Harby`n itte bære dagligvare, men en følelse.

Fysst å fremst må jeg få gratulere så mye med ny butikk!

Je kjæm telbarsatt tel den nye, men nå ska je gå noen skritt bakover. Min hukommelse er litt selektiv å noen gonger når je ska gjennfortælja å som skjedde fra je va lita, kænn både interiør å tidsrammer avvike litt fra virkeligheten, men je prøve lell.

Klare itte å husse mitt æller fysste møte med Harby`n, men det som dukke opp er Riegel sjokolade. Blå å rau…Lufta ta nykværne kaffe, nesten litt såmmå følelsen ta den lufta som`n få ta julekvæln. Nostalgi samle i ei kvenn. Husse godt je fækk lov tel å tømme kaffebønner oppi kvenna, å feste fast klypa tel påsån som skulle henge under, nesten eksotisk førr ei jinte fra Ring.

Ferskvaredisken som dukke opp rundt neste hjørne, et vell ta råvarer som a mor hell`n far kunne unne seg litt ta en gong i blænt. Tre unger før fylte 22 år, nybygd hus og husbanklån med åttitallsrenter, ga itte så mange muligheter tel å frotse i disken, men du verden så stort det var da det vart med hemat kjøtt innpakke i gråpapir. Så minnes je godt de blide damen, førr før i tia va det flere damer enn menn på Harby`n. Det var flere typer Eva`r ,som hadde hempermanent å opererte litt som morsfigurer. Mailen, Lydia, Maja å fler som je itte husse navnet på akkurat nå. Damer som gjorde inntrykk, da det itte var ælle damer som jobbe uttaførr hematte sitt den gongen…(plutselig følte je meg fryktelig gammal) Å je husse at dom bære va blide å hjelpsomme.

Kroneisen kåste fem kroner å det va itte så mange isslag å vælja mellom den gongen, fækk vi kroneis var liksom toppen ta lykke veldig nær. Butikken stengte klokka ett på lordager å midt i viku`n husse je itte, men je tru butikken stengte ved mæddastider.

På slutten ta barneskola vart Harby`n en slags møteplass. Peeng va ittno je var i besittelse ta, men da fækk je bekjennskap med «lån»… Vi ordne å vi styrte, kastbytte å la i mellom. Mulig je fortsatt skylde peeng å da håpe jeg det bli meldt fra snarest. Grunnen tel detti var at je å a Monica fra neri Smikkrud, som je vandre skolevegen hemat med hår bidige dag i seks år, vi hadde fått ferten ta Gullbrød. En sjokolade som var ganske stor, fylt med marsipan. Det gikk an å vælja mellom blå som hadde et mørkere sjokoladetrekk enn den raue. Detti var nok mitt fysste møte med «avhengighet»…Je bære måtte ha Gullbrød hår eneste dag. Detti resulterte i min fysste skikkelige vektøkning, tretten kilo førr å vara nøyaktig på et drøyt år. Fra å vara en pimpstilk, med briller, blondt hår med raue innslag, hadde je vørti det dom kælle «brei» over rævva. Ingen bitterhet tel dekk på Harby`n førr dessi kiloa her altså, det ha vørti mange flere etterpå, sjøl om je itte hæle å eta Gullbrød lenger. Skolevegen vart så uhorvelig mye stuttere etter å ha fått ti seg sjokoladen og da klarte vi å kåmmå øss helt borti Fløtlikrysset. Der stoppe vi å inntok resten ta dagens nistepakke før vi skiltes i krysset. Vi brukte fort ett par timer fra Næroset å hemat. Tre å en hælv kilometer fylt ta historier.

Må hoppe noen kvantesteg fra barneskole tel vaksenLinda. Åra i mellom var je i Moelven på ungddomsskola også vart det fløtting ut, førr å så kåmmå hemat. Nei førresten, je kjøpte mine æller fysste øl på Harby`n (tobakk å, den gongen visste jo itte dom heme at je røkte) Det var med litt skrekkblænda fryd jeg kunne ta førr meg ta slike vaksenvarer helt åleine. Svingte inn på parkeringsplassen i rau Ford Taunus fra 1977. Om je itte tæk helt feil tru je det sto HK på bærapåsån den gongen. Et av livet store øyeblikk.

Som nybakt mor no`on år seinere va Harby`n den eneste tenklige butikken å reise innom. Fysste butikktur, en stressfaktor je kænn ta å føle på enda. Je planla turen i flere daar, lagde morsmjølkserstatning å hadde ælt klart. Det kunne jo skje no på den laaange biltur`n fra toppen ta Jægerborgbakken ,som je bodde den gongen å helt oppi Næroset. Je husse tel og med å slags klær je hadde på meg, å klea tel poden var nøye plukke ut førr anledningen. Så va det å kåmmå inni butikken å finna ei slik vogn med plass tel babyer oppi, å få på denna sæla`n uten å virke helt ute ta konsept… Hele turen gjennom butikken gikk uten et eneste babyskrik og med ælle blide, omsorgsfulle mors og farsfigurer inne på butikken, visste je at detti var en fin arena å byne med, førr å kåmmå seg utat i verden. Trygt å hemkoselig!

Tru je kunne skrivi langt å lengi om detti, det berøre meg så sterkt. Et telbakeblikk de seksten siste åra, fra Lucky Næroset hadde sin spede start, ælle samtaler, samhøll, æll motstand å mye mye mer, ga meg muligheten tel å bli kjent med båd`n Aksel og a Anne Marie på en helt ny måte. Både som engasjerte sambygdinger, ildsjeler førr lokalsamfunnet sitt, å med sin eminente evne tel å favne det hele og store bildet. Det er kun store bankende hjerter som kænn få tel så mye som dekk har gjort uten å rope høgt, som gjør at vi andre får kjinne varmen som gir følelsen ta å kåmmå hemat. Tenkj å ælltid ha tid tel å tala ved folk uansett å mye det koke rundt, å gi et smil, løfte opp huggu å si hei. Det bety så uendelig mye!

Bjørn, du kjære Bjørn, du skulle egentlig ha fått ditt eget kapittel…Kongen ta service! Like blid å såmmå humor`n som ælle vi andre som ha opprinnelse i Havikflå`n. Bli ælltid i godt humør ta å hændle ve deg. Du ha hente musefeller, slips å andre remedier heme oppigjennom ti`n, da det ha vøri tomt i butikken, hell rett å slett itte ha vøri en del ta sortimentet. Ittno problem! Grunn tel at du har hølt ut så lenge å fortsatt høll deg så godt, ligg i godheten din. Den får du telbarsatt i stort månn. Du er et forbilde førr god arbesmoral, et medfødt servicetalent, å je er glad i deg!

Detti gjeld itte bære`n Bjørn. Med gode forbilder formes nye mors og farsfigurer som blir servicebærere på Harby`n i tia som kjæm. Unge fine folka som styre butikken med stø hånd å som er framtia. Noen nevnt, ingen glømt sjøl om dekk itte er navngitt her. Det er helheten som teller her. Miljøet som er skapt og møteplassen.

Dagen gamlebutikken stengte, klarte je itte å reise innom dekk. Je va oppriktig lei meg. Akkurat som je sørge litt. Som om en stor del ta livet mitt vart borte, ved ei dør som plutselig vart stengt. Der je kjinne lufta så godt, der je ællti treffe kjinnsfolk, der je kænn møte opp i både pysj å finstasen, der je kjinne hår en krik å krok, der je ser førr meg Eva`er og kaffekvenner, der je ha følt meg heme uansett å mye kaos det ellers måtte ha vøri. Harby`n = tilhørighet!

….Ætter å ha furte på sofaen i tre stengte daaer, uten å hændle på en ænna butikk. Så vakne je at i dag med en førrventning å en go`følelse. I dag åpne nybutikken å en ny epoke i Næroshistorien.

Nybutikken er utrulig fin, je fækk såmmå følelsen når je entre den splitter nye døra. Det lufte litt frement, å det såg litt frement ut…men det føltes heme!

Tusen takk førr tilhørighet, je kjinne meg stolt på deres vegne helt inni ryggmargen!

 

 

Reklamer

One Comment on “Harby`n itte bære dagligvare, men en følelse.”

  1. Kjære LInda. Dette var en bare helt utrolig koselig .Tusen, tusen takk! Dette skal vi ta vare på. Du er helt unik 🙂 Anne Marie og Aksel


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s