In your Face(book)!

Ikke vet jeg helt hva som skjedde. Plutselig tar jeg meg sjøl i å ergre meg over både det ene og det andre. Småting som brått virker store og viktige, som pepperkakehus, andres kronikker, rundkjøringspynt, kommentarer, andres bikkjemøkk osv…I min villeste fantasi hadde jeg ikke drømt om, at akkurat bikkjemøkk kunne engasjere både bygd og by i hete diskusjoner, men joda! Det kan nesten virke som krigføring har nådd en ny dimensjon, som ingen skjønner konsekvensen av enda. Det er faktisk skikkelig ugreit at folk ikke kan dressere kattene sine til å pisse på egen trapp, eller det som verre er, at folk ikke kan bare holde middagen sin for seg sjøl. For å ikke snakke om alle som , spiser sunt, går kilometer etter kilometer i både høy og lav hastighet og legger ut før og etter bilder av livstilsendringer.

Har dere forresten lagt merke til de som legger ut slike søte bilder med livsvisdoms-sitater på, som liksom er sjølopplevd? Right! Også har vi de som er skikkelig intellektuelle, som aldri tar en tullete test, eller deler søte bilder, men som framstår som superbevisste smarte typer… særlig! (De tar tester i smug, jeg er helt overbevist)

Så har vi de som aldri synes, men som får med seg ALT. De som syns det er fryktelig irriterende med oss som legger ut noe hele tida. Hva fanden skulle dere ha gjort uten oss? HÆ? Sittet og bladd gjennom ingenting, dagstøtt?… «Du er jo så ofte på, er det noen som sier. Hvordan kan du vite det lurer jeg på, når du aldri er der sjøl?»

Så har vi terrorgruppa ala bygdedyra! Udyra som sitter parat til å meie ned hvert et utspill fra andre. Akkurat som rovdyr, som venter på noens svake øyeblikk, så de kan få angripe. Tema spiller igjen rolle så lenge de kan få tatt knehasen på noen. Antagelig en svært fornøyelig følelse. Tror nesten det er en egen gren dette med sure oppgulp for å øke sin egen sjølfølelse….TA EN NEXIUM!

For å si det slik, jeg kunne antagelig ha blitt innlagt om jeg virkelig skulle bruke all tida mi på å leite opp feila til alle som ikke er akkurat slik som meg på Facebook. Det er nemlig like mange muligheter til å irritere seg der, som det er folk. Er det mulig å tenke seg, at vi kan velge å la være å irritere oss over hva andre gjør? Fenomener som har levd i årtier er ikke så ulike dagens, men i dag får vi det midt i fleisen, Fleisbook. Det blir så tydelig, uggent tydelig faktisk. Så lurer vi på hvorfor unga våres mobber?

Det fine med Facebook er at det finnes tekniske filtre, muteknapper og logg-ut muligheter. Den virkelige verden tilbyr dessverre ikke slike fasiliteter.

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

Kardemommeloven

Husmorvikarn vil med dette ønske dere ei inkluderende jul, takke for i år og logge ut for denne gangen!

8 kommentarer om “In your Face(book)!

Legg til din

  1. Som vanlig – du ruler.
    Og jeg er så enig at det smeller herfra og tel ‘Dovre. Og lenger.
    Og det er jo en grunn til at vi både ler og griner av detta, tatt på kornet så gjenkjennelseseffekten ljomer.
    La ut bilde av en steinmur jeg har ønska meg og som er på plass – fordi jeg var så glad. Men da er jeg facebookperfekt da,… var det et par som sendte en seriøs melding i innboksen. 🙂 Men da veit jeg i alle fall det. … jaja! God førjul!!

Legg igjen en kommentar til Marit Hjelmesæth Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: