mot, raushet, humor, fantasi, musikk………virkemidla er mange å dom endre seg ettersom je jobbe, men essensen ligg der og dæ er min ukuelige tru på mennekjer (det er det idioten kjæm inn) …….etter mer enn en smell, så borde je muligens ha slutte å tru på mennekskjer………..men skulle je slutte å tru på dæ, da er det slutt!!!! Je bli nok som dekk ha skjønt, å gå telbarsatt tel å vara sjølstendig……….men itte førr en hver pris…….det er nå det vil vise seg om je ha lært no som helst detti året som ha gått. Je vurdere å gi et x antall prosenter ta inntekta mi tel ett prosjekt hell en organisasjon som jobbe mæ noe ta såmmå idea som je ha, på den måten klare je å bidra tel små endringer, som kænn rulle i gang større endringer……..men det er så uendelig mye å vælja ti, så om noen kjinne tel noen je borde ha prate mæ, så gi meg ett hint. Hell noen som ha et prosjekt på gang som je kænn ha tru på, gi meg et signal, så kænn vi talas! Det store i det små………