Livet er ikke bare burde burde!

Forrige uke ble Verdensdagen for psykisk helse med temaet «Hverdagsstress, senk skuldrene og se hverandre» markert landet rundt, også i Ringsaker. En god arena for å dele og synliggjøre noe som angår oss absolutt alle. Vi er alle bestående av både ei fysisk og ei mental helse, begge vil i løpet av et liv bli berørt av og ikke være i like god forfatning. Det trenger man ikke være rakettforsker for å forstå. Det er alikevel en lang vei å gå for at dette blir et tema som vi kan snakke om med like stor letthet som den fysiske helsa.

Noen modige sjeler tråkker vei for andre ved å vise sårbarhet og gjøre det mer legitimt og ikke strekke til, dèt bør verdsettes høyt. Ei klok dame jeg kjenner ga meg et nytt begrep i vokabulæret denne uka, `burdhisme`. Den hismen muligens flest av oss er involvert i uten at det er definert eller vi bevisst har valgt oss inn i. Jaha kan du kanskje tenke, men jeg er ganske sikker på at du har vært, eller til tider er en `burdhist`.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjent på følesen av å burde noe. Burde jeg ha skrevet innlegget på dialekt fordi det forventes, burde jeg ha vært morsommere for å opprettholde interessen, burde jeg ha skrevet et annet tema som er mer lokalforankra, burde ikke ha spist så mye i går, burde jeg ha tatt inn hagemøblene før snøen kom…Dette er burdetanker jeg har rukket å tenke før andre kaffekopp på mårran i dag. Jeg har vært og kan til tider være slave av alt jeg BURDE ha gjort, men har blitt bedre på å «gi mer faan» som Per Fugelli så godt skriver om. Det er dét jeg burde gjøre mer av! Dette er typisk hverdagsstress som jeg vil tro flere enn meg kan kjenne på.

Prestasjonssamfunnet er et stadig omdiskutert tema og det må ropes høyt og lenge før endringer tvinges fram. Og den som må starte ballet er jeg! Dessverre finnes det få andre alternativer til endring enn i sitt eget påsyn. Som mange andre har jeg pekt utover for å finne synderen av min innimellom labre mentale helse. I streben og leten har jeg ikke kommet meg videre og blitt sittende igjen med skjegget i postkassa, ikke hvem som helst sin postkasse heller, men min egen.

Får stor medfølelse for kommende generasjoner som skal etterfølge alle disse burdetingene som de får kjennskap til i alt for tidlig alder. Tror ikke kravene var noe mindre før, men de var annerledes. Om trykket blir lagt på hvem vi er og ikke hvor mye vi prestererer, ville vi kommet noen steg videre. Jeg savner at det er tillatt å være opprørsk, at ungdom stritter i mot det vi voksne prøver å rådgive dem igjennom. Kan ikke si jeg heller er så god på å ta i mot råd fra andre, må dessverre smertelig gjøre mine egne erfaringer. De blir det de ser, ikke det vi forteller dem!

Å dele sårbarhet bidrar til et samfunn der ulikhetene og likhetene dyrkes fram, slik at det er mulig å kjenne på tilhørighet og tilstrekkelighet i større grad enn slik det er nå. I bunn og grunn har vi like behov, et av dem er å bli sett.

Senk skuldrene, se hverandre!

Advertisements

One Comment on “Livet er ikke bare burde burde!”

  1. Mari sier:

    Nikker og er så enig med deg etterhvert som jeg leser nedover 🙂 Du er klok 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s