Så var det tida att for å ta et valg. Hver dag består av mange småvalg, men de fleste valg innebærer en viss anelse om konsekvensen. Når det gjelder Stortingsvalg, er det nesten et umulig valg å ta for meg. Trur itte je sitt åleine med denni oppfattelsen. Har liten forståelse av valgkamp, om je... Fortsett lesing →
Den som venter på noe godt.
Husse dekk den gongen advent var tida da`n vente? Adventspynten vart tatt ned lillejulaften og juetreet vart pynte såmmå dagen. Juletrebelysningen vart itte tent før jula ringte inn klokka fem julaften. Den gongen det itte var lov å smaka på småkaken før julaften (kun tjuvsmaking), og adventskalender`n var en appelsin med nelikkspiker, eller sjokoladekalender, je... Fortsett lesing →
Hold ut!
Som dame er det en del traumatiske ting en må igjennom for å ta seg ut fra si beste side... Når je tenkje meg om, er je litt usikker på hva som er den beste sida. En ta de mest fantastiske, eller traumatiske oppfinnelsa je veit om i denni sammenhengen, må vara HOLD IN strømpebukse.... Fortsett lesing →
Takk for arven du har gitt øss far!
Ingen har je vel sett så opp tel som`n far. Je er særs takknemlig for at je ha fått vøksi opp mred akkurat deg! Det er forskjell på a mor å`n far, og begge fortjene å bli hedre, men i dag er det farsdag, og da må du sitta litt i bakgrunn mor. Det gyldne... Fortsett lesing →
La meg høre di historie.
Historier er en av mine store fascinasjoner. Je syns historier er det mest essensielle vi har, uansett alder, levestandard, status, nasjon, vekt, høgde, bakgrunn, mastergrad, mastercard, husstørrelse, bryststørrelse, venner, kjerring, antall unger osv...Er det itte kun det vi driv med egentlig? Og fortælja historier? Ælle reklamer er historier om hvor fantastiske produkter og tjenester vi... Fortsett lesing →
Å sjå angst`n i kvitaue.
Itte veit je hva slags diagnose je har, men je er nokså sikker på at je har en, er under utredning. Je trur muligens ælle har en diagnose i løpet av et liv, om vi hadde gått ælle litt nærmere i sømma. Trur itte diagnoser er viktig for diagnosens skyld, men den kænn vara med... Fortsett lesing →
Lucky Næroset – Bygda i mitt hjerte, og hjerte mitt i bygda.
For meg er bygda et felleskap som ligner litt på familien, bare med litt flere medlemmer. Når jeg kommer hjem etter å ha fartet, får jeg en god følelse i magen. Landskapet, lukta, lydene, roen og ikke minst menneskene i bygda mi. De uendelig mangfoldige menneskene. Bygda har nok ikke flere originaler enn i byene,... Fortsett lesing →
Bjørnen sover…i shorts?
Tida for å laga hi. Je er itte så ulik hverken bjønn eller grevling, og bruker mye av høsten på å laga hule tel vinter`n. Det gjelder å bunkre opp med godsaker, så vi få på øss vinterspekket, før en ny sammar ska tære på skråtten. Her om dagen pusse je vinduer, en eksklusiv aktivitet... Fortsett lesing →
Tida kjæm, og tida den går, men hva med akkurat nå?
Det er vel ittno som stresser meg mer enn tid, vara seg dårlig tid, god tid, lita tid, tidløs tid, mellomtid, riktig tid, tidsnok, lang tid, idealtid, endeløs tid, eller NÅtid. Tenkj om je hadde klart å leve en ørliten dose tel i nåtid, da hadde je sløppi fryktlig mye dobbeltarbe. Je lev nok itte... Fortsett lesing →
Vårventninger.
For meg oppleves vår`n med litt skrekkblanda fryd. Ingen andre årstider gir meg såmmå følelsen som vår`n. Det velter seg opp ei salig blanding av spenthet og glede over det nye som kjæm, og en sorg over det som er borte. Som ei klok dame i Solheimkoret sa, « vår`n er ei blanding av sorg... Fortsett lesing →