Så var det tida att for å ta et valg. Hver dag består av mange småvalg, men de fleste valg innebærer en viss anelse om konsekvensen. Når det gjelder Stortingsvalg, er det nesten et umulig valg å ta for meg. Trur itte je sitt åleine med denni oppfattelsen. Har liten forståelse av valgkamp, om je vurderer meg sjøl som et oppegående menneskje. Det føles litt som å havne inni en labyrint, uten utgang. Bære nye rom som minner om en hønsegard. Der hanan, som i detti tilfelle er meg, blir overfalt av aggressive sprekkferdige høner. Såmmå hva slags medie je vandrer inn i, blir je vitne tel en kamp, som minner meg om søsken i tenåra. Lite gir meg oversiktlig informasjon, om hva som blir å berøre helheten i mitt liv og samfunnet je lev i.
Har lurt mye på hva det er med politikk som får meg så fortvile og unnvikende. Det er mot normalt, for je er like lettfyrt som ei bensinkænne på peisen. Kænn fort resonere meg fram tel at det hændle om kommunikasjon, eller mangel på god kommunikasjon. Når opplevelsen blir, at det viktigste er å leite fram fiaskoer, feil, synd og skam i de andres leire, mister je raskt interessen. Troverdigheten har stor fallhøgde, og misstilliten blir komplett. Media har helt klart en stor rolle i kommunikasjonforvirringen.
For noen år sia skulle je hølde et innlegg på en folkehelse-konferanse, der temaet var «Hvordan få folkehelsen tilgjengelig for folket» Etter å ha hørt på x-antall fagfolk, var det min tur tel å entre podiet. Ittno i vegen med fagfolk, men greit at språket gjenkjennbart. Det vart lett for meg å hølde innlegg etterpå. I løpet av seks timer med opplysningsinnlegg om folkehelse, satt je å følte meg ælt ænna enn opplyst. Ordlyden og fagspråket, føltes så langt fra folkehelse som mulig. Vil jo kælle meg sjøl folk, så je syns je godt kunne få si noe om min oppfattelse. Tenkj om informasjon kunne forenkles såpass, at det vart tilgjengelig for ælle. At det itte må vara nødvendig å ta flere års etterutdannelse for å få innsikt i hva som røre seg.
Såmmå følelsen får je i den politiske verden. Det er utilgjengelig på mange vis. Har stor respekt for folk som bruker mye tid i livet sitt på å engasjere seg, for at vi andre ska ha et oppegående og velfungerende samfunn. Det eneste je har litt oversikt over, er åssen det fungerer slik det er i dag. Skulle gjerne ha forstått hva forskjellen blir, om je væl meg noe ænna.
Ønsker meg: Et oversiktlig bilde over det Norske samfunn, i ordets rette forstand. Ønsker meg det visualisert, gjerne i animasjon. Slik at je med et kjapt overblikk, får et inntrykk ta hva som er helheten og konsekvensen ta valget mitt. Det bli litt som å setta opp et budsjett for familieøkomien, der det må tegnes og forklares i enkelhet. For at både store og små ska kunne akseptere helheten. Fugleperspektiv er fint! Skjønner at det er et stort og komplisert økonomisk puslespell, men je er itte så interessert i detaljer. Vil bære forstå de lange linjen. Lik å ha oversikt, lik å skjønne konsekvensen av valga je tæk, lik å vara engasjert, lik at dom som får styringa lykkes i sine saker. Ønsker meg itte kontorrekvisita, blommer og ballonger. Ønsker meg oversikt!
Inntel noen finn en enkel måte å gjøra meg opplyst og engasjert på, så er valget forsatt helt åpent for meg…
Husmorvikarn 
Legg igjen en kommentar