Å sjå angst`n i kvitaue……

Itte veit je å slags diagnose je ha, men je æ nokså sikker på at je ha en (æ under utredning) Je tru muligens ælle ha en diagnose i løpet av et liv, om vi hadde gått ælle litt nærmere i sømma. Tru itte diagnoser æ viktig førr diagnosens skyld, men den kænn vara mæ å sætta noen rammer førr åssen en ska håndtere det.

Det svinge seg godt i mitt huggu, å min kropp om dagen, ta hvilken grunn æ je litt usikker på. Det æ nettopp dæ som æ så vanskeli mæ psykisk helse, det æ itte støtt like lett å sjå å som gjør den sjuk. (Fysisk helse æ mye mer håndfast, men sjølsagt itte i ælle tilfeller.) Om en itte kjinne forvarsla på at den psykiske helsa æ ute å vingle, vitne ingen tvil når sjukdommen er et faktum. Når pusten itte kjæm lengre ned en øvre del ta brystbeinet, å lungen kjinnes ut som små erter, å den føles som noen stå å skvise brystbeinet fra innsia, det suse i huggu som om du skulle ha reist deg litt førr fort, å hjerteslaga høres kjinnes i hår ei celle ta kroppen(gjerne litt urytmisk) noen gonger stivne ælt å det nytte itte å røre på seg, hjernen slutte å ta i mot kommando……da æ gode råd dyre. Å det mangle itte på gode råd, det æ bære så innihampen utfordrende å ta dom i bruk, når det stå på som værst. Det æ lett som fett når fornuften råde, å væta akkurat åssen ting ska gjøras, men å overføre det tel minutta å tima det hærje føles nesten som en umulighet. (detti æ mine symptomer, å itte fasitten på åssen andre føle det)

I huggu mitt æ det stinn brakke hele tia, det æ fullt ta tanker som kjøre sentrifuge…..når en tanke er brukt opp hell gjennomført, kjæm det en ny som je tru æ kjempeviktig at få oppmerksomhet. Den tanken hell oppgaven kænn vara nokså liten å unødvendig, men enda den ha gått igjennom systemet(også kællt sentrifugen) blåses den opp tel no kjæmpedigert å kjæmpeviktig(detti æ altså en følelse) Når tanken æ overdimensjonert, plasseres den i ei nokså lang kø ta andre overdimensjonerte tanker som vente på å bli tatt hånd om. Detti æ et typisk stress symptom! Fornuften si meg no ænna, men når huggu æ sprengt ta tanker, bli det nødvendigvis liten plass tel fornuft…

Oppgaven behøv itte å vara så mange førr å førr å bli stresse, førr det æ tomrommet i mellom oppgaven som utløse stress. Å vara travel æ itte det såmmå som å stresse. I detti tomrommet bli det god tid tel å bekymre deg førr neste oppgave(som nå ha vørti enorm)Det viktige bli da å kåmmå seg førrbi denni oppgaven, førr på andre sia ta den ska det bli roligere perioder………men neida. Lykken æ kortvarig å nye oppgaver stå førr tur. Denni evige jakta koste itte så mange kalorier, men den koste uendelig mange timer mæ «fysiske» plage å lite nattesøvn. Det tæk å bort muligheten tel å vara tilstede……..altså å leve!

Je ha det itte slik hele tia, men periodevis æ det ille, akkurat nå æ det slik. Je væl å gjøra meg sjøl enda mer sårbar væ å dele, men syns det æ så ufattelig viktig å væta att vi ælle har ei psykisk helse, å den kænn umulig vara like fresk hele tia. Å det æ helt greit å trenge hjelp innimellom. Tenkj om vi skulle ordne opp ælt sjøl, når den fysiske helsa svikta…….å vi itte skulle kunne si det att noen førr at vi vart sett på som litt rare…. Vi væl itte å slags fysiske sjukdommer vi få, å tru meg vi væl itte å slags psykiske sjukdommer vi få hell. ( en sænnhet mæ modifikasjoner, om en tæk mange hensyn)

Je ska vara mæ å lede Verdens dagen førr psykisk helse i Ringsaker neste onsdag(Prøysenhuset) og håpe det æ mange som møte opp. Det æ viktig at psykisk helse (god eller dårlig) få mange ænsikter. Detti gjeld nemlig hvermannsen!

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Tia kjæm, å tia den gå, men å mæ akkurat nå?

Det æ vel ittno som stresse meg mer enn tid, vara seg dårlig tid, god tid, lita tid, tidløs tid, mellomtid, riktid tid, tidsnok, lang tid, idealtid, endeløs tid, hell NÅ tid….Tenkj om je hadde klart å leve en ørliten dose tel i nåtid, da hadde je sløppi fryktli mye dobbeltarbe. Je lev nok itte så mye i fortid, da hukommelse æ noe je æ dårlig stelt mæ….om det æ førr å førrtenge det, hell om det æ slik at det eldste dætt ut da det bli fullt ta nye tanker veit je itte. Mitt talent i tid, ligg i framtid, ei tid je itte rå over, men desperat prøve å kontrollere. Je ligg stadig et hesthuggu(egentlig hele hesten..) framma meg sjøl. Det planlegges å systematiseres oppi huggu, tel det nærmest føles som komplett kaos. Itte så rart da je æ i nåtid, men huggu æ i framtid. Noen gonger sitt huggu midt fast i fortid, en tilstand je itte æ så gla ti. Det æ lett å sitta fast i fortid som itte æ så lystbetont, da tanker ha lett førr å knytte seg opp mot følelser, å en følelse tæk tid å overmanne. Da æ det tid førr ettertanke….kun en førrnuftig tilstand om den brukes tel å endre ting tel det bære i tia framover. Bære je få unna denni vika nå, så ska det bli litt bære tid…..det ha je sagt i mange år nå, å plutseli så ha poden min gjort unna sjå år på barneskolen, mens je ha vente på litt bære tid…….Da byne je å tenkje bakattover i tid, å mimre over ælt som je veit ha skjedd, men itte nødvendigvis ha vøri tilstede i. Å vara tilstedeværende i nåtid, æ en nokså krevende øvelse å bli god på, men som ælt ænna kænn det gudskjelov øves på. Tia æ jo bære akkurat NÅ, Å NÅ, Å….NÅ. Dæ je skreiv på fyssten ta innlegget æ oppbrukt tid som je vælte å bruke på akkurat detti. Livet kænn bli ganske langt å innhøllsrikt, om en få mæ seg øyeblikka. Da lyt nok hele sanseapparatet skrus på å benyttes i sin helhet oftere. Tru det hændle mye om mot å leve i nåtid, mot tel å slæppe tak i kontrollen på framtia, som sjelden bli som planlagt, å sjelden bli gjenomført som planen uansett, men som tæk enormt mæ plass i huggu, å utvikle seg som stress. Mot tel å slæppe tak i fortia, å ha tru på at ting kænn førrandre seg inn i ny tid om vi vil det. Tenkj å mange signaler vi gå glipp ta, førr att vi tanka våres æ plassert i ett ænna tidsromenn vi sjøl befinn øss ti. Nå om dagen gå det i beising ta hus, å avslutninger ta ælt som kænn avsluttes, ei tid som føles litt sprengt i huggu. Mye å husse på, å mye å bli ferdig mæ tel et bestemt tidspunkt, å skulle det kåmmå på uforutsette ting som besøk hell en invitasjon(åsså kjent som tidstyver) i en slik periode, bli je nesten mænnevond, førr att noen førrstyrre den nøye planlagte framtia mi, som æ fylt så det tyt utatt både i fortid å framtid…….mulig det æ akkurat dæ som æ tidsklemma. En førrferdelig følelse ta å bli skvise……det værste æ at det meste æ sjølpåførte faktorer. Hadde je itte gjennomgått ælle tinga som ska skje framover i huggu fem tel ti gonger daglig, hadde det sannsynelig vørti att mye tid tel å vara tilstede. Det øves på å detti inni huggu mitt, mens je førtsatt prøve å henge mæ på utsia, uten å vara overansvarlig førr att ælt ska gå bra…..je ha fortsatt att litt tiltru på dekk andre å 😉


Å vara blåkopi ……

Ha dekk noen gonger vørti rivi mæ ta glansfulle retusjerte bilder på framsia ta ukeblar som nærmest låvå att du ska bli sjå`n like dænn ut, bære du kjøpe deg litt foundation???? Førr dekk som itte veit å foundation æ, så æ dæ som en slags tynnsparkel som brukes i ænsiktet førr å slette ut sprekker som natulig oppstå i takt mæ at du eldes…om du eldes da vel å merke, førr det virke itte som det æ naturlig å eldes mæ stil lengre. Je ska låvå att det trengs mer enn foundation førr å få meg tel å ligne på ei slik ukeblad dame…….Mæ et kjapt overblikk uten klær, kænn je slå fast att puppa mine ha inntatt en slags depressiv høldning mæ tendens tel å førrsvinna under arma væ liggende stillinger…..dom ligne overhode itte på no je ha sett i ukeblad no gong, der brystvort`n ser ut som oppstopper nåsår såmmå å slags positur dom æ i…….spelle visst ingen rolle om du ha amme hell itte, puppa æ like fine……Om je tæk en kikk lengre ned på kråppen min( itte førr att je ha sjangs tel å sjå ælt ovantel, da må det speil tel førr å få fullstendig oversikt)……da ser je itte en flat maga mæ navel på midten, je ser faktisk magan som et slags kvilebrett førr mjølkemaskinen som da befinn seg på et nivå høgere enn magan……….men det ligne på en å såmmå kroppsdel egentli. Navel`n min må je jobbe litt førr å finna, førr den ja sønki innover i kroppen ta en eller ænna finurlig grunn…..Nederst på magan(om det kænn defineres på den måten) der finns det ei rekke fartsstriper som på en måte vise væg tel det æller helligste(je væl å sjå det på den måten)…..Det æller helligste æ itte ællti like lett å finna fram tel, da bikinilinjer kun æ førr folk som bruke bikini ha je tenkt……bruke badeshorts je, å da kænn je slæppe det litt lengre. Kråppshår generelt æ viss litt ut førr tia, noe je slit litt mæ å følje opp, da det vise seg att det gro raskere å i større stivere mengder jo mer du prøve bli kvitt det…..æ det itte rart att vi tæk bort dæ som skapa følelser i huden, å som beskytte øss mot ulumskheter?????……men det æ klart viktigere å sjå ut som fysstesia på ukeblad….. Om je æ hældi å føle meg skikkelig mjuk i kråppen, så tæk je en shinerunde på beina mine, men no så slitsomt når en ha maga som nekte å fløtta seg når du ska prøve å få overkråppen tel å møte den nedre delen……puhh…….men mæ fare førr å virke ustelt så presse je meg gjennom det….. Å så va det håret da, som da ska vara fyldig glansfullt å helst dænse tjukt nedover ryggen som et slags tova ullteppe fra en eksklusiv butikk…..Mitt hår dænse itte akkurat, men ætter tre slags hårpodukter, hårføner å rættetang, så ligne det kænskje itte på ukebladdama, men noe mer i nærheten ta hallodama på NRK, itte gæli dæ hell. Ænsikte ska helst vara stivt å rynkefritt, mæ åpent blikk, fyldige lepper, å en liten søt nåså fint plassert i mellom to høyreiste kinnbein……….je må nok stramme tel nakkeskinnet førr oppnå en tilsvarende effekt…..nåsnån min æ mer som en hoppbakke mæ kul`n midt i bakken, å itte i unnarennet, men je puste greit……Høres itte ut som det stå helt bra tel mæ meg nå antageli, men joda je ha det bære enn noen gong, å ha skjønt att je itte hverken orke hell treng å vara blåkopi ta noen som helst! JE Æ ENESTÅENDE mæ ælle mine særegenheter, å byne å like å vara Original! Æ det itte rart å opptatt vi kænn vara ta merkevarer som Coca Cola, Levis, BillaBong, Bianco, Tine smør, Kjøtt fra Gilde osv……da ska det vara originalt, å mæ kvalitet………men når det kjæm tel å vara mennesje, så virke det som det æ viktigere å vara blåkopi enn Original…………je tæk mot tel meg, førr å itte læ meg totalstyre ta en verden som æ rimelig ute å kjøre når det kjæm tel verdier…….prøve å stole på, at je æ en ta dom som kjæm tel å sitta att mæ respekt førr meg sjøl. Je ha ittno i mot pene folk, men å som gjør folk pene kænn nok diskuteres……Ha sagt det før, men vi miste instinkter vi æ født mæ, førr vi påføre øss sjøl førrventninger som æ umennesklige……Om je absolutt sku få behov førr oppover pupper en dag, så ska je stå på henda :O)

 


I have a dream………..

Veit itte å mange ta dekk som ha prøvd å følje drømmen sin???? Bruke å spørra ælle je møte på foredraga mine om dom ha en drøm i magan……….å je ha tel gode å møte den som itte drømme om noenting…….å takk å pris førr dæ……Drømmer gjør at vi ha noe å strekke øss mot, å je tru den drømmen er dæ som er meininga vi ska gjør, men det er få ta øss som tørr………å er det som stoppe øss fra å kaste øss ut i det???? Det starte ofte mæ ælle begrensningen vi finn, vi er mestre på å leite opp ælt som kænn ta fra øss sjøl motet tel å hoppe i det. Som regel bli konsekvensen ældri så stor som vi ha gjort spådommer om på forhånd. Tru mye heng at ta gamle fordommer å autoritetsskrekk som våres forfedre vart opplært tel å ha……slike frykter ha lett førr å bli mæ videre i arverekka. Forskjella mellom folk va kænskje itte så mye tydligere enn i dag, men dom va legale……….Denni skrekken hemme øss ofte fra å kåmmå videre……….en treng itte gå mæ hatten i handa lengre førr å få lånt penger i banken ( det jobbe helt vanlige folk der å….) heller itte førr kommunen, fylke, politikere, Innovasjon Norge, Naboen, kjæresten, venner, familie å ælle andre som gi øss den frykten som stoppe øss…………je ha gode nyheter! ……….Ætter å ha møtte hauevis mæ folk de siste åra, mæ ælle mulig slags posisjoner, lønningspåsår, kjærester, klæsmerker, biler, stillingsbeskrivelser osv……. FOLK Æ FOLK…….er itte dæ gode nyheter?? Ælle folk gå på do (som ha freskt fordøyelsessystem) …..ælle ha vøri i konflikt mæ kjæresten sin, ælle ha en gong vøri babyer uten posisjoner, ælle ha vøri lykkelige å ulykkelige, ælle ha tatt vanskelige valg( sjøl om vi itte tru det….vi lik å tru at folk som er vellykke itte ha sliti no særli…den posisjon vil vi gjerne ha i fred) sjøl om noen ser større ut uttapå i form ta materielle goder, æ dom itte farlige……..Det er tel sjuende å sist øss sjøl vi er mest redd førr………redd førr å miste no, maska, venner, materielle goder, kjæresten, jobben…..you name it! Om en tørr å ta noen sjangser, så vil en stadig oppdage att det gå bra, je låvå!!! Freedom`s just another word for nothing left to lose……….den følelsen ha je opplevd å ha, å dæ er den største følelsen je ha hatt noen gong……….overveldende stor mæ et hav ta muligheter du kænn fråtse i, der ingen kænn ta fra deg no mer……..da bli motet stort! Å je ha kun oppnådd at folk respektere meg mer….. noen folk førsvinn……men dæ gjør ingenting……..det finns nye folk som passe bære sammen mæ den du egentlig er, å itte den du late som du er. Tenkj att du itte har att mer å miste, å du kunne vælja akkurat å du ville gjøra, å hadde du gjort da??????

 

 http://www.youtube.com/watch?v=xYFhWV8–io


Syndebukken må vara den største Bukkene Bruse………

Je tru vi menneskjer har et ganske stort behov førr å finna syndebukken om noe gå gæli…………..i store å i små sammenhenger………….å je er ittno likere enn andre på dæ område, førr det er en slags trøst hell tilfredstillelse i å si « hva var det je sa»……. men denni gongen vil je itte finna syndebukken førr å tilfredstille mitt eget ego, je ønske å forstå…………..mulig je er den eneste i detti lændet som kunne ha fønni det interessant å møte gjerningsmænn fra Utøya……..je har ællti hatt et enormt behov førr å skjønne åffer menneskjer gjør å tenkje som dom gjør……førr det er ællti en grunn førr at folk tæk et valg, å utføre hændlingen sine…………treng itte å vara en god grunn, men åkke ta øss veit å som er den gode grunnen???????? Vi hændle vel utifra samle erfaringer og tanker som vi ha opparbeide øss gjennom ett helt liv…..dæ gjør i allefall je, å noen ta mine hændlinger vil ællti virke noe urasjonelle hell uførrnuftig i andres auer……….akkurat førdi dom har andre erfaringer å basere valga sine på…….ingen gå frivillig bort på steikeplata å legg fingra på om dom akkurat ha brent seg………om så er det noe som itte stemme………..Je vil gjerne førstå gjerningsmænn……..itte førr att je ska gi`n noe form førr sympati, men førr å vara i forkant ta slike gjerninger seinere……………førr sjøl om vi lik å tru att hænn er den eneste galeMattiasen som er i detti lændet, så veit je at det itte er slik………….je ha langt flere erfaringer i livet enn je kjæm tel å dele …………men je vil bruke dom tel å førstå andre…………førr je veit at vi ælle er i stænd tel mye mer enn vi lik å innrømme, om livserfaringen våres trigge tel sjuke hændlinger…….Je håpe vi kænn bruke dessi grusomheten tel å forebygge…………..det er en grunnleggende jobb som vi itte kænn late som vi itte har ansvar førr……..Syndebukken førr hændlingen på Utøya er kun en opplagt mænn………….itte politiet, hell ambulansepersonell, hell eiern ta garn på Rena, hell dom som solgte gjødsel osv………..det finns en syndebukk ……….men førr att en syndebukk ska oppstå, må noe ha skapt`n……….å åkke ha ansvaret førr dæ???????? Denni mænn ha en gong vøri en liten baby som hadde såmmå utgangspunkt som ælle nyfødte har i noen sekunder…….før miljøet rundt starte påvirkningen sin………..såvidt je ha oppfatte har denni mænn ei oppegående mor(å enn dæ måtte vara) hænn ha itte vøksi oppi ett typisk ekstrem hemat mæ misbruk og mishandling (uten att je kjinne tel detalja.) ………dæ vil vel si at samfunnet (dæ er øss dæ) ha litt ta ansvaret førr att noen væl å tru på en så ekstrem idealisme????? Hva er det som gjør at folk væl en så ekstrem retning, å tru at det eneste riktige å gjør er å følje den helt ut??? Je vil så gjerne førstå, førr å kunne bidre tel at samfunnet itte kreere slike ekstreme menneksjer som tæk slike vanvittige valg………….je ha enormt mange tanker rundt detti, å tru neppe je klare å vidreførrmidle tanken mine uten å støte noen på turen…………..men je tru itte att gjerningsmænn fra Utøya er den eneste mæ slike ekstreme tanker………dæ er naivt å tru………å det vil itte si at je itte ha sympati mæ dom som ha hatt enorme tap……ælle syns vi detti er en tragedie………….men vi som itte ha miste de nærmeste ha mulighet tel å gjøra en endring i etterkænt……..


Vægen videre………….

Veit itte å slags følelse som ska få råde………..Je æ akkurat hemat fra 9 dages ferie i Telemark mæ familie å gode venner…………en ferie som vil sitta godt fastspikre i kråpp å sjel lengi……..den bynte så fint mæ gode venner å mye latter, god mat, seine kvæller, kortspell, å krabbefiske…………..men endte så utruli tragisk………….tragisk på mange vis, å je sitt att mæ ett virrvarr ta følelser som kjæm tel å ta litt tid å plassere å bearbeide……je æ ofte litt sein på reaksjoner, å få ofte reaksjoner som itte passe mæ dæ som bli presentert i offentlighet og sosiale medier……å dæ æ vanskelig å takle tel tider……je ha itte felt ei tåre enda, men gå mæ en konstant klomp i magan å veit att reaksjon kjæm, bære je få vøri litt i fred mæ tanka mine………..Førr je få voldsomt mange tanker, å noen vil sikker bli skikkeli provosert ta dom……..men det spelle ingen rolle førr mine tanker æ mine………je ha søtti å værke ætter å få skrive noen ord, førr det bruke å hjelpe når huggu bli kaotisk………Den fysste følelsen som tok meg va itte sorg……………….men je vart kvalm å redd………..itte redd førr gjerningsmænn…………men redd førr ælle volsomme reaksjona som oppsto i medier ta ælle slag…………….je vart redd når mange begynte å dømme folk før vi visste åkke som sto bak dessi sjuke hændlingen…………..det bli ugrett førr meg når dommen kjæm føre saken æ belyst fra ælle sider…..å dæ tæk tid……å det viste seg att gjerningsmænn va helt en ænna en fysst trudd……..je førrsvara overhode itte den som ha begått grusomhetom, men je nekte å bli mæ på ei hatbølje…………Førr akkurat hat er det som ha vøri drivkraften tel denni mænn…………..en mænn mæ vrangforestillinger om virkeligheten……………ane itte om mænn kænn vurderes som sjuk…….mer iskæll å beregnende……….mæ ekstrem tru på sin idealisme(Det er dessverre slik idealisme kænn ende når den som har trua miste feste i virkeligheten) …….. att det er en mænn som ha utført SJUKE hændlinger æ det ingen tvil om………….Førr meg så er det viktig å tenkje høldninger å hændlinger i en slik sak å…………..Førr det er hvilke hændlinger vi utføre som avgjør åkke vi er……åssen høldninger vi ha vise andre å slags verdier vi ha …………..Raushet er en av mine kjerneverdier, å bli enormt viktig i en slik situasjon………….raushet er førr meg en forebyggende verdi……………….å førr å forebygge lignende hendelser, så er je overbevist om at vi må vara mer rause mæ næn……..itte bære denni vikua, men resten ta livet…………….førr je æ redd denni sympatibølgen gli over( Je håpe je tæk skammeli feil……) Je håpe vi vise mer raushet når vi ser bygdeoriginalen på gata som vi kænskje bruke å glise litt ta å vitse litt mæ når`n passere på gata, læ`n få vara i fred ………je tenkje raushet når vi ha et asylmottak i nærområde som borde ha vøri mye mer inkludert………je tenkje raushet når noen ha gått på en smell å tatt noen litt ugreie valg å vi andre veit så mye bære…….mer raushet når noen er tjukkere enn andre………..når noen er lågere utdanne enn andre osv……..osv…….raushet er å itte forhåndsdømme før vi veit, å tolerere att vi er ulike mennekjer……………førr der æ det mye å gå på. Å ælle kænn nok gå en runde mæ seg sjøl i blænt…….håpe vi kænn hjelpe næn å minne på om når det bli mangel på raushet å toleranse…..førr det æ fryktelig fort gjort å glømme……det er helt klart viktig å vara mæ på symbolhændlinger som ha vøri de siste daga, men enda mer viktig på vegen videre………høldningsarbe æ tidkrevende, men helt nødvendig…… hverdagsraushet er noe ælle kænn bidra mæ, men som kænn gi store gode endringer i riktig retning……….je ska stoppe her, førr je ha enormt mange tanker i huggu nå, å itte ælle egne seg å dele………førr je er itte ælltid i flyt mæ omgivelsa mine. ……..Om hundre år er ællting glømt er det noe som hette………….derførr så enormt viktig å gjøra endringer mens vi er tel………….Varme tanker sendes tel dom som gå år i møte mæ sorg………en sorg je itte er i stænd tel å sætta meg inn i……………

Air….

Nella Fantasia…….

 

 


Ingen motstand ingen framgang.

Je ha fønni ut att je er i størst utvikling når ting gjør litt vondt, å motstand er tilstede, men det skulle jo bære mangle, ingen friksjon ingen framdrift, dæ er jo vitenskapelig besvist tel og mæ R = \mu N \,
Om livet skulle føles bekvemt tel en hver tid, ville itte så mye ha skjedd. Je ha jobbe mæ ett ganske stort antall bedrifter de siste åra, å dæ som går att i absolutt ælle bedrifter som en utfordring hell ett problem som det å kænn kælles, er OMSTILLING!!!!! Et ord mange få gåsehud og grøssninger ta å høre. Kjett å få ett dårlig fohold tel noe som je vil si er uungåelig, å som er vedvarende i større å mindre grad livet ut, itte bære på arbesplassen, men i like stor grad privat. Livet er jo en diger omstillingsprosess. Det kænn kåmmå i større hell mindre varianter, å noen føles mere smertefulle enn andre. Å skulle omtstilles på en arbesplass, vil mest sannsynelig bety att bedriften er under utvikling, itte sikkert det er i riktig retning, men førr å finna ut om en er i riktig retning må en tørra å ta noen sjangser sjøl om motstanden er stor, omveger vil i allefall gi opplevelser og erfaringer som er nødvendig førr å utvikle seg videre uansett retning. Uttrykket je ha hørt mest er: «det va mye liker her før». Mulig det va bære før, men hadde ting vøri akkurat som før, hadde bedriften antagelig stått att mens resten ta verden drog videre, itte så lett å overleve da. Omstilling er itte satt i gang førr å vara jævli mæ de ansatte, det er førr att de ansatte ska kunne fortsatt ha en arbesplass å gå tel. Det er viktig i en slik prosess å skjønne att ælle ha vi ulik modningstid, å noen treng lengre tid på å takle motstanden som det nye føre mæ seg, tålmodighet fra begge sider er helt nødvendig, men muligens itte det enkleste å få tel. Her som på mange andre stadier i livet, er raushet en god verdi å ha. Det hændle om innstilling førr å få tel en enklest mulig omstilling. Møt det ukjente mæ raushet, å tenkj att du er under utvikling. Plutselig så er det ukjente det kjente, å du ha hoppe noen steg framover. Je væl å tru att framover er en bære plass å vara enn bakover, der påvirkningskraften er lik null…