Harbyn itte bære dagligvare, men en følelse.

Fysst og fremst må jeg få gratulere så mye med ny butikk!Je kjæm telbarsatt tel den nye, men nå ska je gå noen skritt bakover. Min hukommelse er litt selektiv og noen gonger når je ska gjennfortælja hva som skjedde fra je va lita, kænn både interiør og tidsrammer avvike litt fra virkeligheten, men je prøver lell.

Klare itte å husse mitt æller fysste møte med Harbyn, men det som dukker opp er Riegel sjokolade. Blå og rau. Lufta av nykværne kaffe, nesten litt såmmå følelsen av den lufta som`n få på julekvæln. Nostalgi samle i ei kvenn. Husse godt je fækk lov tel å tømme kaffebønner oppi kvenna, og feste fast klypa tel påsån som skulle henge under, nesten eksotisk for ei jinte fra Ring.

Ferskvaredisken som dukke opp rundt neste hjørne, et vell av råvarer som a mor hell`n far kunne unne seg litt av en gong i blænt. Tre unger før fylte 22 år, nybygd hus og husbanklån med åttitallsrenter, ga itte så mange muligheter tel å frotse i disken, men du verden så stort det var da det vart med hemat kjøtt innpakke i gråpapir. Så minnes je godt de blide damen, for før i tida var det flere damer enn menn på Harbyn. Det var flere typer Eva`r ,som hadde hempermanent og opererte litt som morsfigurer. Mailen, Lydia, Maja og fler som je itte husser navnet på akkurat nå. Damer som gjorde inntrykk, da det itte var ælle damer som jobbe uttaførr hematte sitt den gongen. Å je husser at dom bære var blide og hjelpsomme. Kroneisen kåste fem kroner og det var itte så mange isslag å vælja mellom den gongen, fekk vi kroneis var liksom toppen av lykke veldig nær. Butikken stengte klokka ett på lordager og midt i viku`n husse je itte, men je trur butikken stengte ved mæddagstider.

På slutten ta barneskola vart Harbyn en slags møteplass. Peeng va ittno je var i besittelse av, men da fekk je bekjennskap med «lån»… Vi ordne og vi styrte, kastbytte og la i mellom. Mulig je fortsatt skylder peeng, og da håpe jeg det blir meldt fra snarest. Grunnen tel detti var at je og a Monica fra nedi Smikkrud, som je vandre skolevegen hemat med hår bidige dag i seks år, vi hadde fått ferten av Gullbrød. En sjokolade som var ganske stor, fylt med marsipan. Det gikk an å vælja mellom blå som hadde et mørkere sjokoladetrekk enn den raue. Detti var nok mitt fysste møte med «avhengighet»…Je bære måtte ha Gullbrød hår eneste dag. Detti resulterte i min fysste skikkelige vektøkning, tretten kilo for å vara nøyaktig på et drøyt år. Fra å vara en pimpstilk, med briller, blondt hår med raue innslag, hadde je vørti det dom kælle «brei» over rævva. Ingen bitterhet tel dekk på Harbyn for dessi kiloa her altså, det ha vørti mange flere etterpå, sjøl om je itte hæle å eta Gullbrød lenger. Skolevegen vart så uhorvelig mye stuttere etter å ha fått i seg sjokoladen og da klarte vi å kåmmå øss helt borti Fløtlikrysset. Der stoppe vi og inntok resten ta dagens nistepakke før vi skiltes i krysset. Vi brukte fort ett par timer fra Næroset å hemat. Tre og en halv kilometer fylt av historier.

Må hoppe noen kvantesteg fra barneskole tel vaksenLinda. Åra i mellom var je i Moelven på ungddomsskola også vart det fløtting ut, for å så kåmmå hemat. Nei førresten, je kjøpte mine æller fysste øl på Harbyn, tobakk og, den gongen visste jo itte dom heme at je røkte. Det var med litt skrekkblænda fryd jeg kunne ta for meg ta slike vaksenvarer helt åleine. Svingte inn på parkeringsplassen i rau Ford Taunus fra 1977. Om je itte tæk helt feil trur je det sto HK på bærapåsån den gongen. Et av livet store øyeblikk.

Som nybakt mor no`on år seinere va Harbyn den eneste tenklige butikken å reise innom. Fysste butikktur, en stressfaktor je kænn ta å føle på enda. Je planla turen i flere daar, lagde morsmjølkserstatning og hadde ælt klart. Det kunne jo skje noe på den laaange biltur`n fra toppen av Jægerborgbakken ,som je bodde den gongen og helt oppi Næroset. Je husser tel og med hva slags klær je hadde på meg, og klea tel poden var nøye plukke ut for anledningen. Så var det å kåmmå inni butikken å finna ei slik vogn med plass tel babyer oppi, å få på denna sæla`n uten å virke helt ute ta konsept. Hele turen gjennom butikken gikk uten et eneste babyskrik og med ælle blide, omsorgsfulle mors og farsfigurer inne på butikken, visste je at detti var en fin arena å byne med, for å kåmmå seg utat i verden. Trygt og hemkoselig!

Trur je kunne skrivi langt og lengi om detti, det berøre meg så sterkt. Et telbakeblikk de seksten siste åra, fra Lucky Næroset hadde sin spede start, ælle samtaler, samhøll, æll motstand og mye mye mer, ga meg muligheten tel å bli kjent med båd`n Aksel og a Anne Marie på en helt ny måte. Både som engasjerte sambygdinger, ildsjeler for lokalsamfunnet sitt, og med sin eminente evne tel å favne det hele og store bildet. Det er kun store bankende hjerter som kænn få tel så mye som dekk har gjort uten å rope høgt, som gjør at vi andre får kjinne varmen som gir følelsen av å kåmmå hemat. Tenkj å ælltid ha tid tel å tala ved folk uansett hvor mye det koker rundt, og gi et smil, løfte opp huggu og si hei. Det betyr så uendelig mye!

Bjørn, du kjære Bjørn, du skulle egentlig ha fått ditt eget kapittel. Kongen av service! Like blid og såmmå humor`n som ælle vi andre som har opprinnelse i Havikflå`n. Blir ælltid i godt humør av å hændle ved deg. Du har hente musefeller, slips og andre remedier heme oppigjennom ti`n, da det har vøri tomt i butikken, eller rett og slett itte har vøri en del av sortimentet. Ittno problem! Grunn tel at du har høldt ut så lenge og fortsatt høld deg så godt, ligg i godheten din. Den får du telbarsatt i stort monn. Du er et forbilde for god arbesmoral, et medfødt servicetalent, og je er glad i deg!

Detti gjeld itte bære`n Bjørn. Med gode forbilder formes nye mors og farsfigurer som blir servicebærere på Harbyn i tia som kjæm. Unge fine folka som styre butikken med stø hånd og som er framtia. Noen nevnt, ingen glømt sjøl om dekk itte er navngitt her. Det er helheten som teller her. Miljøet som er skapt og møteplassen. Dagen gamlebutikken stengte, klarte je itte å reise innom dekk. Je var oppriktig lei meg. Akkurat som je sørge litt. Som om en stor del ta livet mitt vart borte, ved ei dør som plutselig vart stengt. Der je kjinne lufta så godt, der je ælltid treffe kjinnsfolk, der je kænn møte opp i både pysj og finstasen, der je kjinne hår en krik og krok, der je ser for meg Eva`er og kaffekvenner, der je har følt meg heme uansett hvor mye kaos det ellers måtte ha vøri. Harbyn = tilhørighet!

….Ætter å ha furte på sofaen i tre stengte daaer, uten å hændle på en ænna butikk. Så vakne je at i dag med en forventning og en go`følelse. I dag åpner nybutikken og en ny epoke i Næroshistorien. Nybutikken er utrulig fin, je fekk såmmå følelsen når je entre den splitter nye døra. Det lufte litt frement, og det såg litt frement ut…men det føltes heme!

Tusen takk for tilhørighet, je kjinne meg stolt på deres vegne helt inni ryggmargen!