Det er mange slags måter å føle seg hjemme på.
Det kan være seg rent geografisk. Landskapet, lyset, stjernehimmelen hvor Karlsvogna viser seg over et kjent fjell akkurat på julaften. Der fullmånen stikker opp bak de samme grantrærne og gir deg søvnløse netter. Der solnedgangen må oppsøkes. Lyden av øredøvende stillhet, eller lyden av måkeskrik og lukten av tang og tare. De kjente svingene på veien, som du kan kjøre i blinde. Blomstringen langs barndomsstien, som kan vise deg årstiden uten kalender.
Røtter, hvor er du fra?
Ikke bare rent fysisk. Men hvilke verdier du er rustet med. Hva slags musikk ble spilt for deg. Har du en forfatter som har orientert språket ditt i en bestemt retning. Den litt stille, men snille butikkdama i rød vest, som alltid stakk til deg en tyggis på tur hjem fra skolen. Lynnet på folket ditt, være seg temperament og saftig høylytt språk, eller stillferdighet. Et usikkert lite samfunn, med persienne-kikkende bygdedyr, der skammen henger like høyt som utelyktene. Der forfedrene dine la ned sin svette, sine gleder og sorger. Historiene fra fordums tid som blir delt under ei kjøkkenlampe. Som er en del av din livsvev. Der du som lite barn fikk sitte på et bestefarfang og spise uten bestikk.
Hjemme, et sted å høre til.
For noen er det ikke alltid familie som føles mest hjemme. Kanskje er det hos noen med en myk utslitt sofa, som en varm klem i velur. Der det er lov å slenge beina oppetter veggen. Der maten alltid står på benken, for alle – til å forsyne seg selv. Et sted der du ikke trenger å forklare eller forsvare, bare være. Sammen med noen som favner deg i alle sinnelag. Et sted du sover og er trygg og våkner med teppe godt bredt rundt deg. Der avvisningen ikke finner sted.
Hjemme i egne følelser.
Innimellom kan det være fint å stikke hjem, til følelser som ikke ligger tjukt utenpå hele tiden. De følelsene som kanskje er aller mest hjemme. Der få andre, eller ingen, får innblikk, men som er deg – fullt og helt. Der politisk korrekthet er ignorert og forventninger ikke blir invitert inn. Og der du kan tillate deg variasjonene i eget indre landskap. Bare hvile i eget jeg.
Legg igjen en kommentar