Å være for mye menneske.

Jeg har aldri hatt noe sterkt forhold til Ari Behn på hverken den ene eller den andre måten, men har registrert ofte at han har vært en som lett kunne harseleres med.

Det er fint å se at det mobiliseres etter en tragedie, men det har vi sett før. Hver gang faktisk. Og like etterpå er det glemt, og vi tror ikke lengre den lille sarkastiske kommentaren vi slenger ut, er av betydning. Det er den. Kanskje ikke for Ari eller andre som ikke hører det som blir sagt, men for de som sitter i rommet er det av betydning. Man blir plutselig vitne til en sjargong som sier noe uskrevet, om hva som er greit eller ikke er greit å være.Det er med en slik kommentar plutselig ikke greit å være, i Ari sitt tilfelle, pompøs, malerisk, poetisk, intens, drømmende og så mye mer. Da er du en porsjon for mye, for veldig mange. Jeg tror det ofte er misunnelse. Over at noen tør å være fri.

Jeg har kjent denne følelsen mange ganger i livet. Å være for mye. Følelsen som kommer når noen kommenterer noen annens væremåte i negativ forstand. Noe jeg kan kjenne meg igjen i, som gjør meg til den som er for mye. Sjelden er det direkte til meg. Jeg har etterstrebet å være meg selv så godt jeg kan i voksen alder. Å vise meg sårbar og fra alle sider. De som de fleste liker, men også de som ikke er så vanlig å vise frem. Uansett kan jeg føle meg en porsjon for mye i mange sammenhenger, og prøver å trekke meg tilbake, eller tilpasse meg det jeg tror er forventet.

Når man oppleves av andre som intens, blir man ofte ensom. Også i flokk. Også om man daglig får oppmuntringer og go’ ord.
Jeg vet ikke om Ari hadde overlevd selvom han fikk høre alle gode ordene mens han levde heller. Jeg tror det handler om hvordan vi daglig legger føringer ubevisst og bevisst om hvordan andre bør leve livene sine, eller være. Si gjerne høyt de fine tingene du ser i andre, men vær enda mer bevisst på de tingene du sier om andre, som er kristiske og dømmende. Det sitter kanskje noen i rommet som føler seg for mye, eller feil, av den «morsomme» kommentaren din.

Dette trigger noe grunnleggende smertefullt i meg. Og i mange andre.

Jeg orker ikke lese igjennom, eller filtrere.

Dette sitatet er fra Aris siste bok. ❤️

«Jeg er en noksagt. Jeg har alltid vært for intens. Full av ord og altfor mye kraft. Ute av balanse. Enten- eller. Taus og pågående. Blyg og skamløs. Jeg klarte ikke å holde igjen. Jeg lot det brenne».

Ari Behn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: