Mindfulness – nå få vi roa øss litt…

Itte lett å henge med i svinga på å som ska tel førr å vara et velfungerende menneskje om dagen.

Den eine metoden med frakkere utenlænsk navn enn den andre, ska visst vara helt nødvendig førr å lykkes. Nå vise det seg at å vara mindful er det hotteste. Tenkte fysste gongen je hørte uttrykket at je måtte vara ferdig kvalifisert tel en slik tilstand, førr huggu mitt er jo stadig fyllt tel randen med tanker. Mind ful = Huggu fullt var min konklusjon, og vart fryktelig glad førr at je endelig var i besittelse ta noe som andre betale i dyre dommer førr å oppnå. Hovmod stå førr fall er det visst noe som hette. Det skulle je få erfare litt seinere…

Je ha ofte kjint meg sugd inni senterifugen ta ytre påvirkning. Det kan vara ei helsikkes reise når en itte er stødig i kjernen. Å bli kaptein på egen skute tæk litt tid, førr noen mye lengre enn andre…Je vart 35 før je begynte å revurdere å ta att styringa i eget liv. Før det var det å ha en jobb som var litt spenstigere enn andres, ha et nettverk ta «viktige» menneskjer og å skapa et representabelt hemat en stor del ta min hverdag. Og je vil si je lykkes…men kjinte mye på følelsen ta å ældri strekke tel. Je levde i angst førr framtid`a og i sorg over fortid`a og klarte nesten ældri å vara i samtid`a. Stress er resultatet ta å leve ti ei ænna tidssone enn nåtid.

Mitt fysste møte med ordet mindfulness var førr rundt fire år sia. Det vart presentert som en behandlingsform je skulle ha godt ta. Oppgaven var å reise hemat, sitta i en stol, høre på ei lydfil der en mænn førtælte meg at je bære skulle lytte tel pusten min slik den var. Itte styre`n, bære observere åssen den gikk ta seg sjøl. Så skulle je observere tankom som dukke opp og læ dom seile videre uten å gi dom så mye oppmerksomhet. Hell pakke tankom inn i små presanger og lagre dom en sikker plass tel je ville ta dom fram att. Kjære vene! Tru du det er så lett å bære bestemme seg førr å slags gavepapir en ska pakke inn tankom sine i? Hell at det bære er å finna en enkel plass å lagre dom? Puh.. kjinne je er i ferd med å gire meg oppatt bære je tenkje på det.

Detti må ha vøri bortimot den mest provoserende oppgaven je noen gong har fått. Itte nok med at je hadde dårlig tid i utgangspunktet, men je skulle altså bruke 15 minutter daglig på å sitta å observere noe som, går ta seg sjøl. Plutselig vart dèt å puste noe helt unaturlig og je fækk vældig behov for å kontrollere`n. Tankom mine syntes å eskalere i en voldsom fart, og dom førmerte seg som ældri før. Ætter endt behandling følte je meg mer som ei oppvridd fatafille enn en balansert utgave ta meg sjøl.

Prestasjonsstyrt som je kænn vara, ga je det noen forsøk, førr je ville jo gjinne vara flink på mindfulness. Drog telbarsatt til behandler`n, innsåg at slaget var tapt og førtælte om opplevelsen. Hu ga seg itte og mente je måtte fortsætta å prøve. Detti var tross alt en annerkjent behandlingsform verden over. På hemtur`n følte je meg passe kokt i huggu og enda mer stresse over å itte få det tel. Førr å bli kvitt frustrasjon bestemte je meg førr å ta en gåtur i skauen som ligg lett tilgjengelig rætt uttaførr huset. Je hadde nemlig erfart før at det hadde hjært å gå når ting hope seg opp oppi huggu. Så je gikk. Halleluja,- Der låg svaret førr meg! Det hjælp å gå!

Noe så enkelt som å gå en tur, å bære vara tel. Uten å tenkje på pusten…forøvrig lett å bli varig pusten nå`n er anpusten. Høre på småfugger`n, trække inn lufta som endre seg ætter årstid`a, sjå på ælt som naturen by på ta vakre bilder, og ælt detti «laiv», gratis og uten et eneste kurs i forkant. Detti er tilstedeværelse, som er mer nærliggende å kælle det for meg. Et værelse der en er tilstede. Naturen er et slikt rom. Ælle rom er egentlig slik om en væl å vara oppmerksom og bevisst. Det hændle om å lytte mer enn en prate (noe undertegnede øve på fortsatt) Å sjå dom du møte, det vil si å ha blikkontakt (et mer og mer ukjent fenomen i disse skjermtider), å vara mer opptatt ta å forstå enn å bli forstått.

Kænn det vara at vi treng å roa ned et par hakk på generell basis, så vi slæpp å bruke æll fritida på å øve på å vara tel?

A bæssmor sa; om huggu ditt er førr fullt Linda, så ha du brukt kroppen din førr lite. Amen!

Bilde

Advertisements

Syng fra hjerte førr hjerte SYNG!!!!!!!

Det nærme seg konserthælj førr meg nå, å denni høsten ha je fått ta del i et stort blandakor som hette Solheimkoret. Føle meg priviligert som ha fått muligheten tel å synge i ulike miljøer, mæ ulike ambisjoner, metoder, størrelser, publikum, arenaer, å itte minst mæ ulike menneskjer. Å møte mennskjer mæ sang æ en helt ænna opplevelse enn å prate sammen. Det æ no unikt i hver opplevelse, fra å synge i harmoni mæ 60 andre å ska samarbeide så godt at det høres ut som ei stemme, tel å synge helt åleine å vise den mæst sårbare sia du har. Førr det må førrmidles fra hjerte om det ska råke et ænna hjerte, å da treng itte støtt ælle toner vara klinkende reine. Å synge æ medisin førr eget hjerte, å je anbefale ælle å synge mer uavhengig ta «talent» det finns arenaer førr ÆLLE!! Itte bære førr dom som æ best……..førr det æ jo flest ta øss som itte æ best, men gode læll. Så lengi du kænn prate, kænn du synge….dæ æ faktisk kriteriet. Tenkj om bedrifter brukte sang førr å skapa team følelse, der ledern fækk prøve seg som dirigent, en oppgave som kreve gehør førr ælt, der ælle må bli hørt å veileda av ei stø hånd førr å finna felles retning. Je æ sikker på att dom hadde vørti et vinnerteam i det øyeblikket dom fungerte som en enhet. I et team må ælle bidra mæ ulike styrker å svakheter å omgjøras tel en symfoni. Å gå solo kænn fungere fint, å gi en stor beruselse og opplevelse, men da æ du avhengig ta å ha andre å detta telbarsatt på som støtte deg i OOOer. Je tru at sang er like viktig som at hjerte slå. Hjerterytmen æ jo det fysste vi få utdelt, å den ska hølle rytmen helt tel vi dør. Ingen tilfeldighet tru je. Tenkj dekk en fotballkamp uten sang……….Vi syng når noe dør førr å finna felles trøst, vi syng førr å roa ned onga så dom ska få såvå godt, å føle trøst når dom æ lei seg. Vi syng i bryllup førr å hylle kjærligheten, vi syng i krig førr å føle samhøll å styrke mæ dom vi kjempe sammen mæ, vi syng under slaveri førr å hølle ut undertrykkelsen, vi syng førr å hølle håpet oppe, vi syng førr å skapa ny energi…..Sang æ energi på høgt plan! Det æ fra sjela det skapas, å itte i hæsjen. Kænskje du driv mæ smugsynging i dusjen hell bil`n, hell på toppen ta et fjell, å forran speilet mæ stereoanlegget på full styrke? Syng ut sammen mæ andre, ta sjansen! Je låvå at hjerte å sjel bli fyllt ta ny energi, å vara i harmoni, hell dissharmoni mæ andre skapa meining :o)Je glede meg tel å synge på denni nye arenaen i hælja som vil gi meg no je itte ha kjint før 🙂 Håpe dekk som ha muligheten, bli mæ å dele opplevelsen på Hamar Teater i mårrå klokka sju(hell på lordan)

Let`s Groove!

 http://www.youtube.com/watch?v=mlAPXzfYZE8


Ledelsen æ ute å kjøre …

Å bli tatt på ællvår æ itte like lett når humor æ ett ta virkemidla je bruke mye. Kråppspråket mitt uttrykke ofte no ænna enn dæ je føle. Å je som trudde kråppsspråket skulle avsløre ælle hemmligheter…jaggu sa je smørr. Je ha en kråpp som lev litt sitt eget liv, å je ha lært meg(vranglære) åssen je ska koble ta ælt som heng neaførr hæsjen min…noe som ofte resultere i att ting gå litt langt førr je tæk i mot beskjeder som bli sendt fra nerdelen min, dom må nok bruke rå makt førr å nå fram tel sjefspanelet som bo på øverste hylla. Ledelsen i denni kråppen æ itte spesielt lyttende, å heller itte særli god på å delegere oppgaver. Derførr bli slitasjen stor på toppen, å båtn bli litt underernært på oppmerksomthet, hmmm…..tenkj at je skulle kælle kråppen min førr underernært. Kænn vel i grunn sammenlignes mæ en litt sliten bedrift, der ting gå kun på gammal vane å ittno mer. Førr å få detti systemet oppe å gå att, må det tenkjes helhetlig, begge deler må behændles parallelt, å dialog må opprettes. Detti høres kænskje enkelt ut, men det by på et par problemer, å det må objektive krefter inn førr å få det totale oversiktsbilde…der gå det ofte litt skeis mæ meg. Je ha hatt ei rimelig heftig viku der gamle synder å ha bynt å overta livet mitt, å prøvd å skvise meg innat i et gammalt mønster je absolutt itte vil anbefale. Å utfallet vart nesten litt katastrofalt denni gongen. Ælt neaførr hæsjen sætte itte bære inn å streike, men bestemte seg førr å gjør total boikott. Noe toppen itte va helt klar førr, men itte hadde no ænna valg enn å høre på. Ætter mange års lock out ta kråppen, si det seg sjøl å produktivt det bli. Ætter et par støt fra familie å gode venner, skjønte je at her må det mekling tel mellom de to ivolverte parter. Je vælte å gå at en profesjonell part som je tenkte skulle få i orden att kaoset je hadde skapt, men der møtte je meg sjøl i døra. Je dure inn døra på legevakta mæ et bredt smil om kjæften å førrtælte att je itte hadde hatt følelser i armer å bein på et par daar, å at ænsikte mitt hadde inntatt en skikkeli kosmetisk endring i negativ retning væ å blåse seg opp tel det dobbelte + en del andre ting. Ælt detti presenterte je tydligvis som et eventyr mæ hæppi ending på. Førr je vart sendt hemat å lægen smilte å ønska meg lykke tel. Dagen ætter vakne je mæ ænda større trøbbel, da redsel`n førr att det kunne vara no ællvårli tok skikkeli tak i kråppen. Angst hjelp sjelden på formen. På nytt oppsøke je fastlegen min dagen etter, å ha større håp om å finna ut ta å hen hovedproblemet ligg hen. Nok en gong dusje je å ordne meg å kaste meg i vægen mæ nytt håp, men denni gongen drog je sminkelaus, bære førr å sjå mæst mulig dårlig ut…Linda Sønsteby! Hu rope det ganske raskt etter je ha sætt meg, å je bli gla førr så kort ventetid, å gløde opp å sende a et digert smil å slenge ut en spøk om at det æ da såmmå å je slappe av hen, mæ en påfølgende tørr latter. Mæ litt små munter stemning entre vi undersøkelsesrommet, der je ska byne å førrtælja om åssen det stå tel. Je byne mæ å si att det itte æ så værst…HALLOOOOO….detti æ såmmå dama som natta før ha løggi mæ dødsangst å trudd den siste natta va påbynt, men nå æ det dagen å ælt ser litt lettere ut. Je hadde gudskjelov ti mæ meg litt dokumentasjon denni gongen, førr je veit om dekk ha opplevd det, men ofte når je kjæm att doktorn så æ je på mitt likeste. Å dæ skjedde denni gongen å, hævelsen i ænsiktet va så si borte, men je fått meg tælefon mæ kamera på, så je drog opp den å viste fram et bilde mens je va på mitt svakeste mæ skikkeli digert ænsikt. …..når je såg reaksjon tel doktorn tenkte je at detti bli nok hard kåst, å joa det kom et slag litt vridd ænsiktsutrykk som vitne om at detti itte va et godt å kvile aua på. Vi vart enige om at detti måtte førrføljes, men dessverre så va labratoriet stengt etter tre, så je fækk kåmmå att i mårrå. Nok en gong gikk je litt slukøret hemat å visste att je måtte gå på nok ei natt å prøve å overleve på egenhånd. Nå vart plutseli mekling mellom topp å båtn helt unødvendig, førr i kriser bli ælle venner, å dæ gjalt denni gongen å. Førr når je vakne midt på natta ta att tunga mi va dobbelt så stor, måtte je ta i bruk ælle pusteteknikker å meditasjonsøvelser je såvidt ha sett på tv…….gudskjelov æ je utstyr mæ en velbalansert å litt mindre dramatisk kjæreste, så hænn fækk realitetsteste meg neattpå madrassen ætter ei stund. Ny mårrå, å ny legetime, å endelig prøvetaking. Ætter å ha tappe blod i såpass store mengder att je sikkert ha tel en blodoverføring sea, så bar det inn att en ny doktor(altså den tredje i denni føljetongen) å denni gongen starte som ælle de andre gonga mæ munter steming. Helt tel je plutseli bli sport om å je føle je treng????????? Å da bli je nesten mållaus(no som itte æ helt vanlig) å je byne å gørrgrine, læ smile størkne å få omsider sagt dæ je tru sjøl. Vi ha ei lang samtale, å je gå ut at å føle meg ørlitt bedre ælt før je entre bilen. Je ha nok en gong opplevd att gode humøret mitt, å det uteblivende samarbeide mellom huggu å kråppen laga store vansker. Så mæ nytt mot, nye arbesforhold på innsia, å et svar nærmere ska je prøve å slutte å smile på utsia, når innsia grin :o)


Å vara blåkopi ……

Ha dekk noen gonger vørti rivi mæ ta glansfulle retusjerte bilder på framsia ta ukeblar som nærmest låvå att du ska bli sjå`n like dænn ut, bære du kjøpe deg litt foundation???? Førr dekk som itte veit å foundation æ, så æ dæ som en slags tynnsparkel som brukes i ænsiktet førr å slette ut sprekker som natulig oppstå i takt mæ at du eldes…om du eldes da vel å merke, førr det virke itte som det æ naturlig å eldes mæ stil lengre. Je ska låvå att det trengs mer enn foundation førr å få meg tel å ligne på ei slik ukeblad dame…….Mæ et kjapt overblikk uten klær, kænn je slå fast att puppa mine ha inntatt en slags depressiv høldning mæ tendens tel å førrsvinna under arma væ liggende stillinger…..dom ligne overhode itte på no je ha sett i ukeblad no gong, der brystvort`n ser ut som oppstopper nåsår såmmå å slags positur dom æ i…….spelle visst ingen rolle om du ha amme hell itte, puppa æ like fine……Om je tæk en kikk lengre ned på kråppen min( itte førr att je ha sjangs tel å sjå ælt ovantel, da må det speil tel førr å få fullstendig oversikt)……da ser je itte en flat maga mæ navel på midten, je ser faktisk magan som et slags kvilebrett førr mjølkemaskinen som da befinn seg på et nivå høgere enn magan……….men det ligne på en å såmmå kroppsdel egentli. Navel`n min må je jobbe litt førr å finna, førr den ja sønki innover i kroppen ta en eller ænna finurlig grunn…..Nederst på magan(om det kænn defineres på den måten) der finns det ei rekke fartsstriper som på en måte vise væg tel det æller helligste(je væl å sjå det på den måten)…..Det æller helligste æ itte ællti like lett å finna fram tel, da bikinilinjer kun æ førr folk som bruke bikini ha je tenkt……bruke badeshorts je, å da kænn je slæppe det litt lengre. Kråppshår generelt æ viss litt ut førr tia, noe je slit litt mæ å følje opp, da det vise seg att det gro raskere å i større stivere mengder jo mer du prøve bli kvitt det…..æ det itte rart att vi tæk bort dæ som skapa følelser i huden, å som beskytte øss mot ulumskheter?????……men det æ klart viktigere å sjå ut som fysstesia på ukeblad….. Om je æ hældi å føle meg skikkelig mjuk i kråppen, så tæk je en shinerunde på beina mine, men no så slitsomt når en ha maga som nekte å fløtta seg når du ska prøve å få overkråppen tel å møte den nedre delen……puhh…….men mæ fare førr å virke ustelt så presse je meg gjennom det….. Å så va det håret da, som da ska vara fyldig glansfullt å helst dænse tjukt nedover ryggen som et slags tova ullteppe fra en eksklusiv butikk…..Mitt hår dænse itte akkurat, men ætter tre slags hårpodukter, hårføner å rættetang, så ligne det kænskje itte på ukebladdama, men noe mer i nærheten ta hallodama på NRK, itte gæli dæ hell. Ænsikte ska helst vara stivt å rynkefritt, mæ åpent blikk, fyldige lepper, å en liten søt nåså fint plassert i mellom to høyreiste kinnbein……….je må nok stramme tel nakkeskinnet førr oppnå en tilsvarende effekt…..nåsnån min æ mer som en hoppbakke mæ kul`n midt i bakken, å itte i unnarennet, men je puste greit……Høres itte ut som det stå helt bra tel mæ meg nå antageli, men joda je ha det bære enn noen gong, å ha skjønt att je itte hverken orke hell treng å vara blåkopi ta noen som helst! JE Æ ENESTÅENDE mæ ælle mine særegenheter, å byne å like å vara Original! Æ det itte rart å opptatt vi kænn vara ta merkevarer som Coca Cola, Levis, BillaBong, Bianco, Tine smør, Kjøtt fra Gilde osv……da ska det vara originalt, å mæ kvalitet………men når det kjæm tel å vara mennesje, så virke det som det æ viktigere å vara blåkopi enn Original…………je tæk mot tel meg, førr å itte læ meg totalstyre ta en verden som æ rimelig ute å kjøre når det kjæm tel verdier…….prøve å stole på, at je æ en ta dom som kjæm tel å sitta att mæ respekt førr meg sjøl. Je ha ittno i mot pene folk, men å som gjør folk pene kænn nok diskuteres……Ha sagt det før, men vi miste instinkter vi æ født mæ, førr vi påføre øss sjøl førrventninger som æ umennesklige……Om je absolutt sku få behov førr oppover pupper en dag, så ska je stå på henda :O)

 


Vægen videre………….

Veit itte å slags følelse som ska få råde………..Je æ akkurat hemat fra 9 dages ferie i Telemark mæ familie å gode venner…………en ferie som vil sitta godt fastspikre i kråpp å sjel lengi……..den bynte så fint mæ gode venner å mye latter, god mat, seine kvæller, kortspell, å krabbefiske…………..men endte så utruli tragisk………….tragisk på mange vis, å je sitt att mæ ett virrvarr ta følelser som kjæm tel å ta litt tid å plassere å bearbeide……je æ ofte litt sein på reaksjoner, å få ofte reaksjoner som itte passe mæ dæ som bli presentert i offentlighet og sosiale medier……å dæ æ vanskelig å takle tel tider……je ha itte felt ei tåre enda, men gå mæ en konstant klomp i magan å veit att reaksjon kjæm, bære je få vøri litt i fred mæ tanka mine………..Førr je få voldsomt mange tanker, å noen vil sikker bli skikkeli provosert ta dom……..men det spelle ingen rolle førr mine tanker æ mine………je ha søtti å værke ætter å få skrive noen ord, førr det bruke å hjelpe når huggu bli kaotisk………Den fysste følelsen som tok meg va itte sorg……………….men je vart kvalm å redd………..itte redd førr gjerningsmænn…………men redd førr ælle volsomme reaksjona som oppsto i medier ta ælle slag…………….je vart redd når mange begynte å dømme folk før vi visste åkke som sto bak dessi sjuke hændlingen…………..det bli ugrett førr meg når dommen kjæm føre saken æ belyst fra ælle sider…..å dæ tæk tid……å det viste seg att gjerningsmænn va helt en ænna en fysst trudd……..je førrsvara overhode itte den som ha begått grusomhetom, men je nekte å bli mæ på ei hatbølje…………Førr akkurat hat er det som ha vøri drivkraften tel denni mænn…………..en mænn mæ vrangforestillinger om virkeligheten……………ane itte om mænn kænn vurderes som sjuk…….mer iskæll å beregnende……….mæ ekstrem tru på sin idealisme(Det er dessverre slik idealisme kænn ende når den som har trua miste feste i virkeligheten) …….. att det er en mænn som ha utført SJUKE hændlinger æ det ingen tvil om………….Førr meg så er det viktig å tenkje høldninger å hændlinger i en slik sak å…………..Førr det er hvilke hændlinger vi utføre som avgjør åkke vi er……åssen høldninger vi ha vise andre å slags verdier vi ha …………..Raushet er en av mine kjerneverdier, å bli enormt viktig i en slik situasjon………….raushet er førr meg en forebyggende verdi……………….å førr å forebygge lignende hendelser, så er je overbevist om at vi må vara mer rause mæ næn……..itte bære denni vikua, men resten ta livet…………….førr je æ redd denni sympatibølgen gli over( Je håpe je tæk skammeli feil……) Je håpe vi vise mer raushet når vi ser bygdeoriginalen på gata som vi kænskje bruke å glise litt ta å vitse litt mæ når`n passere på gata, læ`n få vara i fred ………je tenkje raushet når vi ha et asylmottak i nærområde som borde ha vøri mye mer inkludert………je tenkje raushet når noen ha gått på en smell å tatt noen litt ugreie valg å vi andre veit så mye bære…….mer raushet når noen er tjukkere enn andre………..når noen er lågere utdanne enn andre osv……..osv…….raushet er å itte forhåndsdømme før vi veit, å tolerere att vi er ulike mennekjer……………førr der æ det mye å gå på. Å ælle kænn nok gå en runde mæ seg sjøl i blænt…….håpe vi kænn hjelpe næn å minne på om når det bli mangel på raushet å toleranse…..førr det æ fryktelig fort gjort å glømme……det er helt klart viktig å vara mæ på symbolhændlinger som ha vøri de siste daga, men enda mer viktig på vegen videre………høldningsarbe æ tidkrevende, men helt nødvendig…… hverdagsraushet er noe ælle kænn bidra mæ, men som kænn gi store gode endringer i riktig retning……….je ska stoppe her, førr je ha enormt mange tanker i huggu nå, å itte ælle egne seg å dele………førr je er itte ælltid i flyt mæ omgivelsa mine. ……..Om hundre år er ællting glømt er det noe som hette………….derførr så enormt viktig å gjøra endringer mens vi er tel………….Varme tanker sendes tel dom som gå år i møte mæ sorg………en sorg je itte er i stænd tel å sætta meg inn i……………

Air….

Nella Fantasia…….

 

 


Idealist hell idiot?

Nå er det liksom slutt på freden………je er erklært «fresk» å ska byne så smått å arbe att……….ha brukt detti året på å slæppe helt tak i ælt je ha drevi mæ før, å prøvd å restarte hjernen, men dæ er itte så lett………..ska je ta meg en åtte tel fire jobb der andre sætt rammen førr meg, der je kænn ha minimalt mæ ansvar, å bruke kreften mine på å vara kreativ på fritia? Hell ska je fortsetta å vara i en jobb mæ ansvar førr egeninntjening og frie tøyler på samarbeidspartnere, fleksibel arbestid, grenselause kreative spellerom, rammevilkår som er egenbestemt(rammløst som je lik å ha det)?…………hm……….høres kænskje lett ut å vælja, men je syns itte dæ………Ulempen mæ å vara fri som en fugl, er det fulle og det hele anvsvaret førr det økonomiske………Je vil nok kælle meg sjøl en idealist……….men føle meg noen gonger mer som idiot……….Å brenne førr noe, å kunne bidra tel att andre ha det bra, er noe je ælltid ha brønni førr, det ligg latent i meg som en slags mæfødt evne……………..derførr ha detti året vøri så viktig……førr att je ska kunne brenne førr andre, lyt det vara ei kilde førr brænn, å dæ er meg(vældig fort gjort å brenne opp sjøl) …………je ha måtte revurdert åssen je ska prioritere energien min…………en del ha nok merke att je er i ferd mæ å bli mye tydligere enn før, sjøl om je ha att et stykkje før je er helt tydelig…………..Som mæ absolutt ælt ænna, så hændle idealisme om å balansere…………..balanse mellom å få gjennomslag førr sannheter som en ha sett førr seg, å samtidig kunne leve ta det og etter det. Sikkert noen som er uenig, men je tru att en er nødom å tjene penger førr å kunne få gjort dæ en brenn førr. Penger må ITTE vara motivasjon (dæ gå gæli) men penger er nødvendig førr å få ting gjort…..så da gjeld det å finna på noe som balansere inntjening og utføring. Min idealisme går på å få folk tel å fungere best mulig mæ de iboende ressursa dom ha (å det er mange fler enn du tru sjøl) å førr å få tel detti jobbe je mæ å endre høldninger….je lik å byne mæ enkeltmenneskjer, førr je tru den største jobben ligg der, sjøl om høldninger ofte oppstå i flokk mæ andre, så det er behov førr å jobbe mæ høldningsendringer på arbesplasser, i familier, å i hele samfunn ( je høll meg tel små lokalsamfunn)……..Je tru på å bruke virkemidler som er litt utradisjonelle, men forløsende………Mot, raushet, humor, fantasi, musikk………virkemidla er mange å dom endre seg ettersom je jobbe, men essensen ligg der og dæ er min ukuelige tru på mennekjer (det er det idioten kjæm inn) …….etter mer enn en smell, så borde je muligens ha slutte å tru på mennekskjer………..men skulle je slutte å tru på dæ, da er det slutt!!!! Je bli nok som dekk ha skjønt, å gå telbarsatt tel å vara sjølstendig……….men itte førr en hver pris…….det er nå det vil vise seg om je ha lært no som helst detti året som ha gått. Je vurdere å gi et x antall prosenter ta inntekta mi tel ett prosjekt hell en organisasjon som jobbe mæ noe ta såmmå idea som je ha, på den måten klare je å bidra tel små endringer, som kænn rulle i gang større endringer……..men det er så uendelig mye å vælja ti, så om noen kjinne tel noen je borde ha prate mæ, så gi meg ett hint. Hell noen som ha et prosjekt på gang som je kænn ha tru på, gi meg et signal, så kænn vi talas! Det store i det små………


Galskap……….en lidelse hell en gave?

Finns det positiv galskap? Je ha brukt galskap som en ta mine virkemidler de siste åra je ha jobbe mæ folk……….å je ha tru på att en posjon galskap er sunt førr absolutt ælle, men mange er frykteli redde førr å utføre no som kænn ansjås som litt over kænten, mens andre lev nesten konstant i en slags galskaps verden……..Før…..å sikkert i dag å, va galskap en slags diagnose på folk som oppførte seg avvikende fra «normalen»……..(je ha ittno fagli kompetanse på område, men ha lang praktisk erfaring) Å det er vel omtrent slik vi oppfatte galskap i dag å…….je ane itte å mange tusen menneskjer je ha fått tel å gjøra ting som je anser som positiv galskap…………Gråsteinskosing, luftslottbygging, riverdæns (dænse mæ raka river), meitmarklytting, skydottstudering, stubbestussing (sitta på en stubbe å stusse litt over saker å ting….)maursafarier, folk ha frivillig møtt veggen osv osv……(akkurat dessi øvelsa ha sin opprinnelse i Lucky Næroset…….men treng absolutt ingen geografisk bestemmelse førr å tas i bruk) grunn tel att je ønske å få folk tel å bruke galskap i hverdagen sin er itte att je treng noen å flire ta, hell drite ut…..dæ klare je helt fint sjøl, men je veit det er forløsende på begrensende tanker å høldninger………Det er itte tvil om att det gjør no mæ folk, når dom lyt gjøra «domme, gale» ting …..å i tillegg ha tilskuere som stå å flire høylytt ta dom………Hadde flere tort å vise sine litt gale sider, så hadde kreative løsninger kømmi mye lettere, førr je er itte i tvil om att menneksjer som tørr å ta i bruk større del ta huggu sitt, som tørr å si ting høgt som kænskje itte passe seg en gong, å som ingen ha sagt førr, er menneksjer mæ store ressurser som vi kænn få glede ta om vi tørr……..Ælle de store oppfinnera som gjør att vi slæpp å sende røyksignaler om åssen det stå tel, slæpp å vaske klær i iskaldt vatn tel koldbrænn så smått kjinne si besøkelsestid, slæpp å leke hæst førr å få gjort vårønna…………tru mange ta dom som ha kømmi mæ nokså innovative forslag oppigjennom ha vørti ansett som litt gale, å vørti glist ta…….men den som ler sist……..Det er så førløsende å ufarli å slæppe ut galskapen innomellom (å da prate itte je om galskap som gjør at folk utføre groteske hændlinger…..) je prate om galskap som gjør att folk tenkje friere, å som gjøra att vi i noen minutter tørr å drite ti å ælle andre måtte syns. Galskap virke provoserende på en del, å je tørr å påstå att dom som er mest redd førr det er dom som treng det mest. Som sagt er det itte førr å drite ut folk, men om vi tørr å slæppe øss sjøl neppå førr ei lita stund, vil omverdnen respondere på en positiv måte………de fleste vil bære att noen andre ska gjøra det fysste steget……..Ætter noen gongers øving, byne det tel å mæ å kjinnes naturlig ut, å ætterhvert er det ingen som reagere på stønta dine…….Seriøsitet er nok oppfatte på en litt ænna måte enn den je har innimellom, da je få inntrykk ta att dæ bli sett i sammneheng mæ autoritetsskrekk, stillhet, høytid, å undertykt stemning…….Førr meg er seriøsitet, å ta folk på ællvår, men å bruke utradisjonelle virkemidler( der galskap er kun en av mange virkemidler) førr å løse ut ressurser. Tru mange som sitt psykisk langtidssjuke kunne ha vørti freske om samfunnet hadde aksepteret enn større del galskap, førr dæ er itte bære en sjukdom, men en gave i riktige omgivelser. Den sjuke formen førr galskap sitt mest sannsynelig i systemer som itte akseptere annerledeshet……..