Apropos Tømmerstokk…

Denne historia er allerede tre år gammel. Og like dagsaktuell, siden jeg skal opptre i morgen og kjenner meg lett igjen i egen erfaring. Les, lærer tydeligvis ingenting av tidligere egne erfaringer.

Jeg har ei venninne. Hun er tjukk. Jeg er også tjukk, men ikke så tjukk som henne. Min søster ei ikke så tjukk som meg. Jeg syns hun er slank, men selv sier hun at hun har lagt på seg. Mor hadde alltid for stor mage. Hun kalte det «Skalimage». Visstnok en arvelig belastning fra familien Skar som har i følge min mor tynne bein og stor mage. Far sin familie har ikke utpreget tynne bein. Jeg fikk helt vanlige bein, men syns kanskje magen er i overkant stor. Puppene også forresten. Mange menn og sikkert noen damer også syns det er fint med store pupper, så da har jeg liksom en fordel plutselig. Og med store pupper, så få magen mindre oppmerksomhet. Jeg fikk en gang kompliment for at jeg har så fine ører. De hadde jeg aldri hatt et forhold til før noen gjorde meg oppmerksom på at de blir lagt merke til.

I morgen skal jeg synge sammen med Hell On Heels på Tømmerstock. Så de to siste dagene har gått med til en del tanke-kjør rundt klær, smykker, sko og sminke. Eller, det har foregått lenger enn de to siste dagene, men det har eskalert nå som det nærmer seg. Jeg har en idé om at jeg ikke bryr meg noe om hva folk tenker om hvordan jeg ser ut, men det er et ekstremt stort selvbedrag. Jeg tenker innimellom ikke på stort annet. Jeg vil gjerne framstå som trygg og uanfektet av hva andre gjør og tenker. Innimellom så klarer jeg det, men det er ikke normalen. Vi har diskutert over Messenger i lang tid hva vi skal ha på oss.

Etter en skikkelig kles-brøler på Prøysens 100 års jubileum, har vi fått en større bevissthet rundt hvordan vi ser ut som gruppe. Så i morgen vil det bli lite overlatt til tilfeldighetene. Til og med satte vi av tid etter en øving, for å prøve disse antrekkene som skulle sikre oss fra samme fadese.. Jeg falt til ro noen dager over felles avgjørelse, før jeg begynte å tenke nøyere igjennom hva jeg hadde valgt. Konklusjonen ble raskt fattet. Å ha kort kjole og stor utringning er altså ganske drøyt når man har fylt to og førr. Ja jeg har ganske fine legger, men når skjørtet når til midt på låret, og folk sitter og ser nedenfra og opp, blir jeg plutselig veldig opptatt av innsiden av lårene mine, som har inntatt en litt hengete variant.

Hamar og Brumunddals butikker ble saumfart for å redde situasjonen. Oppdraget ble å finne en «shorts» med blondekant jeg kunne ha under skjørtet om noen skulle være så uheldig å se oppunder. Ingen «shorts» å oppdrive. Katastrofe-følelsen begynte å ta meg på alvor. Og med tanke på de to andre syngedamene som skal stå på samme scene, var det bare å sette igang plan B. For i mine øyne er disse to feilfrie og sexy. Lange ben, flate mager, akkurat passe store pupper osv… Ny runde på CC og jakten etter noe helt annet ble iverksatt. Kul, kul det er liksom min greie. Om jeg kan finne som som er kult, så kan liksom de andre være sexy. Vi trenger jo ikke dekke samme feltet. Så da ble det bukser. Bukser som ligner på skinn. Åltrange saker som avslører mye om man følger nøye med. Litt trang i linningen, så problemet fra hengelår flyttet seg nå opp til mage skviset opp mot puppene. Jeg tok en liten peptalk med meg selv og bestemte meg for at noen må jo faktisk gå fram med et eksempel å vise at alle kropper har livets rett, selv på ei scene. Fornøyd med at modenheten fikk seire, gikk jeg ut av prøverommet for å vise frem buksa til ekspeditrisa. Hun kunne meddele at buksa satt som et skudd, men at jeg kanskje burde kjøpe en sånn kropps- shaper?! Faan altså…selvtiliten i et mageplask og usikkerheten rundt plan B fikk feste. Ba om å få henge av buksa til dagen etter. Lurt å tenke seg litt om. Kanskje det første antrekket ikke var så dumt likevel. To minutter før stengetid, småløper jeg inn igjen i butikken med buksa og kjøper det i et øyeblikk av galskap. Har egentlig ikke penger til den heller, men kjenner at den krisa får ligge. Det blir ingen kropps-shaper på meg.

Jeg drar tilbake til Wenche som er mitt herberge på Hamar, og forteller litt arrogant og oppgitt om ekpedetrisa som hadde foreslått å dekke til den bulende magen. Makan liksom. Som om ikke jeg er modig nok til å vise fram kroppen min i all sin prakt?!I dag våknet jeg med lyden av ekspeditrisa i mitt indre lave selvbilde som fortsatte å gnage om den utstående magen. Enden på visa er jo nyinnkjøpt kropps-shaper som skal både løfte og støtte. Blakkere enn før og litt usikker på om morgendagen er berget, har jeg altså komplett antrekk pakket ned til i morgen.(Det første antrekket er også pakket ned, sånn i tilfelle jeg ombestemmer meg i siste liten) Så da er det bare å håpe at dette utgjør en voldsom stor forskjell som står i stil med innsatsen og investeringen…Sånn for ordens skyld må jeg minne om at det er musikk vi skal levere i morgen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: