Arbesfolket mitt.

Da vi var små var det god rutine heme på Skogvang. Det hette Skogvang, tomta der mine foreldre bygde seg hus i 1978. Far min var industriarbeider, mekaniker og i ung alder lakkerer. Hår eneste dag sto’n far opp fysst heme at øss. Je trur klokka var halv sju omtrent. Da hørte je den såmmå ramlinga. Utpå kjøkkenet å setta på kaffekjelen på kok, førr å spara litt tid.

Lyden ta gårdagens hårsveis under springen, og en svarv under arma med det sprøkne såpestykkje. Et nokså nedsprute bad, vitna om det når vi tok over stafettpinnen. På att med oljete blåbukser med lommer tel diverse. Husser godt mors eder og galle ved metallbiter i vaskemaskina, og uttømte arbeslommer. 

I mens, en rask tur på badet, rommet med bronmarmorerte plater på vegga. Det var moderne å etterligne eksotiske interiørmote fra sydeuropa på den tida. Hår mårra kunne a mor å’n far vakne tel tapet med sandstrand og palmer, i fotenden ta senga. Unners på om det gjorde inntrykk hår mårrå, hell om mårråtåka lot det gå hus førrbi etterhårt.

Dampen ut ta tuten på kaffekjelen perfekt timet tel endt mårråsstell. Tolv strøkne skjeer med kokemalt, en rørerunde med spiseskjea, og fem minutt trekking. Det var akkurat nok tid tel å smøra kakublingser, som fylte den etterhårt særs bolkete matboksen i blekk. Førr meg ligna det matboks ta sølv og je syns den var skikkelig kongelig, og den var større enn min. Husse itte helt å’n far brukte som pålegg, men je tippe svartpølse var et alternativ. 

Kaffe på termos og matboks under armen og ut i en eller ænna bruktbil. Lyden ta motor som stadig vart fjernere. Eimen ta såpestykkje og deodorant hang i rommet når vi sto opp. Det hang ofte lenge i, da deodorant før kom ut fra sprayflasker. Fantes itte roll on den gongen. (tru je)

Kænn itte gjengi eksakt å’n far fylte arbesdagen med, ænna enn at’n stadig fant opp nye installasjoner, men lufta ta fett, metall og småsvidd vinkelsliper, var lett å kjinne att ved endt arbesdag. Det skjedde mer enn en gong at’n kom hematt sveiseblind, eller med metallspon på aua. Det var sjelden gode æftar og netter på Skogvang da. Men det var rætt opptatt mårrån ætter, antagelig med mer passende look, med solbriller tel tapetet med palmer og strandsol…

Mor jobbe heme tel vi vart sjøldrevne småmenneskjer. Den jobben er lettere å beskrive, førr den såg vi mer ta. Mor mi satt ældri stille og dreiv dank. Hu arbe langt utover åttetimers dager, og je trur itte pausen var på en halvtime, men hu klaga ældri. Det gjorde ingen ta dom. Lite penger, tre onger, husbanklån, nybygd hus, ei arbeiderlønn, men dom fortsatte hår eneste dag. Såmmå rutina. Og når det var «fri» så arbe dom heme. Dom likte å hølle på. Det smitta over på øss. Vi likte og å hølle på. Slik lærte vi mye, og vi hadde noen å sjå opp tel. Hår dag, såmmå rutina. År etter år. Mor har akkurat pensjonert seg etter et arbesliv heme og i barnehage. Far trappe ned tel pensjonslivet, det er hardt å gi slepp i en rutine, som har høldt livet gående i en mannsalder.

Takk førr innsatsen, moralen, rutinen og lærdomen begge to og gratulerer med dagen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: